Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
En konsekvensutredning har blitt utført i forbindelse med et foreslått rorbuanlegg i Løkvika, Leirfjord kommune. Med bakgrunn i de registrerte vegetasjonstypene og viltregistreringene gis naturmiljøet i og ved Løkvika liten verdi (1,25). Omfanget av en eventuell utbygging av rorbuanlegget vurderes som middels negativt (-1). Ved å kombinere verdi og omfang vil dette medføre en liten negativ konsekvens (-) for naturmiljøet i og ved Løkvika. Avbøtende tiltak er ikke foreslått.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Tjueen myrlokaliteter ble kartlagt i Sømna kommune i 2008 av Bioforsk Nord, Tjøtta. De fleste av disse ble befart i to omganger, første gang den 24.-25. juni og deretter 7.-8. august. Ut i fra kriteriene i DNs håndbok 13 (2. utg. 2006) samt en lokal vurdering på kommunenivå ble hver myrlokalitet vurdert til å ha enten lav verdi (grønt lys for nydyrkning), middels verdi (gult lys for nydyrkning) eller høy verdi (rødt lys for nydyrkning) der man mener myrlokaliteten bør bevares. Tolv (57 %) av de 21 myrlokalitetene som ble undersøkt vurderes til å ha lav verdi, fem (24 %) vurderes til å ha middels verdi, mens 4 (19 %) av lokaliteten vurderes til å ha høy verdi.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Hundreogseks fuglearter er registrert i Lånan. Rundt 30 av disse hekker regelmessing i øyværet og de mest tallrike artene er ærfugl, gråmåke, svartbak, sildemåke, tjeld, steinskvett, skjærpiplerke og rødstilk. Sammenstilling av tidligere registreringer er grunnlaget for rapporten, supplert med en feltbefaring den 17. juni 2009. Denne undersøkelsen av fuglelivet i Lånan er et supplement til viltkartleggingen i Vega-skjærgården utført av viltkartlegger Ånen Munkejord i 2007.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
En konsekvensutreding er utført for en foreslått utfylling i Leiråa brakkvannsdelta, innerst i Tosenfjorden i Brønnøy kommune. Med bakgrunn i de registrerte vegetasjonstypene og viltregistreringene gis naturtypen brakkvannsdelta ved Borkamo liten verdi. Omfanget av en eventuell utfylling vurderes som stort negativt (-2). Ved å kombinere verdi og omfang vil dette medføre en middels negativ konsekvens (--) for naturmiljøet i og ved Leiråa brakkvannsdelta. Avbøtende tiltak er foreslått.
Sammendrag
Vi ser i dag en stadig økende interesse for tradisjonsrik og lokal mat både hos produsenter og forbrukere. Matproduksjonen i fjellet er basert på det lokale beitegrunnlaget og lokale tradisjoner. Denne formen for beitebruk kan bidra til produksjon av mat med merverdi i form av et åpent seterlandskap og et rikt plantemangfold, samt bygninger og ferdselsårer som holdes i stand.
Sammendrag
Introduksjonen av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. Norge har ratifisert Rio-konvensjonen om stans av tap av biologisk mangfold innen 2010, og har dermed også forpliktet seg til å redusere utbredelsen av fremmede arter. I 2007 utarbeidet Miljøverndepartementet en nasjonal strategi for tiltak mot fremmede arter . Rynkerose er en av artene som er i spredning og som utgjør en trussel i mange verneområder.
Sammendrag
Analysing forest history is crucial to understanding how shifting harvesting methods have different effects on forest landscape structure. Two main harvesting regimes in a Norwegian boreal forest landscape over a period of 150 years were detected by the study. A homogeneous impact regime resulting from selective logging changed the forest structure by logging the oldest and largest trees evenly throughout the forest, resulting in a homogeneous landscape structure. However, population growth in the 19th century led to a substantial increase in traditional subsistence forestry to obtain building materials, firewood, etc. The most intensive stage of this regime started in c.1860 when farmers began selling logging contracts to companies and timber traders. Despite this being termed a homogeneous landscape impact, the actual exploitation of the forest was strongly influenced by local factors such as the location of farms, summer farms, lakes, and rivers. Clear-cutting from the 1950s has resulted in a new heterogeneous impact regime, giving a landscape structure dominated by patches of even-aged stands. This regime still predominates. The analysis is based on a study of Nordli and the Sandøla drainage basin in Nord-Trøndelag. Such studies should give a better understanding of the interaction between natural ecological conditions in and human impact on boreal forest landscapes.
Sammendrag
Næringsrike veikanter langs dyrka mark inneholder ofte store og hurtigvoksende planter som hundekjeks, kveke og brennesle. Slike kanter bidrar effektivt med frø av uønska arter til dyrkamark og bidrar til å hemme sikten langs veien. For å hemme utviklingen av slike veikanter er det nødvendig med langsiktige slåttetiltak.
Sammendrag
Foredraget presenterer foreløpige resultater fra prosjektet "Kortreist mat med lokal identitet".
Sammendrag
Norsk landbruk har et stort potensial som foreløpig er lite utnyttet. Dette potensialet er knyttet til landbruksproduktenes lokale identitet og landbruksproduksjonens ”sekundærprodukter” i form av økosystemtjenester og andre fellesgoder.