Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

Rapporten bygger på et ettårig krysningsforsøk utført ved Planteforsk Sæter fagsenter i 1996.Formålet med forsøket var å sammenligne vektutvikling og slakteegenskaper hos krysningslam, dala mor og texel far, med vektutvikling og slakteegenskaper hos dalalam. Dernest undersøke hvordan ulikt sommerbeite (innmark - utmark) påvirker disse egenskapene.Det var ingen sikre vektforskjeller mellom dalalam og halvblods texellam ved fødsel. I perioden fra fødsel til høstveiing hadde dalalam som beitet på innmarksbeite om sommeren høyest tilvekst, mens det ikke var forskjell i tilvekst mellom dalalam og krysningslam som hadde beitet i utmark. Ved høstveiingen var dalalam fra innmarksbeite signifikant tyngre enn krysningslam, og dalalam fra utmarksbeite.Krysningslam hadde både høyere slakteprosent og bedre slakteklassifisering, men gjennomsnittlig noe mer fett enn dalalam. Det var ingen forskjeller mellom lammegruppene med hensyn til slaktevekt og slakteverdi i kroner.Lam som hadde beitet på innmarksbeite, hadde bedre slakteklassifisering, litt høyere gjennomsnittlig slaktevekt og gjennomsnittlig noe mer fett enn lam som hadde beitet i utmark. Det var ingen forskjeller i slakteverdi i kroner mellom lam fra innmarks- og utmarksbeite.

Sammendrag

Ulike frøblandingar er prøvde ved eit storfesystem (to haustingar) og eit sauesystem (tre haustingar) med økologisk dyrking ved Planteforsk Løken frå 1992. Det er ikkje beita på felta. Kortvarig eng i eit seksårig omlaup (fire år eng - korn/grønfôr - attlegg) blir samanlikna med langvarig eng. Den kortvarige enga har gitt størst avling, men forskjellen mellom engtypane har ikkje vore stor i sauesystemet. Proteininnhaldet i fôret har vore lågt med verdiar rundt 9% råprotein av tørrstoffet i førsteslåtten i storfesystemet og 11% i høyslåtten i sauesystemet. I den langvarige enga har avlingsnivået vore stabilt med avlingar frå 400 til 600 kg tørrstoff årleg. Enga her er dominert av løvetann, kvitkløver og av sådde grasartar engrapp, raudsvingel og bladfaks (i storfesystemet). Timotei, engsvingel og raudkløver er dominerande i den kortvarige enga, men etter 3-4 år har bestanden av desse artane gått sterkt tilbake.

Sammendrag

Arbeidet med det vi har kalla "Prosjekt kystlam" kom i gong fordi sauebønder og rettleiarar ønskjer å finne svar på kvifor tilveksten hjå lam i ein del område på kysten av Sogn og Fjordane stagnerer utover sommaren, og at vektene på lamma såleis er mindre enn elles i fylket. Initiativet til prosjektet kjem frå lokale sau- og geitalslag og einskilde bønder.Forsøksringane i Ytre Fjordane, Ytre Sogn og Planteforsk Fureneset fagsenter prøver no å undersøkje kvifor ein har dårleg tilvekst på mykje av lamma på kysten. Konkret orienterer vi oss mot mangel på essensielle mineral, med hovudvekt på kobolt, molybden, selen og kopar

Sammendrag

For å få bedre innsikt i påvirkninen av driften på innmarka av setre, ble sammensetningen av plantesamfunn på innmarka av 3 setre med ulik drift registrert, og produksjon og fôrkvalitet bestemt. Resultatene viser at plantesamfunnet på de 3 setrene er ulik pga. pløying, beite, gjødsling og slått. Innenfor en seter bidrar variasjon i jordsmonn, drenering og terrengform i stor grad til vegetasjonsmønsteret. Høyest artsmangfold ble registrert på permanent beiteeng med bruk av lite gjødsel, på godt drenert brunjord med lav fosfor innhold. Produksjon var høyest på den mest intensiv brukte langvarig engen sådd med "kommersielle" grasarter, og lavest på permanent eng med mer naturlig plantesamfunn. Forskjellen i fôrkvalitet mellom langvarig eng med "kommersielle" grasarter og mer naturlige arter ikke var stor.

Sammendrag

Frostskaden økte ved økende frysestress enten det var langvarig konstant frysing eller flere sekvenser med skiftende frysing og tining. Planter som hadde vokst i et kontinentalt klima tålte langvarig konstant frysing bedre enn planter som hadde vokst i et kystklima og vise versa. Korona var herdigst ved kortvarig frysing og ved skiftende frysing og tining, mens Senga Sengana var herdigere enn Korona og Bounty ved langvarig konstant frysing.

