2019
Sammendrag
AR5 er et heldekende, nasjonalt kartdatasett som beskriver arealressursene ut fra produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk. Datasettet skal primært dekke behov innen arealplanlegging, landbruksforvaltning, landbruksnæringer og lovforvaltning. Datasettet bygger på AR5 klassifikasjonssystem. Klassifikasjonen gir en inndeling av landarealet i polygoner som er beskrevet med et sett av verdier for egenskapene arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold. Hovedinndelinga er arealtype basert på kriterier for vegetasjon og kulturpåvirkning. Første versjon av datasettet ble avledet fra digitalt markslagskart (DMK), og dekket bare områdene som var omfattet av Økonomisk kartverk. For marginale områder er det definert en enkel utgave av AR5 der kun egenskapen arealtype er påkrevd å registrere. AR5 inngår i Felles KartdataBase (FKB) og forvaltes innen de samme organisatoriske ordningene som andre detaljerte kartdata. Datasettet skal holdes løpende à jour basert på opplysninger fra saksbehandling, synfaring eller flybilder.
Sammendrag
Jæren er en av de mest konsentrerte jordbruksregionene i landet. Samtidig opplever regionen sterk vekst i industri og folketall. Regionen har som følge av dette stått for den største nedbygginga av jordbruksareal de siste ti åra. Det er samtidig vanskelig å finne alternativer som kan kompensere for nedbygging av jordbruksareal. Rapporten gir en oversikt over jordbruksareal og dyrkbar jord i planområdet, og kvaliteter ved jordbrukets ressursgrunnlag i regionen. Rapporten gir også en oversikt over bruk av jordbruksarealene, omdisponering og nedbygging av jordbruksareal i regionen, og mulige kompenserende tiltak knyttet til dette.
Forfattere
Xiao Huang Höglind Mats Knut Bjørkelo Torben Christensen Kjetil Fadnes Teresa G. Bárcena Åsa Kasimir Leif Klemedtsson Bjørn Kløve Anders Lyngstad Mikhail Mastepanov Hannu Marttila Marcel van Oijen Peter Petros Ina Pohle Jagadeesh Yeluripati Hanna SilvennoinenSammendrag
Cultivated organic soils account for ∼7% of Norway’s agricultural land area, and they are estimated to be a significant source of greenhouse gas (GHG) emissions. The project ‘Climate smart management practices on Norwegian organic soils’ (MYR), commissioned by the Research Council of Norway (decision no. 281109), aims to evaluate GHG (e.g. carbon dioxide, methane and nitrous oxide) emissions and impacts on biomass productivity from three land use types (cultivated, abandoned and restored) on organic soils. At the cultivated sites, impacts of drainage depth and management intensity will be measured. We established experimental sites in Norway covering a broad range of climate and management regimes, which will produce observational data in high spatiotemporal resolution during 2019-2021. Using state-of-the-art modelling techniques, MYR aims to predict the potential GHG mitigation under different scenarios. Four models (BASGRA, DNDC, Coup and ECOSSE) will be further developed according to the soil properties, and then used independently in simulating biogeochemical processes and biomass dynamics in the different land uses. Robust parameterization schemes for each model will be based in the observational data from the project for both soil and crop combinations. Eventually, a multi-model ensemble prediction will be carried out to provide scenario analyses by 2030 and 2050. By integrating experimental results and modelling, the project aims at generating useful information for recommendations on environment-friendly use of Norwegian peatlands.
Forfattere
Xiao Huang Mats Höglind Knut Bjørkelo Torben Christensen Kjetil Fadnes Teresa G. Bárcena Åsa Kasimir Leif Klemedtsson Bjørn Kløve Anders Lyngstad Mikhail Mastepanov Hannu Marttila Marcel Van Oijen Peter Petros Ina Pohle Jagadeesh Yeluripati Hanna SilvennoinenSammendrag
Cultivated organic soils (7-8% of Norway’s agricultural land area) are economically important sources for forage production in some regions in Norway, but they are also ‘hot spots’ for greenhouse gas (GHG) emissions. The project ‘Climate smart management practices on Norwegian organic soils’ (MYR; funded by the Research Council of Norway, decision no. 281109) will evaluate how water table management and the intensity of other management practices (i.e. tillage and fertilization intensity) affects both GHG emissions and forage’s quality & production. The overall aim of MYR is to generate useful information for recommendations on climate-friendly management of Norwegian peatlands for both policy makers and farmers. For this project, we established two experimental sites on Norwegian peatlands for grass cultivation, of which one in Northern (subarctic, continental climate) and another in Southern (temperate, coastal climate) Norway. Both sites have a water table level (WTL) gradient ranging from low to high. In order to explore the effects of management practices, controlled trials with different fertilization strategies and tillage intensity will be conducted at these sites with WTL gradients considered. Meanwhile, GHG emissions (including carbon dioxide, methane and nitrous oxide), crop-related observations (e.g. phenology, production), and hydrological conditions (e.g. soil moisture, WTL dynamics) will be monitored with high spatiotemporal resolution along the WTL gradients during 2019-2021. Besides, MYR aims at predicting potential GHG mitigation under different scenarios by using state-of-the-art modelling techniques. Four models (BASGRA, Coup, DNDC and ECOSSE), with strengths in predicting grass growth, hydrological processes, soil nitrification-denitrification and carbon decomposition, respectively, will be further developed according to the soil properties. Then these models will be used independently to simulate biogeochemical and agroecological processes in our experimental fields. Robust parameterization schemes will be based on the observational data for both soil and crop combinations. Eventually, a multi-model ensemble prediction will be carried out to provide scenario analyses by 2030 and 2050. We will couple these process-based models with optimization algorithm to explore the potential reduction in GHG emissions with consideration of production sustenance, and upscale our assessment to regional level.
Sammendrag
I 2014 ble den offentlige forvaltningen av reindriften omorganisert. Områdestyrene ble avviklet og oppgavene overfør til Fylkesmannen. Områdekontorene ble samtidig en del av fylkesmannsembetene. Dette har gitt økt effektivitet i behandling av plansaker. Forvaltningsstrukturen fremstår nå som tydeligere for kommunene og annen offentlig virksomhet, men som mindre tydelig for reindriftsnæringa. Omorganiseringen ser også ut til å ha gitt den offentlige forvaltningen av reindriften økt legitimitet i samfunnet for øvrig. Det er imidlertid utfordringer knyttet til å opprettholde dialog med reindriftsnæringa og sikre medvirkning i forvaltningsprosessene.....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2018
Forfattere
Anja Pangård AhlstrømSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tove Vaaje-KolstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingrid TengeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingrid TengeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag