Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Oddvar Bjerke Jan Bjørn KvammeSammendrag
Sammendrag for sortsforsøkene i bygg og havre for 2003, og sammendrag over år for Sør-Vestlandet
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken Odd Magne HarstadSammendrag
I ei studie ved Planteforsk Kvithamar vart *Bohatyr" erter hausta som grønnfôr ved tre ulike utvilingstrinn, tilsvarande 65, 73 og 79 på BBCH-skalaen. Endringar i kjemisk samansetjing og nedbrytingskarakteristikkar av protein, stive og fiber (NDF) i vom er undersøkt. Det kan på grunnlag av denne studien sjå ut til at ein ikkje bør hauste erter i reinbestand som grønnfôr, før mesteparten av skolmane er fullt utvikla dersom ein ønskjer å oppnå maksimal avling og næringsverdi. Dersom erter vert dyrka i lag med korn, kan imidlertid optimalt haustetidspunkt vere eit anna. Dei endelege konklusjonane frå denne studien som også omfatta bygg, havre og "Julia" erter, vil difor ikkje verte trekte før ein har analysert alle data.
Forfattere
Jens Rohloff Ruth Mordal Steinar DraglandSammendrag
Between 2001 and 2002, plant collections from wild populations of Norwegian tansy (Tanacetum vulgare L.) were studied with a focus on essential oil (EO) yield and composition in order to characterize the chemotypical EO variability. Tansy collections of 40 different locations from North, Mid- and South Norway were transplanted to the Apelsvoll Research Centre Div. Kise in 2000 and grown for 2 years before the aerial parts (leaves and flower buds) were harvested in June 2002. The EO from individual plants was isolated from dried plant material by hydrodestillation and analyzed by gas chromatography-mass spectrometry (GC-MS) on a DB5 column at the Plant Biocenter. The EO yield ranged between 0.35 and 1.90% (v/w) (average: 0.81%); the most abundant thujone plants were especially rich in EO volatiles (0.95%). On the basis of GC-MS data. seven chemotypes could be identified as follows: A. alpha-thujone (two individuals); B. Beta-thujone (22); C. camphor (six); D. chrysanthenyl acetate/chrysanthenol (three); E. chrysanthenone (two); F. artemisia ketone/artemisia alcohol (three); and G. 1,8-cineole (two). The thujone chemotype was dominated by beta-thujone (81%) associated with alpha-thujone, but tansy plants rich in alpha-thujone were also detected (61%). The chemotypical classification of Norwegian tansy genotyes was underscored by preliminary studies from 2001, indicating the genetic uniformity and biochemical stability of the domesticated plants.
Forfattere
Mekjell Meland Magne Eivind MoeSammendrag
The performance of the plum rootstocks Marianna, Pixy and Wangenheim using St. Julien A as a standard to the cultivars Avalon, Edda, Excalibur, Jubileum, Reeves and Victoria Naa was assessed in a field trial at western Norway at 60° North. Trees were planted in spring 1999 and evaluated for the five subsequent years. The plant material was one year old whips, spaced 2.0 x 4.5 m and formed with a central leader as free spindles. Soil management were grass in the alleyways and herbicide strips 1-m wide along the tree rows. Tree size was significantly affected by the rootstocks after five years growth. Wangenheim produced the smallest and St. Julien A and Pixy the largest trees as measured by trunk cross-sectional area in average for the different cultivars. Pixy produced the largest yields per tree to the cultivars Edda, Excalibur and Reeves while St. Julien A was the most productive to Avalon, Jubileum and Victoria Naa. Trees on Pixy were the most yield efficient for all cultivars with the exception of Victoria Naa. The fruit sizes were in general large, but became affected by the different rootstocks to some extent. Depending on the cultivar, fruit size was favourable affected by Pixy and St. Julien A, while trees on Marianna produced the smallest fruits. Fruit quality characterized by the content of soluble solids was in general high and did not differ between trees on the various rootstocks. The cultivar Avalon had the largest amounts of soluble solids.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Alternate bearing is a major problem for the Norwegian apple industry. Due to over-cropping one year where fruit size and quality are reduced, the trees are likely to turn into a pattern with high and low yield every second year. This inconsistent yield pattern provides problem for both the growers and the market. Commercial practise is to remove the excessive flowers or fruitlets by chemicals or by handthinning. The only officially registered agents for apple thinning are ethephon and ammoniumthiosulphat. The growers find them unpredictable in use and more knowledge is wanted in order to give more precisely thinning recommendations. A new project started at Ullensvang Research Centre in 2003. It will last for three years and focus on optimising the crop loads and test different thinning agents under bloom and at different fruitlet stages. Different crop levels will be established during and after bloom by hand adjusted by trunk cross sectional area. The experimental trees will be monitored during a 3-year period. Traditional pomological observations will be registered included storage of the fruits where fruit quality will be measured. Leaf areas per tree will be calculated using an area meter. In addition different thinning chemicals will be tested according the program to the working group of European Fruit Research Institute Networks. Emphasis will be put on concentration and thinning periods of the agents ethephon, ammoniumthiosulphat and compounds that could be approved for organic growing like colza oil. Results from the 2003 season will be presented.
