Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mengde endogent gibberellin (GA1, GA8, GA19, GA20, GA29, GA44 og GA53) og IAA ble målt i frukt av molte fra 0 til 21 dager etter pollinering. Nivået av aktive gibberelliner øker like etter pollinering, mens det totale innholdet minker. Mengden IAA øker gjennom hele perioden på 21 dager. De ulike nivåene av plantehormoner relateres til ulike utviklingstrinn i fruktutviklinga.
Sammendrag
Plantehormonene gibberellin og auxin ble applisert på hun-blomster av molte. Resultatene viser at applisert GA3 gir fruktdannelse. Småfruktene har ikke frø, bare rester av perikarp er synlig. En kan også få fruktdannelse in vitro ved å dyrke upollinerte småfrukt på MS medium med kombinasjoner av plantehormonene BAP, NAA og GA3. Kombinasjonen GA3 og NAA ga best fruktutvikling.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The purpose of this study was to test the activity of gibberellins and auxins for induction of parthenocarpic fruit development in cloudberry, Rubus chamaemorus L., a dioecious, northern wild berry with potential for cultivation. Plant hormones were applied directly to open flowers, either dissolved in ethanol or as an aqueous spray. Of the tested gibberellins (GA1, GA3, GA4, dimethyl-GA4, GA5, GA9, GA19, GA20 and GA24) only GA1, GA3, GA4 and dimethyl-GA4 were active and induced fruit development comparable to development of pollinated fruits. Lack of activity of GA20 and GA9, the immediate precursors of GA1 and GA4, respectively, suggests that 3 b-hydroxylation of gibberellins can be inhibited in unpollinated flowers of cloudberry. Auxin treatments induced an initial fruit development, but did not result in ripe berries. Based on these results, use of transgenic methods to regulate gibberellin or/and auxin biosynthesis in carpels of cloudberry could be used to develop a parthenocarpic cloudberry.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det ble prøvd ut forskjellige kjørebelastninger i kombinasjon med forskjellige gjødslingsmengder på ulike jordarter i gras i Bodø.
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
To nye sorter, Norstar og Snowy, har blitt utviklet ved Planteforsk Holt i Tromsø. Disse nye sortene kan erstatte den danske sorten Milkanova slik at det blir økonomisk forsvarlig å dyrke kvitkløver også i nord. Norstar har gode overvintringsegenskaper og er en sort som er utviklet for fjellbygder og nordlige strøk. Snowy har større avlingspotensial og er utviklet for lavereliggende strøk av Østlandet, Vestlandet og Trøndelag. I forsøk ved Planteforsk Holt var det ingen forskjell mellom de to sortene i avling i snitt for fire engår. I år med vanskelige overvintringsforhold vil Norstar være mest avlingssikker i Troms. Snowy har relativt dårlig overvintringsevne i forhold til Norstar. I utsatte vintrer vil den derfor kunne overvintre dårlig og gi dårligere resultat enn Norstar.
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
I en forsøksserie med kvitkløversorter til beite lagt i forsøksringer over hele landet, ble de nye kvitkløversortene Norstar og Snowy og to nummersorter prøvd ut i blanding med gras. Sortene ble sammenlignet med den danske sorten Milkanova, og med reint gras. De nye sortene var generelt bedre enn Milkanova over hele landet, også på Vestlandet og på flatbygdene. Snowy er mer storvokst og gir bedre avlinger enn Norstar og bør foretrekkes ved gode overvintringsforhold. Norstar har god overvintring og har vist best potensial i områder med innlandsklima. Kløver-grasblandinger ga avlinger som har lå høyt over avling av reint gras. I et tilsvarende forsøk ved Planteforsk Holt, Tromsø, var avlingene av Snowy høyere enn av Norstar i snitt for 4 engår, mens Milkanova nesten gikk ut. Kløver hadde en positiv effekt på fôrkvalitet, med økt proteininnhold og lavere NDF. Resultatene viser også at kvitkløver har et høyt potensial for nitrogenfiksering med verdier opp mot 9 kg fiksert N per daa og år.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Åsmund Asdal Trygve Aamlid Tor Arvid Breland Trond Knapp Haraldsen Tore SveistrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag