Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Viltvoksende solbær har et naturlig utbredelsesområde som viser at arten er godt tilpasset vårt klima. I kombinasjon med den karakteristiske smaken og det høge C-vitamininnholdet har dette gitt solbær en viktig plass i småhager over hele Norge. Kommersiell solbærproduksjon er derimot begrenset til Sør-Norge og særlig Østlandet. Solbær som råvare til industri og annen videreforedling blir høstet maskinelt og levert i bulk, og representerer den største verdien i solbærproduksjonen. Nylig har det også blitt etablert et norsk marked for håndplukkede solbær til friskkonsum, men produksjonen er foreløpig under utvikling. Produksjonsarealet i Norge totalt er ca 28 000 dekar. Strukturendringene i den norske solbærproduksjonen har omfattet en økt spesialisering med større investeringer og konsentrert risiko, som medfører at avlingsvariasjonene får store konsekvenser for den enkelte produsent. Klimaprognoser varsler mildere vintre, og dette vil påvirke vedaktige planteslag som solbær mht. knoppkvile (induksjon og bryting) og blomstringstidspunkt, og ytterligere øke risikoen for vårfrost. Næringen mangler kunnskap om hvilke egenskaper som bør vektlegges i de ulike dyrkingsområdene, og ønsker en metode for lettere å kunne identifisere genotyper som egner seg i ulike klima og dyrkingssystem (industri eller friskkonsum). Vi har derfor startet plantefysiologiske undersøkelser for ulike solbærsorter, og vil presentere en del resultater her (Sønsteby & Heide, 2011; Heide & Sønsteby, 2011). Forsøk med til sammen seks solbærsorter har blitt gjennomført i kontrollert klima for å undersøke effekten av temperatur (9, 12, 15, 18, 21 og 24°C) og daglengde (10, 14, 15, 16, 17, 18, 20 og 24 timer lys) på vegetativ vekst, vekststans, blomsterknoppdanning, knoppbryting og blomstring. Vekststans om høsten ble framskyndet av økende temperatur, og var tidligst ved 21 og 24°C. Sortene "Öjebyn" og "Kristin" var mest temperaturfølsomme, mens "Narve Viking" var minst påvirket av temperatur. Knoppbrytingen om våren ble forsinket med noen dager ved høg høsttemperatur, mens blomstringen var tidligst i planter fra midlere temperaturer. I tillegg ble det flere blomster og bær med økende høsttemperatur, med et optimum på 18 - 21°C. Vekststans og blomsterknoppdanning hos solbær påvirkes også av daglengden, og de undersøkte sortene hadde en kritisk daglengde for begge prosesser på 16 - 17 timer. Solbærplanta har en markert ungdomsfase, og trenger ca. 20 blad for å være i stand til å reagerer på klimafaktorene for å stoppe veksten og danne blomsterknopper. Våre undersøkelser viser at sorter som er foredlet fram i ulike klimasoner (Russland vs. Skottland), viser store kontraster i forhold til krav til temperatur og daglengde for vekst, vekststans og blomsterknoppdanning. Hovedkonklusjonen av disse undersøkelsene er at økt høsttemperatur ikke vil være noen ulempe for rik blomsterdanning og god kvileinduksjon hos solbær. Videre undersøkelser vil kunne identifisere hvilke sorter som er best tilpasset for dyrking i ulike klimaområder. Referanser Sønsteby, A. & Heide, O. M. 2011. Elevated autumn temperature promotes growth cessation and flower formation in black currant cultivars (Ribes nigrum L.). J. Hort. Sci. Biotech., (under trykking) Heide, O. M. & Sønsteby, A. 2011. Critical photoperiod for short day induction of flowering in black currant (Ribes nigrum L.). J. Hort. Sci. Biotech., (under trykking)
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Recent research on how the structure and physiological development of red raspberry (Rubus idaeus L.) plants are controlled by genotype and the climatic environment is reviewed. Some older work, specially on plant structure relations, is also included. Physiological differences between annual- and biennial-fruiting plant types are highlighted. One major difference is the different requirements for flower formation. While biennial-fruiting cultivars have an absolute low temperature (≤ approx. 15°C) requirement for floral initiation, annual-fruiting cultivars readily initiate floral primordia at temperatures as high as constant 30°C. Also, while biennial-fruiting cultivars are facultative short-day plants with a critical photoperiod of 15 h at intermediate temperatures, flowering is promoted by long photoperiods in at least some annual-fruiting cultivars. However, the essential difference that determines whether the shoot life-cycle becomes annual or biennial is that, in biennial-fruiting genotypes, floral initiation is linked to the induction of bud dormancy, whereas in annual-fruiting cultivars, floral initiation is followed by direct flower development. Although this is genetically determined, it is a plastic trait that is subject to modification by the environment. Thus, at low temperatures and short photoperiods, the majority of initiated buds do enter dormancy also in annual-fruiting cultivars, with tip-flowering as a result. Practical applications are discussed, and it is concluded that our present physiological knowledge-base provides excellent opportunities for manipulation of raspberry crops for out-of-season production and high yields. It also provides a firm platform for further exploration of the underlying molecular genetics of plant structures and response mechanisms.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tidligere forsøk med jordbær i kontrollert klima har vist at nitrogengjødsling før og under blomsterinitieringen kan gi tidligere og rikere blomstring i påfølgende sesong (Sønsteby m. fl. 2009). Den samme N-mengden tilført før blomsterdanningen hadde motsatt effekt, og forsinket og reduserte blomstringen. For nøyaktig tidfesting av innledningen på blomsterdanningen, og dermed riktig tidspunkt for gjødsling, ble parallelle felt med fire jordbærsorter etablert ved fem ulike lokaliteter fra sør til nord i Norge. For å fastlegge hvor lang tid det tar fra plantene eksponeres til kort dag (KD) til det kan observeres synlige anlegg til blomster i dissekerte kroner, ble det også gjort parallelle forsøk ved ulike temperaturer i klimarom (9, 12, 15, og 18 °C). Resultata viste at tidspunktet for blomsterdanningvarierte mye mellom sortene, men ble for alle sorter suksessivt forsinket ved økende breddegrad og høgde over havet, og ved avtakende temperatur i kontrollert klima. Hovedkonklusjonen av dette blir at tidspunktet for høstgjødsling må tilpasses såvel sort som geografisk lokalitet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hvordan vil den globale opvarmning og de milde efterår, vi har haft de senere år, påvirke dannelsen af blomster hos solbær? Det spørgsmål har norske forskere undersøgt i fem sorter: Öjebyn, Ben Tron, Kristin, Ben Hope og Narve Viking.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag