Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Kreftkjuke er vanlig og utbredt i hele landet. Den er svært vanlig på bjørk, men forekommer på flere andre treslag; lønn, or, osp og rogn. Alm har sin egen kreftkjuke, almekreftkjuke. Kreftkjuke har en nordlig cirkumpolar utbredelse, og i enkelte områder er blant annet bøk mye utsatt for infeksjon.
Sammendrag
Vanlig høstmåler er tradisjonelt en sørlig art i Skandinavia, men den viser nå en voldsom ekspansjon nordover....
Sammendrag
Det er mange insektarter som gjennom sitt næringsgnag kan gjøre skader på kongler og frø av gran. Det kan få stor økonomisk betydning da skadene både kan føre til redusert frøutbytte og dårligere frøkvalitet. Det er spesielt alvorlig når skadene oppstår i frøplantasjene som skal gi skogbruket tilgang til et genetisk og fysiologisk bedre frømateriale. Erfaringer viser at insekt- og soppskader kan utgjøre en betydelig trussel for frøtilgangen. Sakib Kišija har med utgangspunkt i Skogfrøverkets analysekort og røntgenbilder av kongleprøver fra perioden 1968 til 2006, registrert omfang av ulike skadegjørere på grankongler. Særlig røntgenbildene har gitt en unik tidsserie for å studere utviklingen i populasjoner av de to alvorlige skadeinsektene; kongleglansvikler, Cydia strobilella (L.) og granfrøgallmygg, Plemeliella abietina (Seitn.). Arbeidet er utført som en masteroppgave ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
Mange kjenner til rød furubarveps som har hatt omfattende masseangrep i norske furuskoger. Vanlig furubarveps er, til tross for navnet, en mindre vanlig art hos oss i dag, men den kan komme til å bli et større problem dersom klimaet blir varmere og tørrere.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Forskning ut til folket, skriver Anne Hafstad på kommentarplass tirsdag. Hun mener at for mange forskere foretrekker å sitte på eget kontor, publisere i vitenskapelige tidsskrifter og diskutere med likemenn. Men det er nok bare en myte. Egentlig finnes det mange forskere som gjerne vil formidle forskning, og som snakker både tydelig og i store linjer. Det er ikke et spørsmål om å komme ut av sneglehusene, som Hafstad skriver, men snarere at avisene tilbyr fast plass og bedre betingelser for slik formidling. Men den plassen er kanskje allerede opptatt av journalister som skal breie seg med helsides kommentarer og synsing hver eneste dag?
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
Mange insekter vil utvide sitt utbredelsesområde mot nord dersom klimaet blir varmere. Det kan føre til at norske skoger får nærkontakt med nye og ødeleggende skadegjørere. En av artene vi har størst grunn til å frykte er en vakker sommerfugl med et uskyldig navn.