Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Annbjørg Øverli Kristoffersen Bernt Olav Hoel S. Abrahamsen Lasse Weiseth Terje TandsetherSammendrag
Startgjødsling er en gjødslingsmetode der en del av gjødsla legges med såfrøet i såraden. Hovedmengden av gjødsla blir gitt på tradisjonell måte enten som dypgjødsling i rader under og mellom såkornradene eller som breigjødsling spredd på overflata. Resultatene så langt har vist at en fordeling av fosforet hvor noe gis med Fullgjødsel og noe med MAP (monoammoniumfosfat)sammen med såfrøet ser ut til å være mest gunstig. Metoden ser ut til å ha best effekt når jorda om våren er kald. Fuktighetsforholdene ser også ut til å ha betydning for effekten av metoden. Inntil videre er anbefalingen i korn 1 kg P pr. daa i OPTI START "NP12-23 sammen med fosforfattig Fullgjødsel.
Sammendrag
Wild-growing populations of cloudberry was used as basis for breeding. In cloned genotypes, the characters berry size (flower size of males), number of flowers, and growth speed were observed, and broad sense heritability (h²) was estimated. Based of index scores, the best females (An 276 - "Fjordgull" and If 542 - "Fjellgull") and males (An 30 - "Apollen" and An 248 - "Apolto") were selected for commercial use.
Sammendrag
Hensikten med denne undersøkelsen er å studere hvordan en nedgang i avlingene påvirker lønnsomheten i jordbruket i Nord-Norge, og hvordan forskjellige kortsiktige tiltak for å tilpasse drifta til sviktende avlinger i enkeltår påvirker inntektene i næringen. For å studere disse problemstillinger og måle inntektseffekten, er det konstruert en lineær programmeringsmodell (LP modell) for bruk med mjølkeproduksjon i Nord-Norge. Beregningene viser at variasjon i avlinger av grovfôr på grunn av overvintringsskade eller andre forhold har minimal betydning for husdyrproduksjonen, den opprettholdes med kjøp av kraftfôr. Ved store skader kjøpes noe grovfôr. Inntektene reduseres imidlertid fordi heimeavla fôr er rimeligere enn innkjøpt kraftfôr og grovfôr.
Sammendrag
The effects of cutting, grazing and fertiliser level on the long-term botanical composition were examined in swards established in 1968 at Svanhovd (69027"N 3003"E). The grass swards were sown with a mixture of timothy, meadow fescue and smooth meadow-grass. The swards were either cut only, or cut in combination with grazing either with cattle or with sheep, and fertilised according to common practice in the region or with 150 % of this amount. The botanical composition changed during the experimental period with large fluctuations in the amount of smooth meadow-grass and a notable decrease of timothy and meadow fescue. Both harvesting regime and level of fertiliser had significant effects on the botanical composition. Smooth meadow-grass dominated especially in swards that were ungrazed or grazed by cattle. In sheep grazed swards, tufted hair-grass dominated completely after some time, especially at the lower fertiliser level. Native grasses invaded the ungrazed swards to some extent, but were mainly couch grass at the higher fertiliser level and common bent and couch grass at the lower fertiliser level.
Sammendrag
Due to the climate the yields of roughage in Northern Norway are considerably lower and more variable than in other parts of the country. The problems relate to severe winter damage on meadows caused by snow, ice carpet and low temperatures. A linear programming model representing an average milk farm of the province has been worked out to study the farm economy of different short-term measures. The model is based on farm accounts in the area and calculates the farm profit in the price level and support regime of the year 2000. The model crop yields are based on field research trials in area. The study shows that the production problems can be overcome by increasing the purchase of feed and by adding extra labour and costs to repair the meadow.
