Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Stølsdrifta pregar i stor grad landskapet i Stølsheimen landskapsvernområde. Det gjeld bygningar, selbøane med hard beiting, og vide område med lågare beitetrykk. Rapporten omhandlar registreringar frå alle kjende stølar og stølsliknande lokalitetar innan landskapsvernområdet i Stølsheimen, til saman 56 lokalitetar. For kvar støl er registrert fakta (høgd over havet, areal, eigarskap, m.m.), omtale av vegetasjon, tilstand og særskilde kvalitetar med framlegg til tiltak. Alle bygningar og bygningsrestar på og ved stølsområda er dokumenterte. På 24 av stølane vart det på 1970-talet gjennomført ei bygningsregistrering (Fylkeskommunen i Hordaland 1979), og alle bilete frå denne rapporten er tekne om att i 2009 med same biletutsnitt. Fleire stader vart det óg registrert tufter som kan vera frå førhistorisk tid, dvs. eldre enn reformasjonen.
Sammendrag
Beiting i utmark er den mest arealkrevjande næringa vi har i landbruket. I 2009 vart over 30% av landet bruka av 894 beitelag. Desse organiserte 78% av sauen og 29% av storfeet som beita i utmark.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Hardangervidda har store beiteressursar. Det finst jamt gode beite for sau over det meste av Vidda. Eit dyretal tilsvarande omlag 27 000 saueeiningar beita innafor granskingsområdet i 2007, og desse bruka 37 prosent av arealet. Sentrale delar av Vidda har lite eller ikkje sau. Det er store variasjonar i dyretal mellom beitelag, men det er få lag ein har grunn til å tru har for høgt beitebelegg. Det motsette er oftast tilfelle, og dei fleste beitelag burde ha rom for ei monaleg auke av dyretalet.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
I Skandinavia dannar fjellbjørkeskog eit belte mellom barskogen si øvre grense og snaufjellet. Dette beltet kan vera frå 100- 200 høgdemeter. Fleire sterke arealbruksinteresser er knytt til fjell bjørkeskogen. Tradisjonelt har mykje av norsk seterbruk foregått her. Husdyrbeiting i utmark blir fortsatt drive i stort omfang. Fjellbjørkeskogen er viktig også for fl eire ville dyr og fuglar som lever i overgangssona mellom snaufjell og skog. Mykje av reiseliv knytt til fjellet har basis i fjellbjørkeskogen der det meste av faste anlegg er lokalisert. Det same gjeld privat hyttebygging og andre anlegg knytt til friluftsliv og rekreasjon.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil gå att på lokalitetar med like veksetilhøve. Ei oversikt over utbreiinga av vegetasjonstypar gjev oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorar (klima, næring og vatn i jorda, snødekke og kulturpåverknad) i eit område. I tillegg kan kvar vegetasjonstype tilleggast eigenskapar med omsyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfald m.m.)....
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil gå att på lokalitetar med like veksetilhøve. Ei oversikt over utbreiinga av vegetasjonstypar gjev oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorar (klima, næring og vatn i jorda, snødekke og kulturpåverknad) i eit område. I tillegg kan kvar vegetasjonstype tilleggast eigenskapar med omsyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfald m.m.)....
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil gå att på lokalitetar med like veksetilhøve. Ei oversikt over utbreiinga av vegetasjonstypar gjev oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorar (klima, næring og vatn i jorda, snødekke og kulturpåverknad) i eit område. I tillegg kan kvar vegetasjonstype tilleggast eigenskapar med omsyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfald m.m.)...
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil gå att på lokalitetar med like veksetilhøve. Ei oversikt over utbreiinga av vegetasjonstypar gjev oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorar (klima, næring og vatn i jorda, snødekke og kulturpåverknad) i eit område. I tillegg kan kvar vegetasjonstype tilleggast eigenskapar med omsyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfald m.m.). Skog og landskap har laga vegetasjonskart over beiteområdet til Hanestadkjølen sausankelag i Rendalen kommune. Området er 67 km² i landareal og 3 km² vatn. Viktigaste målsettinga med kartlegginga er å lage eit grunnlag for planlegging av beitebruk i området. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000...
