Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roar Linjordet Carl-Einar AmundsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl-Einar AmundsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Kort orientering om sharkavirus - spredning, symptomer og skade
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Kompost frå våtorganisk avfall omdanna i reaktor har vorte prøvd i ulike mengder og modningsgrader i feltforsøk med eple og jordbær ved Planteforsk Ullensvang. Fersk kompost vart lagt i trerekkja i ei stripe på 1 m under epletre i 5, 10 og 15 cm tjukt lag som svarar til om lag 5, 10 og 15 tonn kompost pr. daa. Året etter vart forsøksrutene delte i to og ein halvparten fekk same handsaminga som året føre med ny tilføring av kompost. Eit dekke med 10 cm fersk kompost i frukttrerekkja hemma oppspiring av frøugras i ein vekstsesong. Komposten frigav lite av dei lettløyseleg minerala kalium, fosfor, magnesium og kalsium til jorda første vekstsesongen. Men nitrogenet vart frigjort og teke opp i trea proporsjonalt med mengda av kompost tilført. Ny tilføring av kompost andre året førte til markert auke i jordreaksjonen og dei lettløyselege næringsemna i jorda, men ikkje til auka opptak i plantene. I eit nytt feltforsøk vart ei mengd på 2,8 og 8 tonn kompost pr. daa av både fersk og mogen kompost lagt ut i planterekkja til etablerte epletre av sorten Gravenstein. Fersk kompost verka mest spirehemmande på ugraset første året. Tilføring av ulike kompostmengder påverka lite fruktkvaliteten. Tilføring av størst mengd med kompost frigav lettløyseleg kalium, kalsium og fosfor til jorda og heva pH andre året. Det vart frigjeve lite nitrogen til jorda. Opptaket av ulike næringsemna i trea var lite påverka av ulike mogningsgrader og mengder. I eit feltforsøk med jordbærsorten Korona vart det tilført 5, 10 og 15 tonn pr. daa med fersk og mogen kompost føre planting. Store kompostmengder iblanda i jorda hjå jordbær hemma planteveksten etter planting og jordoverflata og planter vart dekte med soppvekst. Verknad var størst av den ferske og dei største mengdene med kompost. Ulike mengder med fersk og mogen kompost reduserte jordbæravlinga første avlingsåret, men ikkje det andre då avlinga var generelt høg. Bærstorleiken var lite påverka første året, men var større i dei komposthandsama rutene året etter. Begge åra var roteprosenten for høg og då særleg der det var kompost. Det vart ikkje påvist auka opptak av ulike tungmetall i bær som vaks i kompostblanda jord første avlingsåret. Komposten heva pH i jorda og innhaldet av lettløyseleg kalsium, kalium og fosfor i jorda, men lite av magnesium. Nitrogeninnhaldet i jorda var lite påverka verken av modningsgrad og mengder av kompost. Kompost iblanda i jorda førte til at jordbærplantene auka opptaket av nitrogen og kalium, men mindre med fosfor, kalsium og magnesium. Opptaket var proporsjonalt med tilført kompostmengd.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Denne artikkelen gjer greie for ulike dekkesystem på marknaden for å hindra sprekking av fruktene hjå søtkirsebær
Sammendrag
Due to a late harvesting season compared to that found in other European countries, the sweet cherry industry in Norway is now expanding, aiming for export markets. Cultivars producing high quality fruit that ripen late (late July and throughout August) and that are suitable to grow in high density production systems are sought. In addition, early ripening cultivars are sought for local marketing in early and middle July. Testing cultivars and advanced selections has been carried out at Ullensvang Research Centre since 1959. During the last 6 years, approximately 130 cultivars and advanced selections have been included in the testing program. Important parameters like fruit size, fruit firmness, low fruit cracking, high and precocious yield, fresh appearance and good flavour are evaluated. Based on the results from this testing program, the following cultivars are currently recommended: a) for early season: `Burlat", `Moreau" and `Merchant", b) for mid-season: `Giorgia", `Chelan", `Samba", `Techlovan" and `Van", c) for late season: `Lapins", `Kordia", `Regina" and `Sweetheart".
Sammendrag
Some high density sweet cherry orchards in Norway suffer from decay of trees resulting in death or reduced vigour of trees. A survey has been conducted monitoring healthy and infected trees from several orchards. The nutritional statuses of the soil and in the trees were in general in accordance with general accommodation. Different species of root nematodes were identified with levels above the damage of thresholds. Neither insects, diseases, bacterials nor virus were registered as the main reason for this dieback. However, differences between cultivars and rootstocks sensitivity were observed. In order to investigate this cherry tree decay further, new field trials were established in 2001 with trees of the cultivars Van and Kristin grafted on the two rootstocks Prunus avium seedling and Colt and trained as a central leader trees. Two parallel trials were planted; one in the soil of on old cherry orchard and the other in the soil from agricultural land where no fruit production has been conducted in advance. During the first years significant larger annual vegetative growth measured as trunk cross sectional area and annual shoot growth were registered from the trees growing in the agricultural soil. In the replanted cherry soil, trees grafted on the rootstock Colt grew more vigorously than the seedling rootstock based on leaf areas and shoot growth measurements. The first significant crop is expected in 2005.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Ei feltforsøk med intensive plantesystem med plommesortane `Edda", "Opal" og "Mallard" (Prunus domestica L.) poda på grunnstamma St. Julien A vart planta i 1993 ved Bioforsk Ullensvang. Fire ulike plantesystem (vertikal akse, fri spindel, hekk og Y-forma og tre plantetettleikar (0.5, 1.0, 1.5 x 4 m ) for dei Y- og hekk- forma trea og 2.0 x 4 m for dei to andre treformene vart prøvde. Trea hadde god tilvekst med tidleg avling. Stammearealet på trea auka proporsjonalt med planteavstanden og avlinga med plantetettleiken. Etter ni år var avlinga størt hjå dei Y-forma trea med tettaste planteavstand. Det var ikkje funne skilnad i fruktstorleiken hjå dei ulike soratene mellom dei ulike treformene eller plantetettleikane. Innhaldet av oppløyst tørrstoff i fruktene var generelt høgt. Sorten "Opal " hadde dei minste fruktene og lågare innhald av oppløyst tørrstoff enn dei andre sortane.