Sammendrag
Due to the climate the yields of roughage in Northern Norway are considerably lower and more variable than in other parts of the country. The problems relate to severe winter damage on meadows caused by snow, ice carpet and low temperatures. A linear programming model representing an average milk farm of the province has been worked out to study the farm economy of different short-term measures. The model is based on farm accounts in the area and calculates the farm profit in the price level and support regime of the year 2000. The model crop yields are based on field research trials in area. The study shows that the production problems can be overcome by increasing the purchase of feed and by adding extra labour and costs to repair the meadow. The profitability of the farm is worsened. However, governmental support for restoring the area as well as extra support to buying additional roughage compensate for the extra cost unless more than 50 percent of the meadow have to be restored. Hiring more land may be profitable while advanced slaughtering of animals is unprofitable unless family labour input can be reduced due to higher opportunity values. Farm profit can be improved if cheap roughage can be purchased or own production of roughage can be increased by improving the farm crop yield level.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
I år hvor grovfôrproduksjonen svikter kan det være aktuelt å benytte alternative fôrregimer til sau. To nivåer av kraftfôr (høyt og lavt) og tre typer grovfôr (surfôr, høy og ammoniakkbehandlet halm (NH3-halm)) ble sammenlignet. Forsøket gikk over to år (1996 og 1997) og totalt inngikk det 121 søyer i forsøket. Vekt hos søyene og søyens produksjon (antall lam, fødselsvekt og gjennomsnittlig daglig tilvekst hos lammene) ble undersøkt. I tillegg ble slaktedata (slakteklasse, -verdi og -vekt) undersøkt. 14 uker etter forsøkstart var søyer som fikk lite kraftfôr og NH3-halm etter appetitt 6 til 12 kilo lettere enn alle andre søyer. Lam som var født av disse søyer var opp til 1,5 kilo letter enn alle andre lam ved lamming. Det ble ikke funnet noen forskjell på vekten hos lammene om høsten. Dekningsbidraget var 205 kroner høyere pr søye som var fôret med mye kraftfôr og NH3-halm i forhold til søyer som fikk lite kraftfôr og høy etter appetitt. Søyer som fikk mye kraftfôr og surfôr fikk noen problemer med gnaging av ull og treverk.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Bygningsindustrien forventes å måtte kvitte seg med opp til 100.000 tonn gipsavfall pr. år i framtiden. Deponering blir begrenset pga. forurensingsproblem. Bruk som jordforbedring er et alternativ som man ønsker å undersøke. Det ble utført karforsøk med materialet innblandet med opp til 10% i sandjord. Veksten av både bygg og fôrraps viste til dels store økninger ved bruk av gips. Årsakene til dette kan ligge i bedring av plantenes kalsium- og svovelforsyning. Nærmere undersøkelser anbefales Forsøkene viste at: " Virkningene på plantevekst av å tilsette opp til 10% gipsavfall til to sure sandjordblandinger ble undersøkt, med og uten nøytralisering av jorda ved innblanding av kompost. " Tilsetting av 2,5% gips senket jordreaksjonen i den sure jorda ytterligere, med 0,5 pH-enhet. Større mengder gips gav derimot en viss pH-økning på sur jord. " Bruk av gips i jord som var nøytralisert med kompost gav en liten nedgang i jordreaksjonen. " Tilsetting av opp til 5% gips økte jordas elektriske ledningsevne kraftig, men dette var trolig ikke begrensende for plantevekst. " Byggavlingen økte signifikant med stigende mengder gips på den sure jorda, men den ble ikke påvirket på jorda som var nøytralisert med kompost. Effekten er mao. pH-avhengig. " Spiring av fôrraps ble hemmet, spesielt i den sure jorda. Gipstilsetting førte til en viss utbedring av dette forholdet, selv om pH-nivået fortsatt var lavt. " Rapsavlingen økte sterkt med stigende gipsmengder, både med og uten bruk av kompost i jorda. Det ble bekreftet ved kovariansanalyse at denne konklusjonen også gjelder når planteantallet er likt. Effekten kan muligens skyldes bedret svovelforsyning. " Etter forsøket ble det funnet at ca. 40% av den tilførte gipsmengden fortsatt var til stede i partikler større enn 2 mm. Resultatet var tilnærmet likt uansett mengde tilsatt ved start. " En rekke ubesvarte spørsmål gjenstår om bruk av gipsavfall i plantedyrking. Disse dreier seg om effekter på jordstruktur, antagonisme med andre plantenæringsstoff (K, Mg + mikrostoff), utvasking av sulfat og avfallets innhold av eventuelle stoff som kan forringe produktkvalitet eller forurense miljøet. Aktuelle undersøkelsestyper er nevnt.
Sammendrag
Bruk av næringsrikt plantemateriale som jorddekke ved dyrking av grønnsaker, er en aktuell måte for å tilføre plantene næring samtidig som det bidrar til å bekjempe ugras. Forsøk har vist at metoden gir betydelig avlingsøkning, når det tilføres tilstrekkelige mengder materiale relativt tidlig i sesongen. To gangers tilførsel øker avlingsgevinsten, men kan også øke risikoen for utvasking av nitrogen. Arealbehovet for dyrking av dekkematerialet kan reduseres ved å utsette planting av grønnsakene.
Sammendrag
Bruk av tildekking med næringsrikt planteavklipp og/eller planting i fresespor laget i en levende belgvekstbestand, er metoder som vurderes for å sikre næringstilgang og ugraskontroll ved økologisk grønnsakdyrking, særlig når tilgangen på husdyrgjødsel er liten. Metodene er utprøvd i 1998 i et forsøk med hodekål og rødbeter. Samplanting med rødkløver var mislykket , men tildekking med kløveravklipp ga et mer lovende resultat.