Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

Abstract: A series of experiments were conducted to examine the interactive effects of an organic ligand, a competing cation, and PH on the dissolution of zinc (Zn) from three California soils, Maymen sandy loam, Merced clay, and Yolo clay loam. The concentrations of soluble Zn of the three soils were low in a background solution of Ca(NO3)(2). Citric acid, a common organic ligand found in the rhizosphere, was effective in mobilizing Zn in these soils; its presence enhanced the concentration of Zn in soil solution by citrate forming a complex with Zn. The ability of Zn to form a complex with citric acid in the soil solution was dependent on the concentration of citric acid, PH, and the concentration of the competing cation Ca2+. The PH of the soil solution determined the extent of desorption of Zn in solid phase in the presence of citric acid. The amounts of Zn released from the solid phase were proportional to the concentration of citric acid and inversely proportional to the concentration of Ca(NO3)(2) background solution, which supplied the competing cation Ca2+ for the formation of a complex with citrate. When the soil suspension was spiked with Zn, the adsorption of Zn by the soils was retarded by citric acid via the formation of the soluble Zn-citrate complex. The dissolution of Zn in the presence of citric acid was PH dependent in both adsorption and desorption processes.

Sammendrag

Plantemotet 2008 arrangeres pa Hotell Scandic pa Hamar 6. og 7. Februar 2008. Denne boka inneholder sammendrag av 98 av 106 foredrag som blir holdt under motet. Boka er delt inn i 9 kapitler: Gronnsaker, Genressurser, Kulturlandskap, Korn, Proteinvekster/fro, Potet, Grovfor, Plantehelse/Plantevern og Jord/miljo. Temaer innen fagomrader som plantevern, okologisk dyrking og miljo er sa langt det har vart mulig, plassert under de ulike kulturene. Grovfor har en storre plass enn tidligere pa dette Plantemotet i og med at de tradisjonelle Kvithamardagene er integrert i arets mote.

Sammendrag

Det vert gjort greie for oppnådde avlingar og avlingskvalitet gjennom fire år i eit økologisk vekstskifte. Resultata er lagde til grunn for ein diskusjon om høveleg avdråttsnivå og dyretal på eit mjølkeproduksjonsbruk der målsetjinga er å vere sjølvforsynt med fôr. På det gitte naturgrunnlaget såg det ut til å vere muleg å produsere 500-600 kg mølk per dekar og år.

Sammendrag

Meadow fescue, red clover and timothy were grown in mixed swards at three sites in Norway. First cuts were taken at three different developmental stages, and succeeding regrowths sampled according to accumulated heat sum units. There was a consistent relationship between the age of regrowth and fibre digestibility and energy content. The decrease in quality by age was steeper for clover and timothy than for fescue. If high quality in terms of digestibility and energy content is a target, second cuts after early first cuts in these types of swards ought to be taken before 600 d° (base temperature 0 °C) have been accumulated.

Sammendrag

Resultat frå ni feltforsøk kan tolkast slik at ein bør velje timoteisortar som utviklar generative skot i gjenveksten dersom ein vil maksimere avlingsmengda. Men ein må også ta omsyn til at fôrverdien minkar sterkt ved aukande mengd generative skot. Ein bør tilrå å hauste gjenvekst av "Grindstad" tidleg dersom ein vil leggje stor vekt på fôrverdi. Ein må understreke at i desse forsøka har ein ikkje undersøkt korleis haustetida for andreslått verkar på overvintringa av grassvoren. Det må ein også ta med i vurderinga når ein skal bestemme val av timoteisort og haustetid.

Sammendrag

Avling og kvalitet i gjenvekst vart undersøkt for tre timoteisortar, i samarbeid med fleire forsøksringar. Noreng og Vega hadde betre kvalitet enn Grindstad, noko som i stor grad skuldast at den siste hadde langt fleire frøstenglar i gjenveksten enn dei to andre sortane.

Sammendrag

Det kan åpne seg mange muligheter i geitholdet. Positive utsikter sammenlignet med andre husdyrproduksjoner.