Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1991
Sammendrag
Videoen fra sommeren 1990 forteller med varme og lun humor hvordan vi tar vare på og bruker de gamle norske husdyra i dag. Vi får se vestlandsk fjordfe i frodig og bratt fjordlandskap og er med på sanking av villsau på øya Selbjørn i Austervoll. Jærhøna er etterkommere av den gamle norske landhøna og finnes i dag både som trivelig tunhøns og som levende genbank på Hvam i Akershus. Storfe lagres i genbank som nedfrossen sæd eller befrukta egg - såkalte embryo. Vi følger tapping av oksesæd og frysing av storfe-embryo. Et felles motiv for bevaring av de gamle husdyrrasene er at de er en viktig og levende del av vår kulturhistorie og at de representerer arvestoff - gener - som aldri kan gjenskapes dersom de går tapt ved at de gamle husdyra dør ut. I programmet blir dette motivet rikt illustrert ved at alle dyra er vist i sitt naturlige miljø samtidig som vi får se hvordan moderne reproduksjonsteknologi brukes på dyra for å ta vare på dem for våre etterkommere. I videoen besøker vi en gard i Jølster i Sunnfjord som alltid har hatt vestlandsk fjordfe. Her ser vi at fjordfeet og den gamle havnehagen kler hverandre svært godt. Havnehagen er bratt og ulendt, men liten og nett som fjordfeet er, så mestrer de utfordringene i terrenget uten vanskeligheter. I Kvammen i Førdefjorden har en familie hatt vestlandsk fjordfe i et par år nå, og familien regner med at det skal bli en lønnsom bedrift etterhvert som de får bygd opp en bra stamme. Ei fjord-ku melker ikke så mye som ei NRF-ku, men så eter hu heller ikke så mye. I Kvammen er det dessuten mye utmarksbeite som fjordfeet kan gjøre seg god nytte av. På Langvin Jordbruksskule i Innvik i Nordfjord har de også vestlandsk fjordfe. De har fått opprettet en bevaringsbesetning i samarbeid med Norsk Landbruksmuseum og Genressursutvalget for husdyr. Ved siden av å lære om den vanlige NRF-kua får skolens elever og bygdas framtidige bønder kjennskap til det storfeet som hørte til i distriktet fra gammelt av. I tillegg til å se kyr i vanlige fjøs, får vi se hvordan moderne reproduksjonteknikk brukes i arbeidet for å ta vare på det gamle norske storfeet. Dette består i tapping av okse-sæd på NRF sin oksestasjon Store Ree på Stange i Hedmark, og uttak og frysing av befrukta egg -såkalte embryo -i NRF sitt forsøksfjøs på Vevla Gård, også på Stange. Jærhøna, som er etterkommer av den gamle norske landhøna, får vi se som levende genbank på Hvam landbruksskole i Akershus, og som tunhøns på museet Gamle Hvam. Den levende genbanken har et par hundre jærhøns og -haner, og vi får se tapping og inseminering av jærhane-sæd. Til slutt går turen til øya Selbjørn i Austervoll hvor vi er med på sanking av villsau. Vi får se hvordan landskapet på øya og villsauen er preget av hverandre gjennom sameksistens i flere hundre år. Villsauen er ikke tam nok til å tappe sæd eller ta ut embryo av, så den tas vare på ved å være en lønnsom hobby for brukerne på Selbjørn. Videoprogrammet egner seg godt for miljøer som er interessert i husdyr, kulturlandskap eller bevaring av naturens biologiske mangfold. Produsert av SKAGERAKFILM på oppdrag av Norsk landbruksmuseum Filmen er laget med støtte fra: NKKMs FILM-OG VIDEOUTVALG NORSK KUL TUR RÅD LANDBRUKSSAMVIRKETS FELLESKONTOR AKERSHUS LANDBRUKSSELSKAP HEDMARK LANDBRUKSSELSKAP
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1990
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1989
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1987
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag