Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Factorial combinations of N, P and K fertilizer have been compared with the use of farmyard manure at Møystad since 1922 in a seven-year crop rotation (3 ley, oat, potato, wheat, barley). Until 1982, low inputs of N fertilizer (22 kg ha-1) were used. In 1983, they were brought into line with current farming practice. This paper presents results of three subsequent rotations. Yields without any fertilizer were on average 48% of those with 100 kg N ha-1 in compound fertilizer, whilst those with 20, 40 and 60 Mg ha-1 farmyard manure were 81, 87 and 90%, respectively. Yields with other combinations of N, P and K declined in the order NP, NK, N, PK and K. When NPK fertilizer was used, apparent recoveries of applied fertilizer were close to 50% for N and K, and around 40% for P. Much lower values were found for nutrients applied singly. Balance between N supply and removal was indicated at rates of about 60 kg N fertilizer ha-1 in potatoes, 75 kg ha-1 in cereals and 90 kg ha-1 in leys. A surplus of P was found in all crops at all N levels, and of K in cereals and potatoes. In leys, K balance was achieved with an N supply of 90 kg N ha-1. Nutrient balance was indicated at a little below 20 Mg ha-1 yr-1 farmyard manure. Larger manure applications gave large nutrient surpluses, particularly of N. Soil reaction remained close to neutral with the use of calcium nitrate and manure, but declined with the use of ammonium nitrate. Manure use gave the highest amounts of available P, K and Mg in soil. Similar increases in total inorganic P were found with manure use as with fertilizer use, but amounts of organic P and total K were little affected.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Mange vanningsforsøk har vist at vanning til poteter er nødvendig, spesielt i de senere vekstfasene. Hvor tidlig vanning bør startes avhenger av potetens bruksområde. Strategien for styring av vanning for øvrig avhenger av jordtypen og de rådende værforholdene.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Skjøtselsplan for Søm-Ruakerkilen naturreservat er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver verneområdets beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Skjøtselsplan for Hauane og Lille skoenga på Eidså er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Austagder, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver områdenes beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold.
Sammendrag
Skjøtselsplan for Haugestrand er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver Haugestrandas beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold
Sammendrag
Skjøtselsplan for Marka skyte- og øvingsfelt er utarbeidet på oppdrag fra Forsvaret ved Forsvarsbygg, og er en del av Bioforsk sitt prosjekt ”Biomangfoldet i kulturlandskapet – Arvesølvet på Agder”. Planen beskriver Markas beliggenhet, biologiske verdier og tidligere landbruksdrift. Planen legger opp til aktiv skjøtsel av de områdene som er mest verdifulle innen kulturavhengig biomangfold
Sammendrag
Ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (vårhvete) er prøvd ut i to forsøk i rødkløver. Resultatene så langt tyder på at flere av de prøvde halmbehandlingene vil være fullt brukbare alternativ til fjerning av dekkveksthalmen i gjenlegg av rødkløver. Minst arbeids- og kostnadskrevende vil det være å kutte halmen ved hjelp av treskerens kutteutstyr (ledd B). Ved denne praksisen bør stubbehøyden ved tresking bør være så lav som mulig.
Sammendrag
Erfaringene så langt tilsier at kutting av frøhalmen, både ved første og andregangs tresking, er et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning i frøeng av timotei og engsvingel. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10 cm). Er stubben ved tresking lang (> 15 cm) eller halmen ujevnt fordelt, bør stubb og kuttet halm snittes med en traktormontert halmsnitter like etter tresking. Det er viktig at halmen blir jevnt spredt på feltet slik at nye skudd raskt klarer å vokse gjennom halmlaget. Det er ingen sikre holdepunker for at kutting eller snitting av frøhalmen krever endret gjødslingspraksis i frøengene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag