Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Claire E. Sansford Richard H. A. Baker John P. Brennan Frank Ewert Beniamino Gioli Alan Inman Anne Kinsella Håkon A. Magnus Franco Miglietta Gordon M. Murray Angelo Porta-Puglia John Roy Porter Trond Rafoss Luca Riccioni Fionnula ThorneSammendrag
Tilletia indica, soppen som forårsaker sjukdommen Karnal bunt i hvete, er listet som en I/AI karanteneskadegjører i EU (Anon., 2000a). Dette betyr at den anses som fraværende fra EU området, er potensielt skadende og dermed ikke ønsket innført til EU. Oppføringen som en karanteneskadegjører for EU er resultatet av en pest risiko analyse (PRA) (Sansford, 1996, 1998), som vurderte potensialet for innførsel, etablering og uønskede virkninger for Storbritannia og EU etter de første rapportene om utbrudd av denne sjukdommen i USA i 1996 (Ykema et al., 1996). Denne PRA"en ble oppdatert i 2004 (Sansford, 2004) og nylig grundig revidert (Sansford et al., 2006) for EU området. Denne nye EU-PRA"en fortsetter å støtte oppfatningen om at T. indica har potensial til å ankomme, etablere seg og forårsake uønskede økonomiske virkninger ute i store deler av hvete dyrkings områdene i EU. To nylig publiserte artikler (Jones, 2007a,b) har utfordret denne oppfatningen og EU-PRA"en for T. indica (Sansford et al., 2006). I dette brevet oppsummerer vi arbeidet av et fireårig samarbeidsstudie og går igjennom hovedpunktene som Jones (2007a,b) tar opp og tilbakeviser hans konklusjoner, spesielt angående (i) tidligere muligheter for innførsel av patogene til Europa; (ii) de klimatiske kravene for gjennommføring av livssyklus for T. indica, som leder til sjukdommen Karnal bunt; (iii) inokulum terskler; (iv) potentsiell økonomisk skade forårsaket av sjukdommen i Europa; og (v) kostnader ved kontroll og bekjemping. De fulle resultatene fra studiet er tilgjengelige on line (http://karnalpublic.pestrisk.net/) sammen med publiserte resultater for teliospore overlevelse og spiring i Europa (Inman et al., 2008) og mottakelighet i europeiske hvetesorter for T. indica (Riccioni et al., 2008).
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Peruskjellfrø tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en greinet pålerot, og kan bli 20-80 cm høy. Stengelen er opprett, greinet, av og til med tre greiner fra samme bladfeste, og korthåret i toppen. Bladene er motsatte og rundtagget. De nederste er kortstilket, eggformet og tilspisset, de øvre er omtrent sittende, avlange og lansettformet. Planten har mange små prestekrageliknende korger. Frukten er en nøtt med fnokk, her representert som frynsete eller helt oppflisete skjell, og som i tørrvær brer seg ut som en fallskjerm, slik at fruktene fyker av gårde med vinden. Forekommer i åpen åker, på avfallsplasser og veikanter. Liker best leirjord, synes å tilpasse seg mange typer jordarter og fuktighetsforhold. Er varmekjær og ømfintlig for frost. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, og spesielt i byer, hage og gartnerier. Mindre brysom i Skandinavia. Stammer opprinnelig fra Peru i Sør-Amerika, og ble introdusert til botanisk hage i Madrid i 1790-årene. Kom til Norge i 1830. Kan bekjempes som andre sommerettårige ugrasarter.
Forfattere
Maria Herrero Arthur de Cock Sonja Klemsdal Brita ToppeSammendrag
In 2006, a survey of root diseases in greenhouse pot plants started in Norway. During this survey an unknown Phytophthora sp. was isolated several times. The ITSrDNA region of these isolates were sequenced and compared to the GenBank database. The determined ITS sequences of the isolates matched the sequence of Phythophthora taxon niederhauserii.The diseased plants originated from 5 different greenhouse sites. Isolates were obtained from ivy (Hedera helix), begonia-hybrids (Begonia × hiemalis and Begonais × cheimantha), gloxinia (Sinninga speciosa) and kalanchoë (Kalanchoë blossfeldiana). Symptoms on begonia, gloxinia and ivy included necrotic roots and stems with the necrosis advancing to the leaves via the petioles. In the case of ivy and gloxinia, wilting of the whole plant was observed. In kalanchoë only discoloration of roots and reduced plant growth was seen. Koch postulates have been completed for ivy and gloxinia. The pathogen caused aggressive root-rot in 22 different ivy-cultivars.
