Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Sannsynligvis har mennesket alltid høstet og spist jordbær som vokser vilt, også i områdene rundt Middelhavet. At arten ikke ble kultivert før opp mot nyere tid kan nettopp skyldes at det har vært relativt enkelt å plukke den i naturen. Jordbæret ble sannsynligvis dyrket i greske og romerske hager allerede før Kristi fødsel, og det ble listet av Pliny (23-79 år etter kr.f.) som et naturlig produkt i Italia. I følge mytologien har jordbæret sin opprinnelse direkte fra Olympus. Det hadde seg slik at ved Adonis død gråt Venus mange tårer som når de falt på bakken, forandret seg til små røde hjerter - jordbæret! Dette er en atskillig mer romantisk opprinnelseshistorie enn om man sverger til Darwins vitenskapelige og sakelige versjon om artenes opprinnelse, som nok også gjelder jordbæret.
Forfattere
Steinar Dragland Ruth Mordal Svein SolbergSammendrag
Ulike plasttyper (PE svart, PE brun og LDPE hvit), vevd fibermatte (Uco Polyfiber, svart) og papirduk (Gropex, grå) ble undersøkt som jorddekke i flerårige urter som isop (Hyssopus officinalis), sitronmelisse (Melissa officinalis), kryddertimian (Thymus vulgaris) og purpursolhatt (Echinacea purpurea). Overvintring, avling, plantenes innhold av N, P, K, jordtemperatur og jordas innhold av mineral-N ble undersøkt. Undersøkelsen gir grunnlag for å anbefale bruk av svart eller brun plast til slike kulturer. Dette under forutsetning at plastrestene kan resirkuleres på tilfredsstillende måte. Papirduk gir ikke samme avling som mørk plast, og har dessuten for dårlig holdbarhet i felt. Vevd fibermatte fungerer bra, men faller dyrere enn plast i innkjøp uten at avling og overvintring bedres. Et reelt alternativ til mørk plast kan være nedbrytbare materialer basert på maisstivelse eller andre organiske stoffer. For å få maksimal varmeinnstråling, er det et poeng at mate- 10 S. Dragland, R. Mordal og S.Ø. Solberg / Grønn kunnskap 7 (18) Grønn kunnskap 2003 rialene er mørke. Mørke materialer gir en økning i jordtemperatur i løpet av sommeren og økt innhold av plantetilgjengelig nitrogen i jorda. Også urtenes innhold av kalium var klart høyest ved bruk av mørkt dekkemateriale i denne undersøkelsen.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Ved å sammenholde gjødsling, næringsopptak og skuddlengdevekst med observasjoner over avling og soppangrep i 11 bringebærsorter, er det satt opp en gjødselplan som balanserer tilførselen av næringsstoff i vekstsesongen. Gjødselplanen er et kompromiss mellom ulike krav til avling, vekst og fruktkvalitet og må justeres i forhold til sort og sted.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Ved å sammenholde gjødsling, næringsopptak og skuddlengdevekst med observasjoner over avling og soppangrep i 11 bringebærsorter, er det satt opp en gjødselplan som balanserer tilførselen av næringsstoff i vekstsesongen. Gjødselplanen er et kompromiss mellom ulike krav til avling, vekst og fruktkvalitet og må justeres i forhold til sort og sted.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Bruken av slam og kompost kan gi næring til juletreplantene, men også, ved rett bruk, redusere ugrasproblemene. Med planting av en million juletrær som mål i Rogaland, er dette bruksområdet svært interessant. IVAR , Pyntegrøntringen Norge og to juletreprodusenter har startet et prosjekt, med ORIO-programmet som en av finansieringskildene, for å undersøke virkningen av slam og kompost til juletrekulturer. I prosjektet er det lagt ut tre mengder slam og tre mengder kompost, enten blandet inn i jorda eller lagt som jorddekke. Kompost skal i noen rutet tilføres årlig, for å undersøke virkningen på ugras. Artikkelen er ment som informasjon ved starten av forsøksperioden (2003-2005).
Sammendrag
Forsøk med nye og tradisjonelle plantekvaliteter av seks arter til juletreproduksjon viste at andelen av planter som fremdeles var i live og godt etablerte høsten 2002, var størst for pluggplanter (Hp 150). Unntaket var serbergran, der barrotplanter (2/2) etablerte seg bedre enn pluggplanter. Ved starten av forsøket var barrotplanter omtrent like høye som pluggplantene, men barrotplantene hadde større stammediameter. Pluggplantene startet veksten raskest, men barrotplantene tok igjen pluggplantene etter tre vekstsesonger.
