Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Michael RoledaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Genetic resources of pea (Pisum sativum) may represent valuable traits for inclusion in breeding programs, but may also be valuable directly due to good adaptation to local agro-climatic conditions, or have market potential as heirloom foods. Grain legume production in Norway is limited compared to many other European countries, but increased acreage is desired and expected for several reasons. A short growing season and the specific agro-climatic conditions makes choice of genotypes important for reliable grain and protein yields. During three years, several evaluation field trials with pea genetic resources were carried out in Southern Norway, assessing morphological and phenological traits, seed yields and protein levels. The trials included pea accessions from Norway(1), Sweden(6), Finland(1), Latvia(8), Estonia(9) and Portugal(1), as well as commercial cultivars(6). The genotypes differed widely in grain yield, time and duration of flowering, maturity, plant height, and resistance to lodging. Seed protein levels ranged from 24.0 to 32.7%. Protein levels for these pea genotypes under Norwegian field conditions appear to be higher than in comparable trials in countries at lower latitudes. The research was supported by the EU FP7 project Eurolegume and NordGen (Nordic Genetic Resource Center).
Forfattere
Grethe Iren Andersen Borge Ingunn M. Vågen Gerd Guren Fredd Vergara Gesine Schmidt Sidsel Fiskaa Hagen Kristine S. Myhrer Paula VarelaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Løvdal Ferruh Erdogu Bart van Droogenbroeck Ingunn M. Vågen Agnieszka Bartoszek Christine Vos Inge Hanssen Giovanni Agati Stanislaw Kaniszewski Dagbjørn Skipnes Mustafa Tutar Romain Larbat Christophe RobinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport – Effekt av fjerning av sitkagran (Picea sitchensis) i kystlynghei på Svinøya
Per Vesterbukt
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten tar for seg effekter av fjerning av sitkagran i kystlynghei på Svinøya i Vikna kommune. Det ble valgt å se på spredning og frøspiring med sitkagran som respons på skjøtselstiltak i form av: 1. hogst av plantasjer med sitkagran, 2. brannflater i kystlyngheia. Resultatene viser at sitkagran re-etablerer seg med frøspirer fra frøbanken i hogstflater der sitkagrana er hugget ut. I tilgrensende kystlynghei ble det registrert flest frøspirer 10 m. fra hogstflata, mens tettheten var lavere ved avstand 3 og 20 m. Det ble ikke påvist frøspirer med sitkagran i brannflater beliggende 300 m. fra nærmeste hogstfelt. I skjøtselsammenheng betyr det at hogst av frøproduserende plantasjer med sitkagran ikke er tilstrekkelig for å fjerne arten fra et område. Dette fordrer ytterligere tiltak etter hogst, og en skjøtsel tilpasset egenskapene sitkagrana besitter som pionérart og ved reetablering
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten tar for seg effekter av fjerning av sitkagran i kystlynghei på Troningen i Åfjord kommune. Det ble valgt å se på spredning og frøspiring med sitkagran som respons på skjøtselstiltak i form av: 1. hogst av plantasjer med sitkagran, 2. ryddet spredningsareal med sitkagran, 3. brannflater i kystlyngheia. Resultatene viser at sitkagran reetablerer seg med frøspirer fra frøbanken i hogstflater der sitkagrana er hugget ut. I tilgrensende kystlynghei ble det registrert flest frøspirer nærmest hogstflata, mens tettheten avtar raskt med økende avstand. Det ble ikke påvist frøspirer med sitkagran i brannflater med høy brannintensitet fra ryddet kvistavfall i hogstfeltene. I skjøtselsammenheng betyr det at hogst av frøproduserende plantasjer med sitkagran ikke er tilstrekkelig for å fjerne arten fra et område. Dette fordrer ytterligere tiltak etter hogst og en skjøtsel tilpasset egenskapene sitkagrana besitter som pionérart og ved reetablering
Sammendrag
GLORIA-Norge er et prosjekt hvor biofysiske variabler i norsk fjellnatur overvåkes i seks fjellområder langs kyst - innlandgradienter, i høydegradienter fra nordboreal til høyalpin sone, og langs snøleiegradienten i Midt- og Nord-Norge. Denne årsrapporten beskriver resultater fra analyser på forskjeller i vegetasjonen fra 2009 til 2016 i det kystnære fjellet Stortussen/Snøtind i Møre og Romsdal og vekstsesongovervåkingen som er gjort i 2016.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Beitlandet har i dag to slåttemarker registrert i Naturbase med høyeste verdi. Lokalitetene ble kartlagt 2011 og beskrevet som; «slåttemarker med høy artsdiversitet og god hevd. Den er et fint eksempel på hvordan en tradisjonell driftsform påvirker det stedegne biologiske mangfoldet». For å kunne evaluere og ivareta skjøtselen av verdifulle naturtyper på en best mulig måte ble det gjennomført rekartlegging av naturengene på Beitlandet 2016, finansiert av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Undersøkelsen viste at gjennomført skjøtsel på Beitland siste fem år har styrket A-verdien på slåttemarkene Stakkekra og Nergården. Skjøtselsmetodene som er anvendt for denne lokaliteten kan derfor anbefales videreført. To naturbeitemarker ble registrert med verdi B, og der skjøtselen fremstår som god. Driftsformen på selve innmarka på Beitlandet har siden 2005 hatt et ekstensivt preg med fravær av pløying og gjødsling, slik at de økologiske forutsetningene for vegetasjonssammensetning er under kontinuerlig endring. Dette har i dag medført begynnende etableringer med slåttemark verdi