Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Sammendrag

Kvann er den eneste grønnsaken som er av nordisk opprinnelse, og den eneste krydder-/medisinplanten som vi med sikkerhet kan si er kommet inn i verdenshandelen fra Norge. Store mengder kvann ble eksportert på 1500-1600 tallet, mens det de siste to hundre år har vært import av kvann til Norge. I denne litteraturoversikten blir det gitt opplysninger om kvannplanten og om dyrkingen av kvann. Frøformering er vanlig men krever kjennskap til krav om kuldebehandling. Planten er viltvoksende høgt til fjells og langt nord, men når vi dyrker den kan det oppstå problem med skadedyr. Alle delene på planten kan brukes, og produktmulighetene er store. Det største markedet har trolig eterisk olje fra røttene, men importen til Norge består av frø og tørkede røtter til smaksetting av drikkevarer. Kandisert kvann og kvann som grønnsak i salater kan også være aktuelt. Litteraturoversikten har henvisninger til mer enn 70 artikler og forsøksmeldinger om kvann, slik at det er mulig å finne enda flere interessante opplysninger om vår egen grønnsak- og krydderplante.

Til dokument

Sammendrag

Stammekvisting er behandling av enkelttrær for å bedre virkeskvaliteten, og prinsippet er at greinene på den nederste delen av stammen fjernes i relativt ung alder. Furu anses som det best egnede treslag for stammekvisting. Resultatet er avhengig av det grunnlaget som er lagt. For at stammekvisting skal gi et godt økonomisk resultat, er det viktig at arbeidet utføres omsorgsfullt og nøyaktig. Tidsforbruk og kvaliteten av kvistingsarbeidet er viktige faktorer ved stamme-kvisting. Et sentralt spørsmål er om det er vesentlige forskjeller på kvistingsutstyr hva angår forannevnte. Hensikten med den foreliggende undersøkelsen var å undersøke tidsforbruket og kvaliteten av kvistingsarbeidet ved stammekvisting av furu med forskjellig kvistings-utstyr. Manuelt- og motormanuelt kvistingsutstyr ble testet.

Sammendrag

Artikkelen tar for seg kystlyngheia si historie. Kystlyngheia hadde tidlegare ei viktig rolle i kystlandbruket, og gav beite til husdyra, røsslyng til vinterfôr og torv til strø og brensel. Røsslyngen sin næringsverdi er sterkt knytt opp mot alder og utviklingsstadium, og det var derfor vanleg å svi lyngen med jamne mellomrom. Aktiv skjøtsel er også naudsynt om ein ønskjer å ta vare på plante- og dyrelivet i kystlyngheia. Manglande skjøtsel er i dag den viktigaste trusselen mot lynghei i Norge, og store deler av kystlyngheiane er derfor prega av aldrande lyng og gjengroing.