Sammendrag

Gulrøtter høstet for hånd eller med maskin og utsatt for tilleggststress i form av risting i en transportsimulator ble analysert for smak, aroma og innhold av sukker, terpener, 6-methoxymellein og etanol. I tillegg ble etylenproduksjon og respirasjon målt. Gulrøtter som var stresset ved risting hadde høyere etylenproduksjon og respirasjon, høyere innhold av etanol, sukker og flere terpentyper. Dette var i samsvar med enn høyere sensorisk popengsum for smak og lukt av etanol, bittersmak, terpensmak, jordsmak, ettersmak, emmensmak og lavere poeng for syrlig smak og søtsmak etter analyse av profesjonelt smakspanel. Etanolinnhold var sterkt korrelert til etanolsmak og -lukt og til emmensmak. Av de fire sortene som ble testet viste sortene "Bolero", "Panter" og "Yucon" seg å være mest følsomme overfor mekanisk stress, mens "Napa" og "Newburg" var mest resistente. Håndhøstede gulrøtter var ikke signifikant forskjellige fra maskinhøstede med hensyn på kjemiske og sensoriske variabler. Prinsipal komponent analyse viste lite forskjeller i plasseringer for disse to behandlingene i score plottet. En digital gulrot kunne måle graden av meksnisk stress som gulrøttene ble utsatt for.

Sammendrag

Gulrøtter ble analysert for smak og lukt, og for innhold av terpener, 6-methoxymellein og sukker gjennom tre ukers laring ved 15°C in etylenholdig atmosfære (1µl /  l). Behandlingen medførte økning i 6-methoxymellin og omdanning av større mengder sukrose til fruktose sammenlignet med kontrollgulrøtter som var lagret i luft. Utfra analyser av profesjonelt smakspanel var dette  i samsvar med høyere sensorisk poengsum for bittersmak og terpensmak og lavere poeng for søtsmak. Prinsipal komponent analyse viste en sterkere uttrykt bittersmak, jordsmak, grønnsmak, terpensmak og ettersmak i de etylenbehandlede gulrøttene. Det ble funnet en korrelasjon mellom søtsmak og innhold av sukrose (r = 0.91, p < 0.005) og melom flere terpener (y-terpinen, limonen and karyofyllen) og terpen aroma, grønnsmak, ettersmak og bittersmak (r ³ 0.72, p < 0.05). For gulrøtter lagret i ren luft så det ut til at disse dårlige smakene ble maskert av et høyere sukroseinnhold.

Sammendrag

Innefôringssesongen 2000-2001 går mot slutten. Det er tid for å evaluera. Korleis var grovfôrkvaliteten, grovfôropptaket, mjølkeytinga, proteinprosenten i mjølka? Gjekk alt etter planen, eller er det ting som burde vore gjort annleis? Med grunnlag i ein del materiale frå år 2000, underbygd av generell kunnskap, vil vi særleg fokusera på kva slåttetidspunktet har å seia for grovfôrkvaliteten.Slåttetidspunktet er den einskildfaktoren som i sterkast grad påverkar grovfôrkvaliteten

Sammendrag

Etter oppdrag fra Fylkesmannens landbruksavdelinger, ble det i 1998 til 2000 til sammen lagt ut 100 (34+33+33) storskalafelt med økologisk dyrket korn og det ble lagt vekt på at feltene skulle ha en demonstrasjonseffekt, vise dyrkingsteknikk og gi kunnskap om muligheter og begrensninger for økologisk korndyrking i de ulike delene av landet. I rapporten blir resultater fra enkeltfelt i 2000 og sammendrag av feltene fra 1998 til 2000 lagt frem fra forsøksseriene "arter, underkultur og ugrasharving" og "spredetidspunkt av husdyrgjødsel". Dessuten blir muligheter og begrensninger for økologisk dyrking av korn i ulike landsdeler, drøftet

Sammendrag

Kalvingstidpunkt, kraftfôrstrategi, lengde på beitesesongen, gjødsling og artssammensetning på beitareala er viktige strategiske valg knytta til mjølkeproduksjon på beite. Ved rikelig tilgang på beiteareal, godt stell av beita og nøye kontroll med avdråtten hos dyra, kan vårkalving og noe mindre bruk av kraftfôr enn dagens normer tilsier, gi god lønnsomhet i forhold til kalving om høsten og fôring "etter norm". Dersom arealet er begrensa eller andre forhold gjør det vanskelig å opprettholde et høyt beiteopptak gjennom beitesesongen, kan kalving i februar (og til dels også i september) være et bedre alternativ enn kalving i april. Kvitkløver har gunstig effekt både på fôropptak, avdrått og økonomi blant annet som følge av sparte gjødsel. Mye taler for at bruken av kvitkløver vil øke her i landet, og grunnlaget er lagt med norske, hardføre sorter. Utvidelse av beitesesongen til også å omfatte oktober/november og mars/april har i utlandet vist seg gunstig  både på fôropptak og yting, sjøl med bare noen få timer beiting per dag. I enkelte områder er mulighetene for å utvide beitesesongen til stede også her til lands. I hvor stor grad det påvirker avdråtten under våre klimatiske forhold, må undersøkes nærmere.