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
I verdensmålestokk er potetcystenematoder (PCN) (Globodera spp.) Kjent som alvorlige skadegjørere på potet. Nematodenes sterke spesialisering til potet som vertsplante har ført til en overlevelsesevne i jord som er stor utfordring for potetdyrkingen. Virulente populasjoner som kan oppformeres på resistent potet er en annen grunn for bekymring. Både den gule arten (yPCN) G. rostochiensis og den hvite arten (wPCN) G.pallida er klassifisert som karanteneskadegjørere og er regulert i Matloven. Bekjempelse av ikke virulent (yPCN) bygger på vekstskifte med resistent potet, ikke-vertsplanter og mottakelig potet. Bekjempelse av wPCN gjøres i dag ved at infiserte bruksenheter legges i karantene i 40 år med dyrkingsforbud for vertsplanter og annen aktivitet som risikere å sprede nematoden.
Forfattere
Hans Ragnar Norli Børge Holen Agnethe ChristiansenSammendrag
QuEChERS (Quick, Easy, Cheap, Effective, Rugged and Safe) er en relativt ny teknikk for prøveopparbeidelse når restmengder av pesticider i vegetabilske matvarer skal bestemmes. Metoden er basert på ekstraksjon av vandig matriks med acetonitril. Ved å tilsette salter, vil det oppstå et faseskille, hvor pesticidene fordeler seg i acetonitrilfasen. En dispersiv opprensing fjerner interferenser som organiske syrer, fettstoffer og klorofyll. Ekstraktet kan analyseres direkte både ved hjelp av gasskromatografi og væskekromatografi. Metoden har blitt svært populær fordi mange ulike grupper av pesticider lar seg ekstrahere. Metoden er rask å utføre, løsemiddelforbruket er lavt, det kreves heller ingen skilletrakter eller inndampingstrinn og det kan benyttes engangsutstyr i plast.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Raudtvitann hører til den biologiske gruppen vinterettårige ugras. Den voksne planten er 15-30 cm, med tynn, greinet pålerot. Stengelen er opprett, greinet fra grunnen, firkantet og glatt, av og til svakt håret øverst. Bladene har greinete bladnerver, er motsatte, håret og rundtannet. Bladene nederst på stengelen er langstilket og breit hjerteformet, bladene øverst er kortstilket, breit egg-hjerteformet, ofte noe purpurfarget. De purpurrøde blomstene, med tydelig hårkrans innvendig, sitter i kranser i bladhjørnene, de øvre tett sammen. Planten har ubehagelig lukt. Forekommer i dyrket mark, langs hekker og gjerder, i tangvoller og sanddyner, på veikanter og avfallsplasser. Liker løs, næringsrik moldjord og lettere leirjord, gjerne sterkt gjødslet. Opptrer som ugras i hager og i alle slags åkerkulturer. Raudtvitann har enda lettere for å så seg selv enn då-artene. Å hindre frøkasting ved godt reinhold i åkeren er et viktig forebyggende tiltak. Planten er relativt lett å bekjempe ved ugrasharving og radrensing. Mot raudtvitann finnes det flere brukbare kjemiske ugrasmidler.
Forfattere
Trond Rafoss Knut SælidSammendrag
Overvåkning av pærebrann og feltregistrering av vertplanter for denne plantesykdommen ble i sesongen 2008 gjennomført med mobiltelefon med GPS. En ny spesialutviklet programvare for mobiltelefon, SMILEX, ble benyttet sammen med en digital karttjener, GeoServer, hos Bioforsk, til å overføre registreringene via standarden web feature service transaction (WFS-T). Registreringer foretatt i felt er umiddelbart tilgjenglige for visning i kartklienter som støtter en av standardene WMS, WFS eller KML.
Forfattere
Halvor Solheim Ari M. Hietala Carl Gunnar FossdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan Stenlid Matteo Garbelotto Ursula Kües James B. Anderson Francis Martin Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag