Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2017

Sammendrag

Genetic resources of pea (Pisum sativum) may represent valuable traits for inclusion in breeding programs, but may also be valuable directly due to good adaptation to local agro-climatic conditions, or have market potential as heirloom foods. Grain legume production in Norway is limited compared to many other European countries, but increased acreage is desired and expected for several reasons. A short growing season and the specific agro-climatic conditions makes choice of genotypes important for reliable grain and protein yields. During three years, several evaluation field trials with pea genetic resources were carried out in Southern Norway, assessing morphological and phenological traits, seed yields and protein levels. The trials included pea accessions from Norway(1), Sweden(6), Finland(1), Latvia(8), Estonia(9) and Portugal(1), as well as commercial cultivars(6). The genotypes differed widely in grain yield, time and duration of flowering, maturity, plant height, and resistance to lodging. Seed protein levels ranged from 24.0 to 32.7%. Protein levels for these pea genotypes under Norwegian field conditions appear to be higher than in comparable trials in countries at lower latitudes. The research was supported by the EU FP7 project Eurolegume and NordGen (Nordic Genetic Resource Center).

Sammendrag

I mars 2017 ble det innstramminger i økologiregelverket for bruken av egetprodusert fôr. Til fjørfe og svin er det krav om at minimum 20 % av fôret skal komme fra egen virksomhet eller være produsert i regionen. Dette omfatter også kraftfôret som blir levert av fôrvirksomheter. Med region menes Norge og nærliggende områder i Norges naboland. Til drøvtyggere er kravet 60 % fôr fra egen virksomhet eller region, men da omfattes ikke fôr fra fôrvirksomhetene. Med dette som bakgrunn har Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) laget en utredning om hva kravet betyr for ulike økologiske husdyrproduksjoner og produksjon av økologiske råvarer til kraftfôr i Norge. Grunnlag for beregningene er opplysninger fra produksjonstilskuddsregisteret, Debio, Landbruksdirektoratet, Ingris, kukontrollen og tidligere publikasjoner om temaene. Det er enklere å dyrke karbohydratråvarer til kraftfôr i form av korn enn proteinråvarer i Norge. Derfor er det konsekvensen for andelen norskprodusert korn ved ulike krav til andel egetprodusert fôr det er gjort beregninger for. For drøvtyggerne er konsekvensene for et strengere regelverk til egetprodusert fôr vurdert. Enkeltproduksjoner omtales først før vi mot slutten av utredningen ser alle produksjonen samlet. Siden det er innført et nytt krav til andel egetprodusert fôr til fjørfe og svin og kraftfôrfirmaene kan oppfylle kravet, er det nyttig å vurdere disse to produksjonene samlet. Hvis en kun ser på økologisk egg- og slaktegrisproduksjon uten å ta hensyn til kraftfôrbehovet andre økologiske husdyrproduksjoner har, viser våre beregninger at det i 2016 var nok norskprodusert økologisk korn til å dekke kravet om 20 % egetprodusert fôr til disse produksjonene. Det forutsettes at antallet økologiske verpehøner og slaktegriser og antatt arealfordeling av kornarter er slik de var i 2016. Videre er det regnet med at 53 % av kraftfôret til høner og 65 % av kraftfôret til slaktegriser består av karbohydrater. Det var også nok økologisk korn til å dekke 20 % egetprodusert fôr om antallet økologiske høner og slaktegriser øker og utgjør hhv. 7 og 5 % av totalt antall høner og slaktegriser i 2016. Med krav om 30 % egetprodusert fôr og økte andeler økologiske høner og slaktegriser slik at de utgjør henholdsvis 7 % og 5 % av totalt antall i 2016, må arealet med økologisk fôrhvete være minst 1,5 ganger større enn det var i 2016 og økologiske byggavlinger må være i nærheten av 330 kg/daa for å dekke kravet.

Sammendrag

Area-efficient constructed systems for stormwater management and bioretention may involve large fluc-tuations in subsurface water levels. Such fluctuations challenge vegetation by forcing roots to exploredeeper layers to access water during dry periods. In a controlled experiment, we studied growth pat-terns and the ability of Phragmites australis roots to track subsurface water level fluctuations of differingamplitude and frequency in substrates with contrasting water-holding capacity. We found that P. aus-tralis was able to adjust its rooting pattern to considerable subsurface water level fluctuations (to wellbelow 120 cm), but that substrate characteristics can restrict its ability to adjust to larger fluctuations.Fluctuation amplitude was the driving factor for plant growth and biomass allocation responses, whilesubstrate characteristics and fluctuation frequency were less important. When not exposed to large waterlevel fluctuations, P. australis grew larger shoots and only explored intermediate rooting depths. Therewas a negative relationship between root and rhizome biomass, showing a resource-based trade-off andshort-term costs of adjusting rooting patterns to large water level fluctuations. These results indicatethat P. australis is suited for systems with considerable subsurface water fluctuations, but constraints onits flexibility need to be investigated.