Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Clonal plants of Leuzea charthamoides and Rhodiola rosea, and plants from a seed population of Serratula coronata, were grown in a phytotrone under controlled conditions at 9"C, 15"C, 21"C day/9"C night and 21"C. All these treatments had 24 hours of light (long day). In addition there was one treatment at 21"C with only 12 hours light (short day). Each treatment had 28, 36 and 40 individuals of Rhodiola, Leuzea and Serratula respectively. Plants were harvested after 4 months and plant height and number of leaves were recorded. Leaves of Serratula and roots of Leuzea and Rhodiola were dried and analyzed for adaptogenic compounds. Number of shoots and dry weight of roots of Rhodiola increased from 9"C to 15"C. Differentiated day and night temperature with a temperature sum of 15"C further increased the growth. The highest temperature, 21"C, produced the lowest number of shoots and the lowest dry weight of roots. The results indicate that the concentration of most of the analyzed adaptogenic compounds was not effected by temperature, while the levels of total rosavins were highest at 9"C. The temperature effect of plant height and dry weight of roots of Leuzea was comparable to the results of Rhodiola, but with a slightly better growth at 21"C. On the contrary, Serratula seems to prefer warmer temperatures and produced most leaves at 21"C. At 21"C, all three species preferred long days (24 h light) compared to short days (12 h light). The results of this experiment indicate that it might be an advantage to grow Rhodiola and Leuzea at low average temperatures, while Serratula should be grown at slightly warmer places, however, it must be remembered that the experiment is limited to certain clones of each species.
Sammendrag
Clonal plants of Leuzea charthamoides and Rhodiola rosea and plants from one seedpopulation of Serratula coronata were grown at 5 different temperature treatments in a phytotrone. The treatments were 9, 15, 21 day/9 night and 21 degrees. All these treatments had 24 hours of light. In addition there was one treatment at 21 degrees with only 12 hours day. At 21 degrees the growth was reduced by short days for all species. Rhodiola grow best at low temperatures (9 degrees) and results indicate that it prefers differentiated day/night temperatures. On the contrary Serratula grows best at 21 degrees, and had a very slow growth at 9 degrees. The analysis of the level of adaptogens is not available yet.
Sammendrag
Plant polyphenolics continue to be the focus of attention with regard to their putative impact on human health. An increasing and ageing human population means that the focus on nutrition and nutritional enhancement, or optimization of our foodstuffs, is paramount. Using raspberry as a model we have shown how modern metabolic profiling approaches can be used to identify the changes in the level of beneficial polyphenolics in fruit breeding segregating populations and how the level of these components are to what degree these are determined by genetic and/or environmental control. Interestingly, the Vitamin C content appeared to be significantly influenced by environment (growth conditions) whilst the content of the polyphenols such as cyanidin, pelargonidin and quercetin glycosides appeared to much more tightly regulated suggesting a rigorous genetic control. Preliminary metabolic profiling showed that the fruit polyphenolic profiles divided into two gross groups segregating on the basis of relative levels of cyanidin-3-sophoroside and cyaniding-3-rutinoside, compounds implicated as conferring human health benefits.
Sammendrag
Hovedmålet i prosjektet har vært å etablere dyrkingsfelt med molte for lønnsom produksjon. Det har vært med dyrkere fra Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag. Fiberduk har vært prøvd for å gi raskere etablering. Måling av grunnvannstanden viser at det er viktig å følge med denne etter som molte er avhengig av stabil vanntilgang for å gi god avling. Ut fra registreringer i pro-sjektet ser det ut til at småplanter gir sikrest etablering, men er dyrere enn rhizomer. Utlegging av ruter med foredlingsmateriale (kloner) hos dyrkerne med tanke på nye sorter av molte har gitt nyttig bidrag for vurdering av hvilke kloner det bør satses videre på. Utfordringene innen molte-dyrking er først og fremst at det tar 3-4 år før feltet begynner å gi avling og dermed mulighet for inntekt. Dessuten kan oppblomstring av uønska vegetasjon i bedene og tilfredsstillende overleving av småplanter og rhizomer være utfordringer.