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil gå att på lokalitetar med like veksetilhøve. Ei oversikt over utbreiinga av vegetasjonstypar gjev oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorar (klima, næring og vatn i jorda, snødekke og kulturpåverknad) i eit område. I tillegg kan kvar vegetasjonstype tilleggast eigenskapar med omsyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfald m.m.)....
Sammendrag
Metoden som tradisjonelt brukes i fjernanalyse er stereotolkning av flyfoto. Manuell tolkning for å registrere ulike egenskaper ved landoverflaten er også nyttig i overvåkingssammenheng. I Norge er hele landet dekket av flyfoto som dels er tilgjengelig som orthofoto (målestokk-konstante flyfotomosaikker) og dels kan bestilles for stereoskopisk (3D) analyse med dertil eg-net programvare. Norge har omløpsfotografering med 5-10 års mellomrom så dette flyfotoma-terialet er svært godt egnet med tanke på framtidig overvåking. Manuell flyfototolkning er ikke så tidkrevende som manuell tolkning i felt, men det er allikevel et omfattende arbeid å tolke flyfoto for å bygge opp et overvåkingsrelevant datasett. Det er også begrenset hvilke fenomener eller karakteristika ved fenomener som kan tolkes med akseptabel nøyaktighet fra flybilder. En arealdekkende analyse av store arealer er også urealistisk omfat-tende og kostbart. Det er derfor rimelig å benytte seg av arealrepresentative utvalgsteknikker. I denne rapporten har vi benyttet et fast rutenett AR18X18 flater. Vi har valgt ut 10 områder som på forhånd allerede var feltkartlagt for å se om en del viktige indikatorer for fjellområder og myrområder lar seg registrere på flyfoto. Disse indikatorene knytter seg til dekningsgrad av felt- busk- og tresjikt, samt inngrepsindikatorer som grøfter, veier, stier og bygninger. Vi har også sett på om bruk av IR-kanalen i omløpsfotograferingen gir betydelig bedre tolkningskvalitet enn bare å benytte seg av de tre normale fargebåndene (RGB). Vi ser at de fleste av de aktuelle indikatorene lar seg registrere ved manuell flyfototolkning. For de fleste av indikatorene er det ikke en entydig og omfattende forbedring i tolkningsresultatet ved bruk av IR-bilder. Slike bilder er trolig av større betydning knyttet til mer spesielle kartleg-gings og overvåkningsformål. Arealrepresentativ overvåking er best egnet for generelle problemstillinger i vanlige naturtyper. Overvåking av mindre områder (som for eksempel ver-neområder) og spesielle naturtyper (som for eksempel kilder) krever en annen overvåkings-strategi der man tar utgangspunkt i hvor disse områdene faktisk finnes eventuelt der det er stor sannsynlighet for å finne dem. Indikatorene som er testet i dette prosjektet er registrert som punkt- eller linjeinformasjon innen hver enkelt AR18X18-flate. Ved å bruke AR18X18 er det også tilgjengelig feltinventerte areal-data som er nyttige i analysen. Prosjektet har også klassifisert arealer (åpen mark, dvs. fjell og myr). Det er også gjort tester for automatisk arealsegmentering (arealinndeling) og klassifika-sjon. Det ser ut til at tresatt areal lar seg identifisere med rimelig grad av konsistens ved slike metoder. Generelt bør man imidlertid være forsiktig med arealklassifikasjon som ikke baserer seg på feltarbeid. Dette gjelder i særlig grad til overvåkningsformål. Forskjellen mellom to regi-streringer kan fort vise endring i registreringsmetodikk fremfor reell naturendring. Dette er også en viktig feilkilde selv om arealklassifikasjonen gjøres i felt. Punktregistreringer som vi har be-nyttet i denne rapporten er i denne sammenheng mer robuste.