Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Ulike metoder for behandling av frøhalmen i engåra ble i perioden 2000-2005 prøvd ut i feltforsøk med timotei (Phleum pratense L.) og engsvingel (Festuca pratensis Huds.) på forskjellige steder i Sørøst- Norge. Resultatene viste at kutting av halmen, enten ved første eller andregangs tresking, ved hjelp av skurtreskerens kutteutstyr avlingsmessig kan være et brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning i begge de to artene. For å oppnå et vellykket avlingsresultat med halmkutting bør stubbehøyden ved tresking være så lav som mulig (helst mindre enn 10 cm). Er stubben ved tresking lengre bør stubb og kuttet halm snittes med en traktormontert halmsnitter like etter tresking. En annen viktig faktor for å lykkes med halmkutting/snitting er at den kutta/snitta halmen blir jevnt spredt på feltet, slik at nye skudd raskt klarer å vokse gjennom halmlaget. I forsøkene var det ikke sikre holdepunker for at kutting eller snitting av frøhalmen krever endret høstgjødslingspraksis i frøengene. Også brenning av halmen like etter tresking var en rask og effektiv måte å renske opp i frøengene på, men på grunn av faren for sjenerende røykutvikling anbefales ikke denne metoden i praksis.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove Lindemark John Ingar Øverland Lars Olav BreivikSammendrag
Erfaringene så langt tilsier at kutting av frøhalmen, enten ved første og andregangs tresking, er et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning i frøeng av timotei og engsvingel. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10 cm). Er stubben ved tresking lengre (> 15 cm) bør stubb og kuttet halm snittes med en traktormontert halmsnitter like etter tresking. En forutsetning for å lykkes med halmkutting/snitting er det at den kutta/snitta halmen blir jevnt spredt på feltet, slik at de nye skuddene klarer å vokse raskt gjennom halmlaget. Foreløpig er det ingen sikre holdepunker for at kutting eller snitting av frøhalmen krever endret gjødslingspraksis i frøengene.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove LindemarkSammendrag
I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (bygg eller vårhvete) i gjenlegg av timotei- og engsvingelfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet. I begge arter har også snitting av enten hel eller kuttet dekkveksthalm med traktormontert halmsnitter kommet bra ut. Snitting av hel halm kan imidlertid være en noe usikker metode, fordi halmen kan være vanskelig å få snittet og fordelt godt nok, særlig i åkrer med mye halm. Stubbehøyden ved korntresking har så langt hatt liten betydning i gjenlegg av timotei. I gjenlegg av engsvingel tilsier erfaringen fra ett av fire felt at kornstubben ved tresking bør være så lav som mulig.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar Øverland Per Ove LindemarkSammendrag
Vekstregulering med Moddus gir mindre legde ved blomstring slik at forholdene under pollinering/ frøsetting bedres, samtidig som problemene med gjennomgroing av bunngras reduseres. I middel for fem ulike gjødselledd og fire felt var avlingsnivået 21 prosent høyere på ruter behandlet med 60 ml Moddus/daa ved begynnende strekningsvekst enn på ubehandla ruter. Når frøenga behandles med Moddus er det ikke nødvendig å porsjonere ut gjødsla om våren i flere omganger. I middel for fire felt ble de høyeste frøavlingen oppnådd på ruter hvor all gjødsla (9 kg N/daa) var tilført ved vekststart (dagens praksis). Delt vårgjødsling kan være positivt når frøenga ikke sprøytes med Moddus. I middel for fire felt ble det på usprøyta ruter oppnådd 13 prosent høyere avling når en total N-mengde på 9 kg/daa ble fordelt med like mye ved vekststart, Z 31 og Z 52, enn når alt nitrogen ble tilført ved vekststart.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Oddbjørn Kval-Engstad Sigbjørn LeidalSammendrag
Tynne timoteigjenlegg (
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
I frøeng av Fenre hybridraigras kan høstgjødsling med 2-3 kg N/daa være gunstig i gjenleggsåret for å øke skuddantallet, særlig i tynne gjenlegg. I engåra er skuddtettheten normalt stor nok, og høstgjødsling er av den grunn mindre viktig. Uansett høstgjødsling bør frøeng av "Fenre" hybridraigras i engåra gjødsles med 9-11 kg N/daa tidlig om våren (ved vekststart), avhengig av jordas næringstilstand. Med en slik grunngjødsling vil det som oftest ikke være nødvendig med ytterligere gjødsling ved Z 31.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove Lindemark Stein KiseSammendrag
For å finne fram til hvilke sorter av bygg og vårhvete som egner seg best som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng ble det i 2004 etablert gjenleggsforsøk i Telemark, Østfold og Aust-Agder med dekkvekstsortene "Annabell", "Edel" og "Iver" (bygg) og "Bastian", "Bjarne" og ""Zebra" (vårhvete). Hver av dekkvekstsortene ble etablert med to ulike såmengder, enten 380 og 260 spiredyktige korn/m² (byggsortene) eller 560 og 390 spiredyktige korn/ m² (vårhvetesortene). I middel for ulike såmengder og alle tre felta var kornavlingen til "Annabell" i gjenleggsåret om lag 31 og 58 prosent høyere enn de to andre byggsortene "Iver" og "Edel". Av hvetesortene kom "Bastian" signifikant dårligere ut avlingsmessig enn "Bjarne" (23%) og "Zebra" (33%). De største kornavlingen ble for alle sortene oppnådd på ruter som var sådd med største såmengde. Valg av dekkvekstsort hadde ingen sikker innvirkningen på frøavlingen i første engår. I middel for de tre felta var frøavlingen imidlertid høyest på ruter hvor det året før var brukt "Zebra" vårhvete og "Annabell" bygg som dekkvekst. I middel for sorter og alle tre felt var frøavlinga 5-6 prosent høyere på ruter hvor dekkveksten året før var sådd med redusert såmengde enn med største såmengde. Økonomiske beregninger av inntekten i gjenleggsåret og første engår viste at "Zebra" og "Annabell" kom ut med best fortjeneste av henholdsvis vårhvete- og byggsortene. På rutene med "Annabell" ble det beste økonomiske utbyttet oppnådd ved minste såmengde, mens såmengden av ""Zebra"" hadde liten innvirkning på inntektsresultatet. Forsøk over flere år er imidlertid nødvendig før en endelig anbefaling om valg av dekkvekstsort og såmengde av dekkveksten i gjenlegg til engsvingelfrøeng kan gis.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Kontraktarealet av konvensjonelt og økologisk dyrka frø meldt inn til høsting i 2005 var totalt 33922 daa, som er en økning på 32% sammenlignet med tilsvarende areal i 2004. Størst var økningen for engsvingel (85%), men også for rødkløver, timotei og engrapp var økningen betydelig (20-56%). For engsvingel må det legges til at arealet i 2004 var det laveste på mange år. Timotei la beslag på 57% av det totale frøavlsarealet, og er fortsatt den dominerende arten innen norsk frøavl. Totalt ble det avlet frø av til sammen 30 sorter av 15 ulike gras- og kløverarter i 2005. Det ble i 2005 høsta 57 frøavlsforsøk, noe som er en nedgang på om lag 10% sammenlignet med foregående år. Nedgangen skyldes først og fremst mindre forsøksaktivitet innenfor økologiske frøavl
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med utgangspunkt i de meterologiske målingene på værstasjonene Landvik (Aust-Agder) og Lyngdal (Vest-Agder) gir artikkelen en oversikt over været på Agder i vekstsesongen 2005.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Med utgangspunkt i de meteorologiske målingene på værstasjonen til Bioforsk Øst Landvik i Grimstad gir artikkelen en oversikt over været i 2005. Målingene viste at 2005 ble et relativt varmt og tørt år på Landvik. Årsmiddeltemperaturen endte opp på 7,9°C, som er 1,0°C over årsnormalen på 6,9°C, mens den totale nedbørsmengden i løpet av året ble 1113 mm, som er om lag 10 prosent mindre enn årsnormalen på 1230 mm.