Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Sammendrag

Det er mange insektarter som gjennom sitt næringsgnag kan gjøre skader på kongler og frø av gran. Det kan få stor økonomisk betydning da skadene både kan føre til redusert frøutbytte og dårligere frøkvalitet. Det er spesielt alvorlig når skadene oppstår i frøplantasjene som skal gi skogbruket tilgang til et genetisk og fysiologisk bedre frømateriale. Erfaringer viser at insekt- og soppskader kan utgjøre en betydelig trussel for frøtilgangen. Sakib Kišija har med utgangspunkt i Skogfrøverkets analysekort og røntgenbilder av kongleprøver fra perioden 1968 til 2006, registrert omfang av ulike skadegjørere på grankongler. Særlig røntgenbildene har gitt en unik tidsserie for å studere utviklingen i populasjoner av de to alvorlige skadeinsektene; kongleglansvikler, Cydia strobilella (L.) og granfrøgallmygg, Plemeliella abietina (Seitn.). Arbeidet er utført som en masteroppgave ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Sammendrag

Mange kjenner til rød furubarveps som har hatt omfattende masseangrep i norske furuskoger. Vanlig furubarveps er, til tross for navnet, en mindre vanlig art hos oss i dag, men den kan komme til å bli et større problem dersom klimaet blir varmere og tørrere.

Sammendrag

Forskning ut til folket, skriver Anne Hafstad på kommentarplass tirsdag. Hun mener at for mange forskere foretrekker å sitte på eget kontor, publisere i vitenskapelige tidsskrifter og diskutere med likemenn. Men det er nok bare en myte. Egentlig finnes det mange forskere som gjerne vil formidle forskning, og som snakker både tydelig og i store linjer. Det er ikke et spørsmål om å komme ut av sneglehusene, som Hafstad skriver, men snarere at avisene tilbyr fast plass og bedre betingelser for slik formidling. Men den plassen er kanskje allerede opptatt av journalister som skal breie seg med helsides kommentarer og synsing hver eneste dag?

Sammendrag

Mange insekter vil utvide sitt utbredelsesområde mot nord dersom klimaet blir varmere. Det kan føre til at norske skoger får nærkontakt med nye og ødeleggende skadegjørere. En av artene vi har størst grunn til å frykte er en vakker sommerfugl med et uskyldig navn.

Sammendrag

I årene fra 2004 til 2007 avtok kronetettheten for både gran, furu og bjørk etter en relativt stabil periode på slutten av 1990-tallet og en økning frem til år 2004. I 2008 ble det igjen registrert økende kronetetthet for alle treslagene. For kronefarge har tilstanden vært nokså stabil etter år 2000 med lite misfarging hos de undersøkte trærne. Kronetilstanden er betinget av en rekke faktorer og ulike stresspåvirkninger, slik som aldring, sjukdommer (eksempelvis ulike sopper), vekstbetingelser og klimastress (tørke og frost). Når trær skranter eller blir sjuke skyldes dette ofte et samspill av slike naturlige påvirkninger. De variasjonene vi har sett de siste årene skyldes ofte sopp- og insektskader som igjen er betinget av klimatiske forhold. Tilførsler av luftforurensninger kan komme i tillegg eller i samspill med disse påvirkningene. Bidraget fra forurensningene er vanskelig å fastslå fordi denne påvirkningen har vært svært liten i forhold til de andre påvirkningsfaktorene. I fremtiden vil eventuelle utslag av et endret klima trolig spille en større rolle. Resultater fra skogøkologiske undersøkelser viser at det er betydelige variasjoner fra år til år i enkelte målinger. Disse variasjonene ligger likevel innenfor det som er vanlig i boreal barskog.

Sammendrag

Insektene er blant de organismene som reagerer raskest på klimaendringer. De har kort generasjonstid, er svært mobile og utviklingshastigheten deres er direkte påvirket av temperaturen. Dette betyr at utviklingen fra egg til voksent insekt går raskere når temperaturen øker, noe som kan få store praktiske konsekvenser for skogbruket.