Forfattere
Bjørn Molteberg Jan TangsveenSammendrag
Forsøk med fangvekster har nå gått i fire vekstsesonger (2000-2003). Forsøkene har vært en del av det fireårige prosjektet "Bruk av fangvekster i kornomløp", som er gjennomført av Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Avlingsreduksjonen i kornet vil variere mellom år. Normalt vil den ligge på 3-7 % i bygg. Ut fra vekst og utvikling av de prøvde arter og sorter, kan følgende sies: Italiensk toårig raigras regnes som en sikker fangvekst i hele landet og er enkel å etablere, men det kan konkurrere sterkt med kornet. Det kan være relativt store forskjeller i konkurranseevne mellom sorter av dette raigraset. Engelsk (flerårig) raigras er godt egnet som fangvekst i hele landet. Det er mindre aggressivt og konkurrerer mindre med kornet enn italiensk raigras. Under normale forhold har dette raigraset god utvikling og grasproduksjon som fangvekst utover høsten. Forskjeller i konkurranseevne, vekst og utvikling på høsten mellom sorter er av mindre betyding. Timotei kan fungere som fangvekst på hele Østlandet og delvis i Trøndelag, men vil ikke være like sikker som raigras. Den kan konkurrere relativt hardt med kornet, hvis kornbestandet er noe tynt. Opp til 10-12 % avlingsreduksjon kan forekomme i bygg, men normalt vil den ligge på 1-2 %. Arten regnes som enkel å etablere. Engsvingel vil være en svært usikker og lite egnet fangvekst. Den kan eventuelt fungere i enkelte år i områder nær kysten, som for eksempel i Vestfold. Arten konkurrerer lite med kornet. Hundegras er i likhet med timotei interessant, kan fungere som fangvekst på hele Østlandet og delvis i Trøndelag, men vil ikke være like sikker som raigras. Arten konkurrerer lite med kornet. Hybridraigras og raisvingel vil fungere som fangvekst på linje med engelsk raigras. Raisvingel vil imidlertid ha noe høyere pris pr. kg. Et godt etablert fangvekstdekke (underkultur) reduserer proteinprosenten i kornet. En må være forsiktig med delgjødsling (proteingjødsling) til korn der en har sådd fangvekster, spesielt raigras, da denne grasarten vil gi kraftig vekst ved en slik delgjødsling. Delgjødsling for å redusere legdefaren kan imidlertid være en fordel. Normal såmengde (1,0 kg/daa) reduserer kornavlingene noe, men til gjengjeld sikrer det etableringen av fangvekstene i forhold til redusert mengde (0,5 kg/daa). I praksis vil 0,7-0,8 kg/daa av raigras være å anbefale.
Forfattere
Even Bjørnstad Geir Fisknes Björn Kämpe Lars NesheimSammendrag
Kronikk om utfordringane som ligg i å auke bruken av bioenergi i Trøndelag. Kort omtale av Kyoto-avtalen, bruk av fornybar energi og kva potensiale som ligg i bioenergi. Også presentasjon av samarbeid mellom Nord-Trøndelagsforskning, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Planteforsk Kvithamar for å utvikle Mære landbruksskole til ein arene for satsing på bioenergi.
