Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Geir Wæhler GustavsenSammendrag
Mange sykdommer er relatert til kostholdet. Forekomsten av overvekt, hjertekarsykdommer, enkelte kreftsykdommer og diabetes kan påvirkes ved hjelp av matvareforbruket. Dette notatet tar for seg hva som er skrevet i internasjonal vitenskapelig litteratur om etterspørsel etter matvarer som er spesielt sunne, som frukt og grønnsaker, og matvarer som er spesielt usunne, som brus, snacks, godterier og gatekjøkkenmat. Det er særlig søkt etter artikler som omhandler virkemidler og kvantitative effekter på etterspørselen av priser, inntekter og informasjon. Et stort forbruk av usunne matvarer kan sees på som en eksternalitet i forbruket. Det vil si at i forbruket av usunne matvarer er det faktorer som aktørene ikke tar hensyn til men som påvirker den økonomiske tilpasningen. Et stort forbruk av usunne matvarer kan føre til høyere kostnader for samfunnet både i form av økte helseutgifter, men også lavere produktivitet. Dette er faktorer som produsenter og forbrukere ikke betaler for selv og dette medfører at prisene på slike produkter er for lave. De økonomiske kostnadene på grunn av helseproblemer relatert til ernæring er beregnet til flere hundre millioner US$ i USA (se tabell 4.1). For å påvirke folks forbruk av matvarer kan både reguleringer, avgifter og subsidier og informasjon brukes. Inntektsoverføringer for å påvirke matvareforbruket er både dyrt og lite målrettet. I mange stater i USA er det særavgifter på varer som er spesielt usunne, og da spesielt brus, snacks og godterier (se tabell 6.1). Men mange avgifter har blitt avskaffet på grunn av lobbyvirksomhet (se tabell 6.2). Hvordan avgifter påvirker etterspørselen etter ulike varer kan beregnes ved hjelp av priselastisiteter. En egenpriselastisitet til en vare forteller oss forventet endring i etterspørselen etter denne varen når prisen endres med én prosent, og alt annet er uendret. Egenpriselastisiteter på frukt og grønnsaker som er relevante for norske forhold ligger på mellom 0,4 og 0,8. Det vil si at ved en 10 prosents nedgang i prisen på frukt og grønnsaker er det totale forbruket forventet å stige med mellom 4 og 8 prosent, alt annet likt. For brus og saft ligger egenpriselastisiteter som er relevante for norske forhold på mellom –0,6 og –1,0. For etterspørselen etter gatekjøkkenmat er det gjort svært lite arbeid. Det er mer vanlig å estimere etterspørselen etter gruppen «food away from home» som omfatter både utgifter til restaurant, kafé, kafeteria, men også gatekjøkkenmat. Bare i et tilfelle er det funnet priselastisiteter for «fast food». Her ble det beregnet at amerikanske forbrukere ville øke sitt forbruk av gatekjøkkenmat med 18 prosent hvis prisene gikk ned med 10 prosent, alt annet likt. På snacks og godterier er det omtrent ikke gjort noe i internasjonal vitenskapelig litteratur. […]
Forfattere
Ane Margrethe LyngSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vitenskapelig bok av Landbruksuniversitetet i Wroclaw " Monografi serie
2004
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med utgangspunkt i de meterologiske målingene på værstasjonen til Planteforsk Landvik i Grimstad gir artikkelen en oversikt over været i 2003. Målingene viste at årsmiddeltemperaturen for 2003 var 7.7oC. Dette er 0.8oC over normalen på 6.9oC, og dermed det sjuende varmeste året siden målingene starta i på Landvik i 1957. Bare månedene januar, mai og oktober hadde middeltemperatur under normalen. De resterende ni månedene var varmere enn normalt. I løpet av året 2003 kom det totalt 1100 mm nedbør. Dette er elleve prosent mindre enn årsnormalen på 1230 mm.
Forfattere
Petter Nilsen Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Fjellstad Oskar Puschmann Wenche Dramstad Gunnar Engan Svein Johan Reid Jogeir N. StoklandSammendrag
NIJOS driver et nasjonalt program for registrering av tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap. Programmet er basert på kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen skal gjentas hvert femte år. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer resultater fra Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, og Sør-Trøndelag.
Forfattere
Wendy Fjellstad Oskar Puschmann Wenche Dramstad Gunnar Engan Svein Johan Reid Jogeir N. StoklandSammendrag
NIJOS driver et nasjonalt program for registrering av tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap. Programmet er basert på kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen skal gjentas hvert femte år. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer resultater fra Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland.
Forfattere
Gunnar EnganSammendrag
Denne rapporten er første trykte utgave av 3Q Instruks for flybildetolking. Den har foreligget som internt dokument siden 1998. Instruksen gir detaljerte regler for avgrensing og figurering av areal, linjeelement og punktobjekt som tolkes fra flybilder i målestokk 1:12.500 på 1 km² store 3Q-flater i jordbrukets kulturlandskap. Arealklassifikasjonen er bygd opp hierarkisk, med 3 nivå. I alt er 94 ulike arealtyper definert på nivå 3.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Klaus Mittenzwei Maria Loureiro Wenche Dramstad Wendy Fjellstad Ola Flaten Arnt Kristian Gjertsen Sjur Spildo PrestegardSammendrag
The level of support to Norwegian agriculture is partly justified with reference to agriculture’s multifunctionality. The concept of multifunctionality involves the provision of so-called “public goods» by agriculture, in addition to the production of food and fibre. Examples of these public goods include cultural landscape, biodiversity, ecological functions, cultural heritage, the viability of rural areas, and food security. The overall aim of the research project “Operationalization of multifunctionality using the CAPRI modeling system» is to study the effects of policy instruments on agriculture’s multifunctionality by defining quantitative indicators for selected elements of agriculture’s multifunctionality that can be implemented in the agricultural sector model CAPRI. This working paper takes a first step towards the appropriate regionalization when multifunctionality is concerned. The current regionalization of the CAPRI model is at the county level. This approach fails when multifunctionality is concerned, because many issues of multifunctionaliy (e.g., cultural landscape aspects) are independent of administrative borders at that level. As the aim of the overall project is to study the effects of policy instruments on agriculture’s multifunctionality, it is important to design regions within the CAPRI model that to a greater extent exhibit similar characteristics with respect to aspects of agriculture’s multifunctionality. Accordingly, it is reasonable to assume that policy changes will have quite similar effects on the multifunctionality indicators within each of these CAPRI regions. This task has been addressed by performing a cluster analysis by which Norwegian municipalities have been grouped with respect to their performance on variables that are expected to describe different aspects of the multifunctionality of agriculture. This information will then later on be used to regionalize the CAPRI model accordingly. […]