Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
H. polysticti is a common fungivorous thrips on dead Picea abies. The occurrence varied with the age of the forest and probably because of variation in the nutrient value of the fungi.
Forfattere
A. Halle Trond HofsvangSammendrag
Bekjempelse av stengelboreren Busseola fusca (Fuller) i sorghum (Sorghum bicolor (L.) Moench) ved bruk av de mest effektive og billigste insektmidlene ble undersøkt i Halhal Begos og Halhale i Eritrea, 1997-99. Insektmidlene var Furadan og Cymbush (granulater) som ble brukt ved såing og 45 dager etter oppspiring, og Thiodan og Carbaryl som ble sprøytet på plantene 30 og 45 dager etter oppspriing. Alle insektmidlene ga signifikant mindre skade av stengelboreren sammenlignet med ubehandlete ruter. Furudan og Cymbush ga en avlingsøking på henholdsvis 147 % og 134 %. Furadan ga den største økonomiske fortjenesten i US$ pr. ha sammenlignet med kontrollen.
Forfattere
M. Tojo T. Hoshino Maria Herrero Sonja Klemsdal Anne-Marte TronsmoSammendrag
Pythium ultimum var. ultimum was isolated from carrot seedlings with damping off and from soil in a greenhouse on Spitsbergen Island, Svalbard. The fungus caused severe damping off of carrot, cucumber and tomato seedlings after artificial inoculation. The rDNA ITS sequences were identical to isolates from Canadian and Japanese isolates. The pathogen in the greenhouses on Svalbard was probably introduced from temperate regions. This is the first record of P.ultimum var. ultimum with in the Artic zone
Forfattere
Christer Magnusson Ricardo HolgadoSammendrag
Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp. er opprinnelig fra fjelltrakter i Peru og Bolivia. PCN er en av de mest avanserte og fremgangsrike planteparasitter. PCN ble påvist i Europa av Kühn i 1881, og i 1923 erklærer Wollenweber den som egen art. Stone i 1973 skiller PCN i to arter. Gul PCN (Globodera rostochiensis) og hvit PCN (G. pallida). I Norge ble PCN først påvist 1955 i Agderfylkene. PCN har spredt seg raskt og i1993 ble de første funn gjort i Nord-Trøndelag. På verdensbasis er PCN funnet utbredt i 23 land og har en begrenset forekomst i 42 land, og i tillegg er det 130 land det ikke er blitt påvist enda. Både gul og hvit PCN er klassifisert som karanteneskadegjørere i 106 respektive 55 land. I de siste årene har PCN blitt påvist i Australia, Canada og USA, som på nytt satt fokus på hvor lett PCN kan spres og hvilke nasjonale konsekvenser PCN har. De plantesanitære og økonomiske konsekvensene av PCN er betydende. I EU vil PCN bli regulert i det nye EU direktivet 2007/33/EC som implementeres nå. Formålet med direktivet er å begrense og kontrollere spredningen til PCN. I direktivet gjøres det ingen forskjell mellom gul og hvit PCN, det nevnes at arealer for settepotet og planter til videre dyrking må ha en offisiell dokumentasjon om PCN status, det skal årlig gjennomføres offisiell prøvetaking av 0,5 % av arealet av felt for produksjon av annen potet enn settepotet. Smittede felt får ikke brukes til produksjon av settepotet eller planter til videre dyrking. Bekjempelsestiltak iverksettes på smittede felt som skal brukes til produksjon av annen potet enn settepotet. Ved resistensbryting skal PCN populasjonen rase testes. Det skal sendes en årsrapport til EU om tiltak som iverksettes i hvert land. I dag benyttes nematicider for å kontrollere PCN, og samtidig disponeres mye resurser for å foredle sorter med resistens. Potetprodusenter i England bruker ca. Nok. 584 mill. pr år for å sikre sin potetproduksjon. Etter siste oppdagelse av PCN i Australia har mye ressurser blitt benyttet for å utrydde PCN, da det er blitt estimert at det vi koste ca. Nok 216 milliarder i en periode av 20 år hvis PCN blir utbredt i landet. I tillegg til Australia har land som Israel, USA og Canada investert store ressurser for å utrydde PCN, da de mener at på lang sikt er dette billigere enn å leve med