Sammendrag
Tannin-enriched extracts from raspberry, cloudberry and strawberry were analysed by liquid chromatography"mass spectrometric (LC"MS) techniques. The raspberry and cloudberry extracts contained a similar mixture of identifiable ellagitannin components and ellagic acid. However, the strawberry extract contained a complex mixture of ellagitannin and proanthocyanidin components that could not be adequately resolved to allow identification of individual peaks. Nevertheless, the negative ESI-MS spectra obtained by direct infusion mass spectrometric (DIMS) analysis described the diversity of these samples. For example, the predominance of signals associated with Lambertianin C in cloudberry and Sanguiin H6 in raspberry tannin extracts could be discerned and the diversity of signals from procyanidin and propelargonidin oligomers could be identified in the strawberry extract. The dose response for the main ellagitannin-derived signals in the raspberry tannin sample revealed a saturation effect probably due to ion suppression effects in the ion trap spectrometer. Nevertheless, DIMS spectra of whole berry extracts described qualitative differences in ellagitannin-derived peaks in raspberry, cloudberry and strawberry samples. In addition, positive mode DIMS spectra illustrated qualitative differences in the anthocyanin composition of berries of progeny from a raspberry breeding population that had been previously analysed by LC"MS. This suggests that DIMS could be applied to rapidly assess differences in polyphenol content, especially in large sample sets such as the progeny from breeding programmes.
Sammendrag
Krav om 100% økologisk fôr i norsk saueproduksjon medfører store utfordringer for mange bønder i Norge. økologisk kraftfôr er dyr sammenlignet med konvensjonelt og de naturgitte forutsetninger gjør det vanskelig å dyrke korn til modning i visse deler av landet. I 2002 ble det startet et prosjekt med økologisk saueproduksjon der søyer i innefôringsperioden fra 6 uker før lamming til utslipp fikk forskjellige fôringsregimer. Søyers produksjonsresultater ble sammenlignet når søyene ble tildelt enten en tradisjonell fôring med surfôr og økologisk kraftfôr eller en diett bestående surfôr, potet og fiskespon. Det ble ikke funnet noen forskjeller i produksjonsresultatene.
Sammendrag
Kvalitetsaspekter som helsegode forbindelser, ren natur og dyrehelse blir brukt som konkurransefortrinn når norske kjøttforedlingsbedrifter vurderer eksport av lammekjøtt. Dette er helt i tråd med hva europeiske konsumenter etterspør. De er opptatt av matens kvalitetsaspekter gjennom opprinnelsessted for råvarer, forarbeidningsmetoder, tradisjoner og en etisk korrekt verdikjede.
Sammendrag
Norsk lammekjøtt produksjon er i stor grad basert på lokale ressurser som fjellbeite. Geografi og høye produksjonskostander begrenser imidlertid norske bønders muligheter for å konkurrerer på det internasjonale marked. Kvalitet av lammekjøtt ble undersøkt med hensyn til sluttfôringens effekt på smak og andre sensoriske egenskaper. Det ble funnet noen forskjeller i enkelte sensoriske egenskaper.
Sammendrag
To forskjellige strategier for fôring av ammekyr i inneperioden ble utprøvd ved Bioforsk Nord Tjøtta sitt storfefjøs gjennom to forsøksperioder, fra november 2006 til november 2008. Restriktiv gruppe ble fôret til å redusere kroppsholdet med 1 -1,5 holdpoeng (utnyttelse av kroppsreservene), mens normgruppen ble fôret til vedlikehold for ammekyr på ca 550 kg levendevekt. Kroppshold på kyrne ved innsett lå i overkant av 4, hvor tilrådningene er 3,0-3,5. Det opplevdes som vanskelig å fôre kyrne strengt restriktivt, da de viste atferdsendring som rastløshet og brøling når de ikke hadde nok fôrtilgang. Fôringsregimet måtte derfor justeres noe gjennom perioden av hensyn til bl.a. dyrevelferd. Holdet på kyrne ble ikke redusert i den grad som forventet i noen av forsøksperiodene. Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell på kalvenes fødselsvekt, utslippsvekt, høstvekt og tilvekst inne og på beite mellom gruppene. Tilvekst hos kalvene i inneperioden var tilfredsstillende begge år og det opptrådte ingen sjukdom som følge av forsøket noen av årene. Fôringsforsøket viste at strategien med å fôre restriktivt for å spare vinterfôr og utnytte kroppsreservene til et visst nivå kan gi tilfredsstillende produksjonsresultater i form av fruktbarhet, kalvetilvekst og kalvehelse. Det må i et slikt fôringsopplegg tas hensyn til dyrevelferden, ved at kyrne får tilfredsstilt sitt behov for vomaktivitet og tidsfordriv gjennom hele døgnet. Dette kan løses ved å gi lavenergifôr i større mengder (for eksempel ubehandlet halm eller seint høstet gras), slik at rasjonen strekkes mer utover dagen.
Sammendrag
To typer melkeerstatning til lam ble sammenlignet for tilvekst, trivsel og helse. Det ble konkludert med at den ene type melkeerstatning ikke kan anbefales til brukere.