Sammendrag
Trær langs gater, veier, i parker og i tettstenære skoger blir utsatt for en rekke typer stress, som tildels er svært forskjellige fra det trær i skoger blir utsatte for. De ulike typene stress er nevnte i artikkelen og de kan fungere som et grunnlag for å bestemme hvilke utvalgskriterier en skal bruke. De grunnleggende egenskapene i trær er klimatilpasning, resistens mot sykdommer og skadedyr og stor fenotypisk plastisitet. Egenskaper knyttet til urbane områder er relatert til stress som skyldes sosiale forhold, for lite volum i vekstmassene, for liten plass til krona, jord- og luftforurensing, salt, vind og tørke. I tillegg er estetiske faktorer, vekstpotensial, vekstform og styrke mot brekkasje viktige utvalgskriterier. Prioriteringen mellom utvalgskriteriene er avhengig av hvor trærne er ment å brukes. Det bør legges stor vekt på å utvide artsmangfoldet av bytrær i de nordiske byene. Et målrettet utvalgsarbeid for trær til grøntarealer burde gjøres innenfor fire hovedgrupper av klimatyper, som er foreslått å være nordlig kyst- og innlandsklima og sørlig kyst- og innlandsklima. I artikkelen blir nytten av et bredt samarbeid i Norden om denne oppgaven diskutert.
Sammendrag
Skogforvalterne i de tre størst byene i Danmark, Finland, Norge og Sverige ble stilt 18 spørsmålom skoglige tkstdata, skogskjøtselspraksis, endringer i praksis gjennom de siste 30 år og lovmessige rammer for skogskjøtselen. Arealet dette omfattet ble begrenset til å ligge innenfor en sirkel med radius på 30 km fra bysentrum. Hensynet til rekreasjon og biologisk mangforld har ført til at forvaltningspraksis har endret seg de siste 30 år i alle byene undersøkt. I samme periode er det kommet til en rekke restriksjoner for skogeiendommer. Andelen skogsarealer drevet ved snauhogst og planting har gått sterkt tilbake og flatestørrelsene har gått tilbake. De største foryngelsesflatene er i dag 30 daa. Imidlertid er skogene rundt byene relativt unge. Selv om det er større fokus på biologisk mangfold og rekreasjon, finnes det lite kunnskap om hvordan folk opplever urørt skog og et ustrukturert skogsbilde. Slik kunnskap er imidlertid nødvendig for å skape attraktive rekreasjonsmiljøer.
Sammendrag
Det bør legges økt vekt på utvikling av vekstmasser som er tilpasset grøntanleggssektoren sine spesifikke ønsker og krav. I den sammenheng kan produkter basert på slam og kompost bli viktige. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike slam- og kompostprodukter, avhengig av hvordan de er produserte. Forutsigbar kvalitet fra parti til parti er også et viktig krav. Dette har konsekvenser for produktenes egnethet til grøntanlegg. Det er nødvendig med kunnskap om hvordan produktene skal blandes og anvendes for å gi et godt resultat. Det er tema det blir arbeidet med i et ORIO prosjekt som ble startet i 2002. I forsøkene, som ble startet våren 2002, ble slam og kompost tilført som jordinnblanding eller som jorddekke. Mengdene ble tilpasset, slik at henholdsvis 5, 10 og 15 kg nitrogen ble tilført per dekar. I tillegg ble det etablert referanseruter (kontroll) som ble tilført handelsgjødsel tilsvarende 5, 10 og 15 kg nitrogen per dekar. Slam og kompost ble blandet inn i jorda like før såing av gras og planting av busker og trær. Resultatene viser at det første året har vært større frigivelse av plantenæring enn det en hadde regnet med på forhånd. Imidlertid er det store forskjeller i innhold av næringsstoffer mellom de forskjellige typene slam. For å få et fullstendig bilde av hvordan busker og trær utnytter plantenæringen i slammet, er det nødvendig å undersøke virkningen over lengre tid.
Sammendrag
Trollhassel er en middels til stor busk og de rette sortene produserer rikelig med dekorative blomster fra januar til mars. Busken burde brukes mer, i alle fall i Sør-Norge. Oppskriften på produksjonen av greiner av trollhassel for snittvare er ennå ikke klar, men forsøk ved Planteforsk Særheim tyder på at dette kan være en interessant nisjeproduksjon.