Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1995
Forfattere
Stein MagnesenSammendrag
Denne rapporten behandler resultater fra fem proveniensforsøk med nobeledelgran anlagt på Vestlandet og Sørlandet i perioden 1976 til 1984. Forsøksmaterialet omfatter til sammen 29 frøpartier. Av disse er 20 partier samlet inn gjennom internasjonalt samarbeid (IUFRO), og de øvrige 9 handelsfrø. Overleving på feltene varierte fra 37 til 78%, og den alt overveiende del av avgangen skjedde i løpet av de første årene etter planting. Frostskader er bare registrert i ett felt, der vinterfrost rammet både nåler og knopper. Sikre proveniensforskjeller kunne bare påvises for nåleskadene, som forøvrig hadde en tendens til å avta med proveniensens økende høyde over havet. Skader etter hjortedyr ble observert i alle forsøksfeltene, bortsett fra ett felt som var utstyrt med hjortegjerde. Proveniensen så ikke ut til å ha hatt noen betydning for skadene. For høydevekst er det påvist signifikante forskjeller mellom provenienser, og det er en klar tendens til større vekstkraft med økende breddegrad på opprinnelsesstedet. Best vekst hadde provenienser fra den nordlige delen av utbredelsesområdet i Cascadefjellene i Washington. Effekt av høydelaget kunne ikke påvises i noen av forsøkene. På samtlige felt endret proveniensrekkefølgen seg til dels sterkt i løpet av forsøksperioden. Et gjennomgående trekk var at nordlige provenienser forbedret sin stilling på bekostning av sørlige. Forsøksresultatene viser ingen proveniensbetingete ulikheter i overleving, og det ser heller ikke ut til å være noen klar geografisk variasjon i treslagets frostherdighet. Resultatene tyder likevel på at en for norske forhold bør velge provenienser fra den nordlige delen av Washington. Forsøksresultatene indikerer også at det er fornuftig å beholde den gamle regelen om at nobeledelgrana bør være fra høydelag over ca. 900 m o.h. Forsøkene har også vist at trær av nobeledelgran som vokser på mindre næringsrik jord, lett blir spinkle og får korte nåler. For pyntegrøntproduksjon, der barkvaliteten er avgjørende, bør en derfor bare bruke treslaget på arealer med gode jordbunnsforhold. I distrikter med mye hjort kan det være helt nødvendig med inngjerding av plantefeltene for å få et vellykket resultat. Nobeledelgran passer best i de vintermilde og nedbørrike strøk av Sør-Norge, og er tidligere anbefalt brukt i høydelag 1 til 3 i skogbrukets sankeområder D, F, G, H, I, og J. Verken de nærværende eller andre nyere forsøksresultater gir grunnlag for å endre denne anbefalingen.
Forfattere
Gunnar OgnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik FramstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik Christiansen Alan A. BerrymanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kåre Olav VennSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik Christiansen N.S. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sverre SkoklefaldSammendrag
Hensikten med undersøkelsen var å registrere foryngelsesresultatet i frøtrestillinger av furu under varierende forhold, særlig med hensyn til gjenvekstens tetthet og høydeutvikling. En analyse av frøtrærnes diametertilvekst i brysthøyde, før og etter foryngelseshogstene inngår også i undersøkelsen. Undersøkelsen omfatter i alt 16 frøtrestillinger med 7 i lavskog, 3 i røsslyng-blokkebærskog, 5 i bærlyngskog og ett i blåbærskog. Frøtreantallet varierte fra 20-128 pr. ha, og høyde over havet fra 150-850 m. Ni av feltene var markberedte, 1-10 vegetasjonsperioder etter foryngelseshogstene. Registreringen ble utført 6-24 vegetasjonsperioder etter frøtrestillingshogstene. Humustykkelsen varierte da fra 2.4-3.4 cm i lavskog, 2.8-4.4 cm i bærlyngskog og 5.7-7.1 cm i røsslyng-blokkebærskog. Blant felter som ikke ble markberedt, hadde det høyestliggende (lavskog, 850 m o.h.) kun 550 planter pr. ha med nullruteprosent 82 ved registreringen 24 vegetasjonsperioder etter foryngelseshogsten. De øvrige, ikke markberedte felt (3 i lavskog, 2 i røsslyng-blokkebærskog og 1 i blåbærskog) lå i klimatisk gunstige områder (150-330 m o.h.). Seks til 16 vegetasjonsperioder etter hogst varierte nullruteprosenten fra 2 til 26 og planteantallet fra 5360 til 26380 pr. ha. Samtlige 5 felt i bærlyngskog (200-540 m o.h.) var markberedt. Fem til 8 vegetasjonsperioder etter markberedning varierte nullruteprosenten fra 6 til 18 og planteantallet fra 12480 til 23480 pr. ha. To av disse feltene ble markberedt hhv. 8 og 10 vegetasjonsperioder etter frøtrestillingshogstene. Markberedning i lavskog (320-550 m o.h.) gav dårligst resultat. Seks til 9 vegetasjonsperioder etter markberedning varierte nullruteprosenten fra 49-54 og planteantallet fra 2450 til 4130 pr. ha. Etter hvert vil trolig nullruteprosenten synke, bl.a. fordi gjengroing av markberedningsflekker skjer langsomt på denne vegetasjonstypen. Bartreplantenes høydespredning var stor for samtlige felts vedkommende, antagelig som følge av varierende innslag med forhåndsgjenvekst og flere frøår i foryngelsesperioden, men også fordi planter av samme alder har ulike vekstvilkår. Både økende frøtreantall og stigende høyde over havet reduserer furuplantenes høydevekst, men materialet gav ikke grunnlag for å estimere effekten av disse faktorer. På høytliggende markberedte felter (480-550 m o.h.) var imidlertid høydeveksten svært beskjeden i startfasen på næringsfattig mark (lavskog og røsslyng-blokkebærskog). Plantehøyder på ca. 25-35 cm ble først nådd etter 8 vegetasjonsperioder, selv i glisne frøtrestillinger (26 trær pr. ha). Særlig i lavskog reduseres furuplantenes vekst i frøtrærnes nærmeste omgivelser. Med økende avstand vokste plantene raskere, og høydeforskjellen mellom planter i ulike avstander økte med tiden. Etter foryngelseshogstene økte frøtrærnes årlige diametertilvekst med 100% eller mer i 11 av 16 frøtrestillinger. Selv etter 15-16 år var årlig tilvekst større enn i en 20-årsperiode før hogst.