Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
For various reasons the area suitable for growing rape (Brassica napus L. var. oleifera Metzg.) and turnip rape (Brassica rapa L. var. oleifera Sinsk.) is limited in Norway. There are several other oil producing species, both cruciferous plants and others, but only a few of them have previously been investigated under Nordic climatic conditions. As a part of a project called "Opportunities for Norwegian production of bio-diesel from agricultural crops" some alternative oil seed crops were grown on three sites in the years 2007 and 2008. The sites were Apelsvoll and Vollebekk in South-Eastern Norway and Kvithamar in the Central part of Norway. The following species were investigated: Oil flax (Linum usitatissimum L.), Sunflower (Helianthus annuus L.), Sarepta mustard (Brassica juncea L.), Camelina (Camelina sativa L.), Crambe (Crambe abyssinica Hochst.) and Blue lupine (Lupinus angustifolius L.). Also a cultivar of spring rape was included in the experiments. In the first year the oil seed yield was rather low for all crops on all sites. In 2008 the quality of the experiments was better, and particularly at Vollebekk and Kvithamar the yields were satisfactory. However, for sunflower the growing season was too short at the experimental sites, and for camelina, crambe and sarepta mustard the seed yields were rather low. Oil flax and spring rape produced about 2.4 tons oil seeds per hectare and for blue lupine the yield was about 3.7 tons of seeds. In addition to seed yields, data on oil contents of the seeds will be presented.
Forfattere
Jørgen Lassen Ivar Dugstad Wijnand Eduard Gro Johannesen Lars NesheimSammendrag
I brev av 10.02.2009 til VKM ba Mattilsynet om en vurdering av helsefaren ved spredning av gylle under norske forhold med særlig vekt på mulig spredning av Salmonella, Cryptosporidium, Campylobacter, Escherichia coli og Yersinia enterocolitica, enten direkte til mennesker eller indirekte ved spredning via vann, planter og husdyr. Bakgrunnen for henvendelsen er at Danmark fra 2001, på grunnlag av en risikovurdering hvor Salmonella og Cryptosporidium ble brukt som modeller, har innført forbud mot spredning av fortynnet gylle med vanningskanoner med begrunnelsen at metoden er "forbundet med sunnhetsmessige risikoer for folk som oppholder seg i, eller ferdes i nærheten av, områdene som gjødsles". Det anslås at det i Norge årlig produseres 6,8 millioner tonn storfegjødsel og 3,7 millioner tonn grisegjødsel. Om lag halvparten av jordbruksarealet ved enheter med husdyr gjødsles minst én gang årlig, 75 % av gjødsla spres som "bløtgjødsel" (gylle) på eng og beite, ca. 2/3 spres om våren. Mikrobene som befinner seg i gylle vil stort sett stamme fra dyrenes tarmflora. De vil derfor kunne være tarmpatogene, men vanligvis ikke luftveispatogene. Et mulig unntak kan likevel være Legionella - dersom de finnes i gylle. Men det er foreløpig ukjent. Av aktuelle zoonotiske agens er forekomsten av Salmonella svært lav i norske husdyrbesetninger. Campylobacter og verotoksinprodusernde E. coli (VTEC) forekommer derimot sannsynligvis regelmessig i norske storfebesetninger. Hva angår serotypene av EHEC (den humanpatogene gruppen av VTEC) som oftest er assosiert med sykdom hos menneske (O26, O103, O111, O145 og O157), er forekomsten hos dyr lav. Man kan allikevel aldri utelukke at humanpatogene EHEC-stammer er tilstede i avføring fra drøvtyggere. Gris er hovedreservoar for Yersinia enterocolitica . Også parasittene Cryptosporidium og Giardia forekommer regelmessig både i storfe- og grisebesetninger i Norge. Man må derfor anta at gylle her i landet, basert på storfe- og griseavføring, kan være en potensiell spreder av EHEC, Campylobacter, Yersinia enterocolitica og begge de nevnte parasittene, mens spredning av Salmonella er mindre sannsynlig.
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Aktuelle sortar av raisvingel og strandsvingel er prøvde i forsøk langs kysten frå Vestfold til Trøndelag. Raisvingelsortane "Hykor" og "Felina" hadde klart høgare totalavling og betre dekking i tredje engår enn målestokksorten "Tove" fleirårig raigras. Også strandsvingelsortane "Terros" og "Retu" hadde tilfredsstillande dekking og produksjon etter tre år.
Forfattere
Ragnar EltunSammendrag
In Norway straw is used for animal bedding, feed and an increasing amount is used for heat production. Very little information is available on the total amount of straw that is available for heating. In a project started in 2008 we aim to calculate the total resources of straw in Norway, and how much of this that can be used for heating, taking into considerwqtion the need for other purposes and the effect of removal of straw on soil quality parameters such as structure and content of carbon and potassium. Straw yields are measured in field trials in cereal production areas of Norway. Preliminary calculations indicate that straw can be an important source of energy also in Norway.
Forfattere
Ragnar EltunSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Tyrkermynte (Dracocephalum moldavicum) er ein eittårig vekst som vert 30-60 cm høg. Den har vore mykje brukt i folkemedisinen der den kjem frå i Sør-Sibir og Himaleya. Aromaen minner om sitronmelisse og kan brukast som denne i salatar og i fiskerettar. Tyrkermynte er også ein vakker prydplante som med fordel også kan takast i bruk i Norge.
Forfattere
Liv Guri Velle Samson ØpstadSammendrag
Etter 1950 har det skjedd store endringar i landbruket, og mange tradisjonelle og ekstensive driftsformer har fått mindre omfang eller gått ut av bruk. Når beitebruken i område med kystlynghei fell bort, opphøyrer også sviing og andre skjøtselstiltak. I Noreg har ein klart å ta vare på ein gammal husdyrrase, norrøn stuttrompa sau (Ovis aries), i dei ytre kyststroka. Sauen er nøysam og godt tilpassa heilårsbeiting. Han er korthala, lettbygd og høgføtt, og finst i fleire fargevariantar. Denne sauen dominerte sauehaldet i Noreg til siste halvdel på 1800-talet.
Forfattere
Randi Wikdahl Anne Kjersti Bakken Anne LangerudSammendrag
Rapporten er lukket.
Forfattere
Odd-Arild FinnesSammendrag
Egen produksjon av flis av lokalt virke til strø er et aktuelt alternativ til innkjøpt strø. Positive erfaringer etter utprøving i Troms.