Forfattere
Randi SeljåsenSammendrag
Flere stoffer medvirker til smaken i gulrot. Aromastoff (terpener) og sukker produseres i veksttiden og er med på å danne den karakteristiske gulrotsmaken. Sekundære stoffer som 6-methoxymellein og etanol gir bitter og emmen smak og dannes hovedsakelig under stressbetingelser i løpet av lagring og distribusjon. Gulrotsmaken er i sterk grad genetisk betinget både med tanke på danningen smaken i vekstperioden og når det gjelder evne til å motstå smaksendring som følge av ulike stressbetingelser under distribusjon. Gunstig sortsvalg med fokus på smak kan danne et godt grunnlag for dyrkerens resultat. Forsiktighet med nitrogen og kaliumtilførsel er også viktig for optimal smak i gulrøttene. En skånsom håndtering og kjølig lagring i perforerte plastposer i fravær av etylen vil være optimalt under distribusjon av gulrøttene. Samlagring med frukt må unngåes, også i forbrukernes kjøleskap, hvis man vil hindre utvikling av bittersmak.
Forfattere
Randi SeljåsenSammendrag
Jordskokk (Helianthus tuberosus L.) er en flerårig plante i kurvplantefamilien og en nær slektning av solsikke. Den dyrkes spesielt på grunn av sine rotknoller som har en frisk, nøttaktig og søt smak og kan spises både naturell, kokt, og stekt. Knollene utmerker seg ved et høyt innhold av karbohydraten inulin som har søtsmak, men går ufordøyd gjennom fordøyelsessystemet og dermed kan være lovende blant annet i kosthold for diabetikere. Inulinet har også svært god virkning på tarmhelse ved å favorisere de sunne bifido bakteriene og hemme patogene bakterier i tykktarmen. Stoffet øker også opptak av kalsium og andre mineraler og stimulere syntesen av B-vitaminer. Jordskokk er sammen med sikori den viktigste inulinkilden som benyttes i industriell sammenheng for utvinning av inulin. Denne spesielle grønnsaken er ennå ikke for salg i vanlig detaljhandel i Norge, og den dyrkes kun i mindre skala for lokalt salg. Det importeres imidlertid en del jordskokk til resteurantnæringen. Ved Planteforsks avdeling på Landvik i Grimstad finnes det en samling med 40 kloner av jordskokk som er samlet inn fra hele Norden i regi av Nordisk Genbank. Det er stor interesse for å undersøke dette materialet nærmere med tanke på innhold av inulin, avlingspotensial og smak for å finne frem til en sort med som egner seg for kommersiell dyrking her til lands. Det kan også være interessant å prøve flere utenlandske sorter under norske forhold. Ernæringsfysiologiske studier av jordskokk i tilknytning til helse vil være et viktig ledd i å øke kunnskapen om potensialet til denne spennende grønnsaken.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
During the period 1998-2000, thinning trials were conducted using bloom thinners on mature European plum trees at Ullensvang Research Centre in western Norway. In 1998, unsprayed control and hand-thinned `Victoria" trees were compared with trees treated at full bloom with a single application of 1% Armothin® or 1.5% ammoniumthiosulphate (ATS). The same program was conducted in the following two years with the addition of a single full bloom treatment with 250 ppm ethephon and a post-bloom application one month after full bloom with the mixture 10 ppm 1-napththaleneacetic acid (NAA) and 75 ppm ethephon. Generally, thinning treatments reduced crop load and enhanced fruit quality (fruit size, soluble solid content, fruit firmness and ground and surface colour), but the results varied from year to year. Fruit set was reduced to about half of control values and the percentage of class 1 fruits was doubled compared to the control trees. All thinning compounds caused some minor leaf injury but no fruit damage. No differences in the amount of gummosis (internal disorder of the fruits) were observed due to treatments. Return bloom was improved by thinning.