Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lena Wohlgemuth Pasi Rautio Bernd Ahrends Alexander Russ Lars Vesterdal Peter Waldner Volkmar Timmermann Nadine Eickenscheidt Alfred Fürst Martin Greve Peter Roskams Anne Thimonier Manuel Nicolas Anna Kowalska Morten Ingerslev Päivi Merilä Sue Benham Carmen Iacoban Günter Hoch Christine Alewell Martin JiskraSammendrag
Despite the importance of vegetation uptake of atmospheric gaseous elemental mercury (Hg(0)) within the global Hg cycle, little knowledge exists on the physiological, climatic, and geographic factors controlling stomatal uptake of atmospheric Hg(0) by tree foliage. We investigate controls on foliar stomatal Hg(0) uptake by combining Hg measurements of 3569 foliage samples across Europe with data on tree species' traits and environmental conditions. To account for foliar Hg accumulation over time, we normalized foliar Hg concentration over the foliar life period from the simulated start of the growing season to sample harvest. The most relevant parameter impacting daily foliar stomatal Hg uptake was tree functional group (deciduous versus coniferous trees). On average, we measured 3.2 times higher daily foliar stomatal Hg uptake rates in deciduous leaves than in coniferous needles of the same age. Across tree species, for foliage of beech and fir, and at two out of three forest plots with more than 20 samples, we found a significant (p<0.001) increase in foliar Hg values with respective leaf nitrogen concentrations. We therefore suggest that foliar stomatal Hg uptake is controlled by tree functional traits with uptake rates increasing from low to high nutrient content representing low to high physiological activity. For pine and spruce needles, we detected a significant linear decrease in daily foliar stomatal Hg uptake with the proportion of time during which water vapor pressure deficit (VPD) exceeded the species-specific threshold values of 1.2 and 3 kPa, respectively. The proportion of time within the growing season during which surface soil water content (ERA5-Land) in the region of forest plots was low correlated negatively with foliar Hg uptake rates of beech and pine. These findings suggest that stomatal uptake of atmospheric Hg(0) is inhibited under high VPD conditions and/or low soil water content due to the regulation of stomatal conductance to reduce water loss under dry conditions. Other parameters associated with forest sampling sites (latitude and altitude), sampled trees (average age and diameter at breast height), or regional satellite-observation-based transpiration product (Global Land Evaporation Amsterdam Model: GLEAM) did not significantly correlate with daily foliar Hg uptake rates. We conclude that tree physiological activity and stomatal response to VPD and soil water content should be implemented in a stomatal Hg model to assess future Hg cycling under different anthropogenic emission scenarios and global warming.
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mladen Ognjenovic Ivan Seletkovic Mia Marušic Mathieu Jonard Pasi Rautio Volkmar Timmermann Melita Percec Tadic Miran Lanšcak Damir Ugarkovic Nenad PotocicSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In 2021, mean defoliation remained at approximately the same level as in 2020 with no change for broadleaves and only a very slight increase for conifers. Deciduous temperate oaks had the highest increase in mean defoliation (+1.4%), while common beech had the largest decrease (-1.7%). Based on the data of the past 20 years, trends show a considerable increase in defoliation of Austrian pine and evergreen oaks (7.1% and 6.7%, respectively). On the other hand, the increase in defoliation for deciduous temperate oaks (2.6%) and common beech (3.4%) has been relatively low and the trend for Scots pine and Norway spruce shows a moderate increase in defoliation of 4.3 and 3.8%, respectively. No trend was detected for deciduous (sub-) Mediterranean oaks. There was again a decrease in the number of observed damage symptoms compared to last year. As in previous years, the number of recorded damage symptoms per assessed tree was substantially higher for broadleaves than for conifers. Insects, abiotic causes, and fungi were the most common damage agent groups for all species, comprising altogether more than half of all damage records. Tree mortality increased again slightly in 2021, mainly due to abiotic factors.
Forfattere
Therese With BergeSammendrag
Glyfosat er det aktive stoffet i flere ugrasmidler (f.eks. Roundup Eco) og er det mest brukte plantevernmidlet i Norge og globalt. I kornproduksjonen brukes det til å bekjempe ugras i stubbåker, men også i modent bygg mot bl.a. det flerårige grasugraset kveke (Elymus repens). Fordi ugras ofte opptrer flekkvis på åkeren, bør man sprøyte glyfosat flekkvis for å spare miljø og ressurser. Hensikten med dette forprosjektet var å teste om flekksprøyting kan automatiseres ved bruk av kommersielt tilgjengelig sensor-teknologi (WeedSeeker, Trimble Navigation Ltd.). Enkelt forklart er WeedSeeker en integrert enhet bestående av sensor, lyskilde, ventil og dyse. WeedSeeker ble opprinnelig utviklet for automatisk flekksprøyting av ugras på harde flater som grusganger, asfalt o.l. Sensoren kan ikke skille mellom plantearter, ei heller ugras og nytteplanter (inkl. prydplanter). Unntaket er hvis det er vesentlig forskjell mellom nytteplantenes og ugrasets evne til å reflektere rødt og nær-infrarødt lys. Det er åpenbart en relativt stor forskjell i denne evnen mellom korn og mange ugras når det nærmer seg tresketid, men også i stubbåker. Vi undersøkte derfor om automatisk flekksprøyting (WeedSeeker) med glyfosat til å bekjempe ugras fungerer i modent bygg og i stubbåker (om høsten). Resultatene gjelder to feltforsøk i modent bygg og to feltforsøk i stubbåker utført over to år. Bruk av WeedSeeker ga 17- 80 % ugraskontroll i modent bygg. I stubb ble det bedre effekt, 67 – 98 %. Til sammenligning ga ordinær breisprøyting 95-100 prosent effekt. I moden bygg ga WeedSeeker 57-63 % reduksjon i glyfosat-forbruket. I stubbåker ble besparelsen større, 79-82 %. Kommersielt tilgjengelig sensor-teknologi for automatisk flekksprøyting medførte en vesentlig reduksjon i forbruk av glyfosat. Men virkningen, spesielt på kveke, var til dels betydelig dårligere enn ordinær breisprøyting. Effekten på ugraset ville sannsynligvis blitt bedre og mindre variabel med mer erfaring med teknologien og et mer praksisnært oppsett enn det var mulig å bruke i dette forprosjektet.
Foredrag – Can sensing technologies enable less herbicide use in crop production?
Therese With Berge
Forfattere
Therese With BergeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Therese With BergeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Therese With BergeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag