Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Arnt Kristian GjertsenSammendrag
Dokumentet inneholder arealressurskart og statistikk over skogarealet i Eidskog kommune. Inventeringsmetoden er basert på Landsskogtakseringens prøveflater, Digitalt markslagskart (DMK) og satellittbilde. DMK brukes for å lage ei skogmaske for kommunen og et bonitetskart. Bildet kalibreres mot prøveflatene og deretter blir alle bildepikslene innenfor området skogmaska dekker sammenlignet med alle prøveflatene i et stort geografisk område som er mye større enn kommunen. For hver piksel blir de mest like prøveflatene plukket ut; dette blir gjort for alle pikslene i skogmaska. Deretter kan både kart og statistikk beregnes basert på denne informasjonen. Bruksområdene spenner fra rapportering mot internasjonale organer som OECD og FN, forskning og undervisning til forvaltning av skogressursene i kommuner og fylker. SAT-SKOG kommunerapport
Forfattere
Arnt Kristian GjertsenSammendrag
Dokumentet inneholder arealressurskart og statistikk over skogarealet i Eidsvoll kommune. Inventeringsmetoden er basert på Landsskogtakseringens prøveflater, Digitalt markslagskart (DMK) og satellittbilde. DMK brukes for å lage ei skogmaske for kommunen og et bonitetskart. Bildet kalibreres mot prøveflatene og deretter blir alle bildepikslene innenfor området skogmaska dekker sammenlignet med alle prøveflatene i et stort geografisk område som er mye større enn kommunen. For hver piksel blir de mest like prøveflatene plukket ut; dette blir gjort for alle pikslene i skogmaska. Deretter kan både kart og statistikk beregnes basert på denne informasjonen. Bruksområdene spenner fra rapportering mot internasjonale organer som OECD og FN, forskning og undervisning til forvaltning av skogressursene i kommuner og fylker. SAT-SKOG kommunerapport
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Taksering av elgbeitene i området Sørnes etter metoden overvåkningstakst våren 2005 viste at elgens diett i hovedsak bestod av rogn, osp, selje, vier, bjørk og einer. Rogn, osp og selje utgjør 76 % av den årlige beiteproduksjonen i området. Takseringen viste at 75 % av den årlige kvistproduksjonen av artene rogn, osp og selje har blitt beitet sist vinter. Dette betyr at for disse artene har beitingen vært så hard at det på lang sikt går ut over den årlige beiteproduksjonen. Vinterstammen av elg bør ikke økes utover dagens nivå.
Forfattere
O. NordalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. Johansen Richard MeadowSammendrag
I 1999-2000 ble pupper av stor og lita kålflue samlet om høsten fra ni lokaliteter i Norge (58-70 ºN). Etter vinterlagring studerte vi klekking i klimarom ved 18 ºC. For lita kålflue var klekketida (50 prosent klekking) 11-12 dager og klekkeperioden (tid mellom 10 og 90 prosent klekking) 2-4 dager. Disse resultatene indikerte bare tidligklekkende og ensartede lokale populasjoner av denne arten. Stor kålflue derimot, hadde svært avvikende biotyper, med tidlige, intermediære og seintklekkende populasjoner. Klekketida varierte mellom fem og ti uker og klekkeperioden mellom to go sju uker. Eventuelle døgngradsmodeller for varsling av stor kålflue må derfor ta utgangspunkt i lokale klekkemønster for denne arten.
Forfattere
K. Rypdal V.V.H. Bloch Ketil Flugsrud Terje Gobakken B. Hoem Stein Michael Tomter Harald AaldeSammendrag
Intergovernmental Panel on Climate Change under the UN finalised in 2004 the report “Good Practice Guidance for Estimating and Reporting of Emissions and Removals from Land Use, Landuse Change and Forestry”. The present report describes the data material and the methods used to provide such estimates for Norway for the period from 1990. Land-use changes cause changes in carbon storage, thus indirectly emissions and removals of CO2. Removals of CO2 in Norway due to land-use change are relatively insignificant compared to sequestration in existing forest. For 2003, the net sequestration of CO2 from this sector has been estimated at 21 million tonnes. That would correspond to about 38% of the total anthropogenic greenhouse gas emissions. The net sequestration increased by approximately 60 per cent from 1990 to 2003.
Forfattere
S. Bruun B. Stenberg Tor Arvid Breland J. Gudmundsson Trond Henriksen Audun Korsæth J. Luxhøi F. Pálmasson A. Pedersen T. SaloSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bygg ble dyrket over fire år (2001-2004) i to feltforsøk på morenejord. Feltene var 160 m lange, hadde 20 gjentak, og ble plassert slik at jordvariasjonen ble størst mulig på langs av forsøksblokkene. Innenfor hvert gjentak var det fem ulike nitrogennivå: 0, 6, 9, 12 og 15 kg N/daa. Regresjonsanalyse viste at et utvalg jordegenskaper kunne forklare 55-96 % av avlingsvariasjonen og 18-91 % av variasjonen i avlingsutslag for N-gjødsel innenfor feltene (romlig variasjon). En strategi med varierende gjødslingsmengde, som tar hensyn til både romlig variasjon og variasjon mellom år (Vr+å), ble sammenlignet med en strategi som bare tar hensyn til årsvariasjonen, og en strategi med lik gjødsling (12 kg N/daa) over hele arealet hvert år. Strategien Vr+å hadde høyest avlingspotensial, N-utnyttingsgrad og dekningsbidrag (avlingsverdi minus N-kostnad). Når kostnaden forbundet med varierende N-tildeling også tas med i kalkylen, ville en i praksis måtte oppnå minst 24 og 42 % av det estimerte økonomiske potensialet for å få økt lønnsomhet.
Forfattere
Liv Synnøve Sognnes Samson ØpstadSammendrag
I Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er det nedgang i jordbruksarealet siste 5-årsperioden (2000-2004). Nedgangen har vore markert størst i Hordaland, der om lag 9 % av jordbruksarealet er gått ut av drift. Talet på storfe og sau har også gått markert ned i same perioden, og sterkast i Hordaland. Det er mogelegvis einast gjennom eit ekstensivt driftsopplegg som også omfattar beitebruk på innmark at det kan vere realistisk å halde oppe drifta og skjøtselen av areal som elles vil gå ut av bruk, og etter kvart verte gjenstand for ei tilfeldig eller styrt attgroing.