Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Sammendrag
Prosjektet "Beitedyr i gjengroende kulturlandskap i Nord-Norge, metode for restaurering" har til mål å bruke beitende sau til å gjenåpne kulturmark som er på tur til å gro igjen. Erfaringene så langt viser at sauen er velegnet til dette arbeidet, forutsatt at beitinga begynner tidlig i vekstsesongen og med et høyt beitepress. Seinere bør beitetrykket reduseres for å oppnå tilfredsstillende tilvekst på lamma.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Voksne søyer og voksne kyr ble fôret enten etter appetitt eller etter norm med førsteslått surfôr slått tidlig (beg. skyting) eller seint (beg. blomstring). Det var store forskjeller i fôropptak og vektendring men ingen forskjell i avdrått mellom de ulike grupper innen hver husdyrrase.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Retningslinjer og produksjon/fôring av sau i økologisk rettet landbruk
Sammendrag
Relationships were established between total above-ground dry mass of cabbage and crop N-concentration at periods ranging from 60 to 140 days from transplanting. Optimum levels of N-concentration were lower than those suggested by an equation used in the model of Greenwood et al. (1996), and only slightly higher than those indicated by the equation which he has previously proposed for arable crops. Use of the former equation suggests that crop N-contents should be considerably higher than is necessary for good growth. This may lead to excessive leaching losses from plant residues. Our findings therefore indicate that the equation used for arable crops is also suitable for cabbage.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Brukt sjampinjongkompost utgjør en verdifull ressurs, som det er ønskelig å finne lønnsomme anvendelser for. Den årlige produksjonen i Norge er stigende, og utgjør flere tusen tonn. Komposten er stabil, hygienisk, relativt ensartet og inneholder betydelige reserver med både makronæringstoffer og en del mikronæringstoffer. Den har et meget lavt innhold av tung-metaller og er derfor egnet både som jordforbedringsmiddel med kvalitetsklasse I, som organisk gjødsel og trolig også som dyrkingsmedium, enten alene eller blandet med andre dyrkingsmedier. Mulige begrensninger kan ligge i høy ledningsevne hos fersk kompost og i den noe særegne lukten som komposten har.Et forsøk ble utført med raigras for å teste kompostens egnethet som dyrkingsmedium. Forsøket viste at fersk soppkompost kan gi en viss veksthemming mens lagret soppkompost gav tilnærmet samme plantevekst som en kommersiell gjødslet veksttorv, med eller uten ekstra gjødseltilskudd. Etter to gangers høsting av raigras var det fortsatt en betydelig mengde med mineral nitrogen tilstede i denne komposttypen, sett i forhold til gjødslet veksttorv. Komposten bør testes ytterligere med andre plantearter før den anbefales generelt for dette bruksområdet. En mulig anvendelse, hvor man trolig kan se bort fra luktproblemet, er dyrking av busker og trær på planteskoler. Kanadiske undersøkelser tyder på et stort potensiale på dette området, til tross for kompostens høye ledningsevne. Både fersk og lagret bark har vist seg å være egnet. Et ettårig feltforsøk med bygg ble utført på morenejord for å sammenligne kompostens virkning som gjødselkilde med bruk av ulike mengder fullgjødsel. Mengdene som ble brukt i forsøket ble valgt ut fra de som er tillatt brukt av Landbrukstilsynet (10 tonn ferskvekt/dekar, dvs. 4 tonn tørrstoff, pr.10 år). En slik mengde gav det desiderte høyeste avlingsnivået i forsøket, og den beste kornkvaliteten. Avlingsresponsen var lineær opp til bruk av 6 tonn/daa. Sammenlignet med bruk av fullgjødsel hadde komposten en gjødselverdi på ca. 5 kg N pr. tonn tørrstoff. Dessuten ble bare en relativt liten del av det tilførte nitrogenet brukt av plantene første vekstår. Man kan forvente at komposten vil fortsette å frigjøre næringstoffer i flere år. Målinger av mineralisert N om høsten viste likevel relativt små restmengder i jorda, slik at risikoen for utvasking om vinteren syntes å være liten. Dette er i tråd med amerikanske undersøkelser, som har vist at bruk av soppkompost gir mindre utvasking enn kyllinggjødsel. Jordfysiske undersøkelser bekreftet at komposten har en gunstig virkning på flere strukturegenskaper i jorda, så som porevolum, luftkapasitet og vannlagringsevne, når den blir brukt i store nok mengder. For å få maksimalt utbytte av dette, bør komposten brukes på skrinn jord eller på jord som har vært utsatt for sterke påkjenninger, slik som bakkeplanering eller anleggsaktivitet. Det kan imidlertid argumenteres at komposten har en såpass høy nytteverdi at den bør søkes anvendt på andre måter. Av disse er det mest nærliggende å tenke på bruksområder hvor den kan konkurrere med dagens bruk av torvprodukter, som av mange anses som sløsing med en begrenset ressurs. Dette vil kreve undersøkelser for å finne egnete blandinger, samt klarlegge eventuelle behov for tilsetting av enkelte næringstoffer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bruk av tildekking med nøringsrikt planteavklipp og/eller planting i fresespor laget i en levende belgvekstbestand, er metoder som vurderes for å sikre æringstilgang og ugras-kontroll ved økologisk grønnsakdyrking, særlig når tilgangen på husdyrgjødsel er liten
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Oversikt over jordforsking ved Planteforsk Kise gjennom 50 år
Sammendrag
Oversikt over laboratoriearbeid og klimaforsking ved Planteforsk Kise gjennom 50 år