Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Tor Lunnan Lars NesheimSammendrag
Målet med forsøka var å finne korleis ulik fordeling av nitrogen i eng verkar inn på avling, fôrkvalitet og nitrogenutnytting. Fire fordelingar av N-gjødsling om våren og etter første slått (40-60, 50-50, 60-40 og 70-30) vart prøvde ved to N-mengder (12 og 24 kg N/daa) på 16 stader i Norge. Fordeling av gjødsla gav generelt små utslag på totalavlinga, men ved den sterkaste gjødslinga gav 50-50 og 60-40-fordeling best resultat. Bortføring av N med avlinga viste dårleg utnytting av N-gjødsla ved den største mengda. Det blir konkludert med at gras er fleksibelt med omsyn på fordeling av gjødsla i eit to-slåttssystem, og at vårgjødslinga ikkje bør vera for svak for å sikre både høg avling i førsteslåtten og gje tilstrekkelege reservar for ein rask gjenvekst.
Forfattere
Thor Johannes Rogneby Anne Kari Bergjord Randi Berland Ragnar EltunSammendrag
Mål og bakgrunn for prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking" blir presentert. Forsøksopplegg og resultater fra første året med forsøksseriene "Vekstskifteforsøk med mye korn", "Såmengdeforsøk" og "Gjødsling i økologisk korn" blir lagt frem. Rapporten presenterer også hva prosjektet har gjort for å formidle kunnskap om økologisk korndyrking.
Forfattere
Ragnar EltunSammendrag
Artikkelen presenterer myndigheiten sine politiske signal for den vidare satsinga på økologisk landbruk, og dei forskings- og utviklingsoppgåvene ein står ovafor for å kunne møte dei store utfordringane
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Seks timoteisortar er prøvde på 14 felt i fjellregionen i Sør-Norge (675-1000 meter over havet). Felta er hausta ein gong årleg i tre til fem år. Det var små avlingsforskjellar mellom sortar. Sorten "Vega" stod godt og kan erstatte "Bodin" og "Engmo" i fjellet i Sør-Norge. Foredlingslinja "LøTi9001" gav høg avling på felt som låg over 850 meter over havet. Utviklinga i bruken av dyrkajord i fjellet og bruken av timotei er drøfta.
Forfattere
Åse Vøllestad Gunnlaug RøtheSammendrag
Urteguiden er et resultat av et tre-årig prosjekt for å utvikle urteproduksjon i Finnmark. Prosjektet ble ledet fra Svanhovd miljøsenter. Urteguiden bygger bl.a. på kunnskap og erfaringer gjort av deltakere prosjektet. Urteguiden gir en kortfattet dyrkingsveiledning for ett- og flerårige urter og informasjon om viltvoksende urter. Høsting, konservering og omsetning er også omtalt.
Forfattere
Tor Lunnan Anne Falk Øgaard Tore KrogstadSammendrag
Eit nytt opplegg for kalium (K) ved gjødslingsplanlegging i eng er presentert med bakgrunn i ein stor forsøksserie med kaliumgjødsling. Modellen er todelt med ein kortsiktig del basert på jordanalyse for K-AL og framskriving av denne, og ein langsiktig del basert på syreløyseleg kalium (K-HNO3). Målet med arbeidet er å få betre tilpassa K-gjødsling i eng med utgangspunkt i jordanalysar, slik at uheldige effektar av overdosering blir unngått samtidig med at ein ikkje gjødslar for svakt og får avlingsnedgang. Modellen er lagt inn i gjødslingsprogrammet PlantePlan.
Forfattere
Liv Ostrem Samson ØpstadSammendrag
Tre felt på næringsfattig torvjord viste ca 30% avlingsnedgang i femte engåret ved økologisk engdyrking. Forsøksfelt på meir næringsrike jordartar klarte i større grad å oppretthelda avlingsnivået og også halda høgre avlingsnivå. Planteanalysar viste lågt kalium- og nitrogeninnhald, og tilleggsgjødsling av kalium og nitrogen gav stor avlingsauke samanlikna med husdyrgjødsel åleine.
Sammendrag
Bruk av slam og kompost i grøntanlegg
Sammendrag
Formålet med dette prosjektet har vært å vise hvordan store mengder avløpsslam påvirker plantevekst, vekst og reproduksjon av meitemark og hvilken miljøfare sigevann fra avløpsslam utgjør. Innholdet av tungmetaller, arson og organiske forurensninger, lineære alkylbenzensulfonater og nonylfenol og nonylfenoletoksilater ble bestemt i avløpsslam og i avrenning. Bruk av avløpsslam i store mengder krever at sigevannet ikke må renne direkte i resipient, men bør infiltreres for eksempel i jord for å redusere miljøbelastningen.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Juletreproduksjon er et godt alternativ for bønder som er på jakt etter nye produksjoner. Dersom juletrenæringen skal kunne utvikle seg i Norge, må en bruke dyrka jord, ellers kan en ikke konkurre med dansk produksjon.