Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir forslag til skjøtselsplan for Ørin naturreservat i Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Området ble vernet som et spesialområde for tindvedkratt og strandeng i 1993. Ørin naturreservat har internasjonal Ramsar-status på grunn av den viktige betydningen området har for trekkfugl. Som grunnlag for skjøtselsplanen er det utarbeidet vegetasjonskart, samt artslister og tilstandsvurderinger for ulike vegetasjonstyper, fugler og invertebrater. Ørin naturreservat foreslås delt inn i tre skjøtselsområder. For hvert skjøtselsområde gis tilstandsbeskrivelse, bevaringsmål og konkrete anbefalinger om restaurerings- og skjøtselstiltak. Store forekomster av den fremmede og uønska arten rynkerose (Rosa rugosa) krever målretta og langsiktige tiltak i naturreservatet. Videre bør det tilrettelegges for at tindvedkrattene får muligheter til å spre seg. For å redusere forstyrrelsene av fuglelivet bør det innføres ulik tilrettelegging og kontroll av ferdselen i området. De rike insekthabitatene i og like utenfor verneområdet bør skjermes bedre mot ferdselsskader og annen uheldig påvirkning. Det bør derfor vurderes om sandflatene like vest for dagens vernegrense også bør inkluderes i verneområdet.

Sammendrag

Foredrag under åpen slåttedag i Beitlandet, Stjørdal. 16. Juli 2011. Fokus på indikatorplanter i slåttemark og hvilke krav disse har til skjøtsel. Lokale dialektnavn og tradisjonell bruk av plantene som kalendermerker, mat, medisinplanter og barneleiker ble tatt opp som tema. Slåttedagen var et arrangement knyttet til arbeidet med Handlingsplan for slåttemark i Nord-Trøndelag.

Sammendrag

Det ble gitt en gjennomgang av hva som kjennetegner de tradisjonelle slåttemarkene, og hvorfor det er viktig at disse tas vare på ved hjelp av riktige restaurerings- og skjøtselstiltak. Videre ble det gitt en gjennomgang av hvordan slåttemarkene verdisettes utifra kvalitetene som finnes i de enkelte arealene. Anbefalte restaurerings- og skjøtselstiltak ble også presentert og diskutert, og det ble gitt en oversikt over hva som skal inngå i skjøtselsplanene.  Foredraget ble holdt under møte i Slåttelauget i Nord-Trøndelag, som endel av arbeidet med Handlingsplan for slåttemark.

Sammendrag

Rapporten fra forprosjektet "Videreutvikling og komplettering av bokverket Planter og tradisjon" gjennom innsamling av "ny" kunnskap inneholder prosjektskisse for et 4-årig delprosjekt, samt en powerpoint-presentasjon som presenterer hovedpunktene i prosjektskissen. Prosjektet er gjennomført av Bioforsk Midt-Norge på oppdrag av Statens Naturoppsyn (SNO). Rapporten er lukket.

Til dokument

Sammendrag

A high through-put Abbreviated liquid Chromatography Mass Spectrometric (ACMS) method was used to assess the relative influence of genotype and temperature on polyphenol composition in cloudberries. Principal component analysis (PCA) plots of the collated ACMS data showed a separation between crosses based on their female parents (Nyby or Fjellgull). Crosses with Nyby as female parent had higher relative levels of masses assignable to certain ellagitannin derivatives. Crosses with Fjellgull had higher levels of distinctive masses assignable to quercetin derivatives (including a hydroxy-3-methylglutaroyl hexose derivative not previously identified in cloudberry) and anthocyanin-derivatives. There was also a separation between samples grown at lower and higher temperatures, which was driven by m/z signals associated with ellagitannins and notably a major component, Sanguiin H-6. Therefore, abbreviated MS techniques can discern genetic and/or environmental influences in polyphenol composition and can quickly assess quality in breeding programmes or in response to environmental changes.

Sammendrag

Bioprospektering er leting etter interessante og unike organismer, gener og biomolekyler i naturen som har et kommersielt potensial. De potensielle bruksområdene for organismer og/eller forbindelser fra naturen er uendelig. Dette kan være i legemidler som eg. antibiotika, virusmedisin, kreftmedisin, betennelsesdempende medisin, bedøvelsesmidler og i medisinsk diagnostikk. Ekstrakter eller rene forbindelser kan brukes som naturlige herbicider, næring for planter, tilsetninger i dyre- /fiskefôr og som jordforbedringsmiddel. Det er også et stort potensial for produkter med helsefremmende effekt, kosmetikk og ekstrakter og/eller forbindelser som kan brukes i ulike typer industriell produksjon.   På grunn av spesielt klima, god økonomi og en god kommunikasjon mellom FoU miljøer og næringsliv er potensialet for bioprospektering og teknologisk utnyttelse av naturskattene våre stor. I genbanker rundt omkring, både ved enhetene i Bioforsk, andre steder i Norge og i verden for øvrig er det lagret store mengder organismer (frø, kloner av planter, bakterier, sopp, etc..). Disse genbankene er et meget godt utgangspunkt for bioprospektering.