Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Norsk genressurssenter
2010
Sammendrag
Skog og landskap lanserte sin nye kartklient Kilden rett før sommeren, og har allerede fått mange positive tilbakemeldinger. Kilden til arealinformasjon gir brukerne innsyn og kunnskap om arealressursene i Norge. I kartklienten finner man så godt som alle kartdata fra Skog og landskap samlet på ett nettsted.
Forfattere
Ingrid TengeSammendrag
Skog og landskap har fagansvaret for markslag. Det innebærer ikke bare ansvar for faglige definisjoner og standarder, men også ansvar for informasjon og kompetansestøtte. For noen år siden utviklet Skog og landskap et kurstilbud for kommunene som skulle i gang med gårdskartprosessen. Nå er mange kommuner over i en fase med kontinuerlig ajourføring av markslaget (AR5) og kurstilbudet må endres og tilpasses det behovet kommunene nå har. Denne artikkelen beskriver hvordan Skog og landskap tilbyr informasjon og kompetansestøtte på ulike måter og gjennom ulike kanaler.
Sammendrag
Vi har sju norske storferaser og seks av disse har så små populasjoner at de regnes som truet. Norsk genressurssenter har det siste året tatt et krafttak for å få et fullstendig manntall over disse seks rasene ved å oppgradere slektskapsdatabasen Kuregisteret i samarbeid med Geomatikkseksjonen ved Skog og landskap. Men hva er egentlig en norsk storferase?
2009
Forfattere
Tove Vaaje-KolstadSammendrag
Jordbruksarealet i Norge er begrenset, og det er et mål å redusere omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene. Årlig rapporterer kommunene gjennom KOSTRA (se under) hvor mye dyrkbar og dyrket jord som omdisponeres. Rapporteringen er mangelfull, og det er behov for gode data og verktøy for å bedre rapporteringen. Skog og landskap har utviklet en kartløsning som skal gjøre det lettere for kommunene å rapportere riktige arealtall.
2008
Sammendrag
Feltinstruksen inneholder retningslinjer, definisjoner og koder for jordsmonnkartlegginga ved Skog og landskap. Sammen med dokumentene "Norsk Referansesystem for jordsmonn" og "Seriedefinisjoner" utgjør den det skriftlige grunnlaget for feltarbeidet. Feltinstruksen bygger på tidligere retningslinjer for jordsmonnkartlegging og revideres jevnlig i tråd med endringer av klassifikasjonssystem og rutiner.
2007
Forfattere
Kjetil FadnesSammendrag
Dette dokumentet skal tene som dokumentasjon av produksjonslinje for jordsmonnkartlegging med felt-PC, og omfatter forarbeid, feltarbeid og etterarbeid fram til ferdig base. Program og teknologi er i stadig utvikling, og produksjonslinja vil endrast i takt med dette. Den digitale utgåva av dette dokumentet skal haldast løpande oppdatert. Ansvaret for oppdateringa ligg hjå seksjon for jordbruk. Papirutgåva av dokumentet vil gradvis gå ut på dato og etter kvart verte erstatta av ny versjon. Fordeling av oppgåver og ansvar refererer seg til organisering ved Skog og landskap pr. dato.
2006
Forfattere
Nina Sandok Joel Boaz Ragnhild Hoel Ingerid Angell-Petersen Tove Vaaje-Kolstad Svein Johan ReidSammendrag
Prosjektet har hatt som målsetning å gi en felles beskrivelse av et utvalg av partenes datasett for å vise hvordan disse kan gjøres tilgjengelig på Gårdskart på Internett (GPI). I prosjektet er det laget en testversjon av løsningen som viser partenes datasett sammen med de øvrige dataene for hver eiendom i gårdskartet. Prosjektets konklusjon er at alle miljøregistreringer fra de utvalgte datasettene, samt ”tilskuddsprioriterte” miljøregistreringer i de fylkene som ønsker dette i regionalt miljøprogram bør gjøres tilgjengelig i GPI, men at løsningen som viser alle miljøregistreringer bør prioriteres først sammen med brukerveiledning og informasjonsknapp for objektenes egenskaper.
Sammendrag
Vestfold er landets nest minste fylke, men har størst andel jordbruksareal i drift i forhold til totalarealet. Ved jordsmonnklassifi kasjon samles jordsmonnet i grupper eller enheter basert på forskjeller og likheter. Jordsmonn som tilhører samme gruppe eller enhet, vil derfor ha en rekke felles egenskaper. Klassifi kasjonen av jordsmonnet på dyrka mark i Vestfold er basert på World Reference Base for Soil Resources (WRB). Det er en tydelig sammenheng mellom klassifi kasjon, geologisk opphavsmateriale og terrengforhold. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i 4 jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn. 3/4 av jordbruksarealet utgjøres av WRB-gruppene Albeluvisols, Stagnosols og Cambisols, mens den siste fjerdedelen utgjøres av hele 9 andre grupper. Utbredelsen av de ulike WRB-gruppene framgår av oversiktskart i målestokk 1:400 000, samt regionvise kart i målestokk 1:50 000.
2003
Forfattere
Kjetil FadnesSammendrag
Fra og med 2003 innføres nytt klassifikasjonssystem for jordtyper. dette systemet bygger på WRB (World Reference Base for Soil Resources) og er tilrettelagt for bruk ved jordsmonnkartlegging i felt. Feltinstruksen er tilpasset det nye klassifikasjonssystemet som nå tas i bruk.