PCN. For å gjøre dette mulig har disse land satt i verk strenge restriksjoner. Disse restriksjonene omfatter forbud mot å dyrke potet og andre vertsplanter, benytte store menger nematicider, og prøvetaking. I USA har det 2006-2009 blitt analysert 257 700 prøver, etter påvising av hvit PCN i 9 felt i Idaho. USA har som målsetting å utrydde PCN på 7 år. Som resultat av EU:s direktiv (EC) No 1107/2009 om begrensning av giftige kjemikaler som forårsaker som forårsaker helse- og miljøproblem forventes bruket av de fleste nematicidene å være forbudt i 2015. For å imøtekomme disse utfordringene har forskere i Storbritannia startet sekvensering av hvit PCN. Det er ledet av University of Leeds, i samarbeid med Rothamsted Research, SCRI, og Sangers Institute, og har et budsjett av Nok 15 mill. Det forventes at dette kan gi nye bærekraftige alternativer til bekjempelse av PCN. I tillegg bruker andre Europeiske land ressurser på å finne alternativer for bekjempelse med fangevekster og biofumiganter. I det fleste land omfatter bekjempelse i dag bruk av nematicider, bruk av sertifisert settepotet, og kontrollert bruk av resistente sorter for å unngå oppformering av resistensnedbrytende raser. I tillegg har de et karanteneregelverk. Dette bidrar til en lønnsom potetproduksjon.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Diazinon (Basudin 600 EW) er nå det eneste tillatte insektmidlet til bruk i gulrot mot gulrotflue. Men skal diazinon brukes, må dette bare skje i kombinasjon med gule limfeller for å registrere svermetid av gulrotflue. Gule limfeller kan også brukes til å undersøke om den økonomiske skadetreskelen for gulrotflua er overskredet. Under skadeterskelen er det ikke nødvendig å bruke kjemiske plantevernmidler mot gulrotflue. Den økonomiske skadeterskelen er 4-5 voksne fluer pr. felle pr. uke
Forfattere
A. Haile Trond HofsvangSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over skadelige sommerfulgarter som minerer i stengelen på mais, sorghum og hirse i Eritrea 1996-1997. Fire arter ble registrert som skadedyr: Busseola fusca, Chilo partellus, Sesamia calamistis og Chilo orichalcociliellus. Naturlige fiender var to predatorer og fire parasitter. Nitten planter, både dyrkete og ville, ble registrert som vertplanter for sommerfugllarvene.
Forfattere
A-C. Bakman M. Bengtsson Gunnhild Jåstad Sverre Kobro P. WitzgallSammendrag
Coupled gas chromatography-electroantennography was used to analyse the antennal response of female moths to volatiles collected from apple and rowan.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Haldor Fykse Kjell WærnhusSammendrag
Hensikten med forebyggende tiltak går i et nøtteskall ut på å "fremme kulturveksten og hemme ugraset". Med dette oppnås: (1). Økt avling pga at ugraset konkurrerer mindre med kulturveksten. (2) Økt selektivitet ved mekaniske tiltak. Ulike forbyggende tiltak som jordarbeiding, såtider, sortsvalg og gjødsling blir belyst. Muligheter for kombinasjon av ulike tiltak, både forebyggende og direkte, i mer helhetlige strategier diskuteres til slutt. Resultater fra forsøksserie med ugrasharving blir presentert.
Sammendrag
Serratia marcescens is one of the most effective bacteria for degradation of chitin, a 1,4-"-linked polymer of N-acetyl-"-D-glucosamine (GlcNAc). Chitinolysis by S. marcescens involves at least four enzymes and a chitin-binding protein. Studies of the enzymology and the structures of the enzymes provide insight in how a natural set of chitinolytic enzymes may be built up. S. marcescens chitinases may find applications as biocontrol agents against fungi and insects.
Forfattere
Leif SundheimSammendrag
Årsrapporten inneholder faktaopplysninger om Plantevernet i årene 1999 og 2000. Av innholdet kan nevnes adminstrasjon, forekomst av skadegjørere, forskning og utvikling, informasjon og kunnskapsformidling, internasjonalt samarbeid, undervisning og videreutdanning og eksterne råd og utvalg