Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Susanna Kugelberg Fabio Bartolini David R. Kanter Anna Birgitte Milford Kajsa Pira Alberto Sanz-Cobena Adrian LeipSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annette Bär Elena Albertsen Bolette Bele Kristin Daugstad Synnøve Grenne Simon Jakobsson Erik Solbu Pål Thorvaldsen Per Vesterbukt Sølvi Wehn Line JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Xiao Huang Hanna Marika Silvennoinen Bjørn Kløve Kristiina Regina Tanka P. Kandel Arndt Piayda Sandhya Karki Poul Erik Lærke Mats HöglindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2020
Sammendrag
Notatet er skrevet på oppdrag fra Regelverksuvalget for økologisk produksjon. Informasjon fra databasen Økofrø er brukt. Databasen gir oversikt over hva som er tilgjengelig av økologisk formeringsmateriale og inneholder også statistikk over dispensasjoner som blir gitt for bruk av konvensjonelt materiale. Det er laget en statusoversikt for korn og kjernebelgvekster, engfrø, potet, grønnsaker, frukt og bær. Situasjonen er forskjellig for de ulike kulturene. Per i dag er det f.eks ikke tilgang på økologiske settepoteter, mens det for korn benyttes rundt 54 % økologisk såkorn, prosenten er avhengig av kornart og sort. For grønnsaker er situasjonen lite oversiktlig, det er mange forhandlere, det importeres en del frø og tilgangen varierer fra år til år. I de siste åra har bla. Solhatt startet produksjon av økologiske frø i Norge.
Sammendrag
SYMBIOMA Project Report, Project No. 352
Sammendrag
Norsk senter for økologisk landbruk har i samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi, Felleskjøpet Fôrutvikling, Animalia og Norsk Fjørfelag utredet behovet for ny kunnskap for å utvikle mer bærekraftige produksjonssystemer for fjørfe i tråd med nye forbrukerkrav. Arbeidet baserer seg på en gjennomgang av aktuell litteratur, en spørreundersøkelse blant produsenter som brukeruteområde til sine fjørfe og et fôringsforsøk med verpehøner for å teste fôr som inneholder fraksjoner av lokalprodusert rødkløver. Uteområde kan gi dyrene større mulighet for naturlig atferd og fôropptak på beite, men en antar at det å ha dyrene utendørs øker risikoen for smitte og parasitter. Ugunstig temperatur og mer bevegelse kan også gi økt fôrbehov. Vi produserte testfôr som inneholdt 10% rødkløverblader eller 10% proteinkonsentrat fra rødkløverpressaft med tilsvarende næringsinnhold som kontrollfôret. Forsøksfôret hadde ikke like god smakelighet som kontrollfôret men ved forbedret prosessering og tidlig tilvenning kan grønt protein kan potensielt være en lokal proteinkilde for fjørfe som ikke direkte konkurrerer om dyrkingsareal med åkervekster.Utredningen konkluderer med at ny kunnskap for å utvikle mer bærekraftige produksjonssystemer for fjørfe vil bli viktig for at næringen skal tilpasse seg forbrukernes krav om mer dyrevennlig produksjon basert på mest mulig lokale råvarer. Slike driftssystemer vil også kunne imøtekomme flere krav om en mer miljøvennlig og effektiv husdyrproduksjon, som for eksempel økt biologisk mangfold. Konkret er det behov å utvikle attraktive uteområder som stimulerer til naturlig atferd, gir ly og muligheter økt fôropptak samtidig som arealet gjerne kan benyttes til tilleggsproduksjon av matvekster eller energivekster. Det trengs mer kunnskap om tilrettelegging av uteområdene for å hindre rovdyrangrep og hvordan en kan sikre seg mot smittsomme sykdommer. Det trengs spesifikk kunnskap om hvordan dette kan gjennomføres under norske klimatiske forhold.Det er behov for å utvikle lønnsomme systemer for å kunne ekstrahere grønt protein som et lokalt fôralternativ. Dette krever både utvikling av ny teknologi, samarbeid mellom produsenter og fôrindustrien og at forbrukeren støtter produkter som kan bli dyrere, men som også kan ha gunstige produktegenskaper. Samfunnsfaglige spørsmål må inkluderes for å sikre at landbruket i fremtiden kan levere den maten forbrukeren ønsker og at produksjonsmåten støttes av forbrukeren.
Sammendrag
Utgangspunktet for prosjektet var å undersøke potensialet for økt verdiskaping i kystsonen, med Nerlandsøy i Herøy kommune, Møre og Romsdal, som studieområde. Vi har lagt til rette for å etablere langtidsserier for ulike parametre som vi mener vil gi økt kunnskap om klimaendringer og påvirkning på økosystem og næringsutvikling i kystsonen. Arealbruksendringer: Jordbruksareal og utmarksareal er viktige naturressurser. God forvaltning og sikring av arealet er avgjørende for å beholde og øke verdiskapinga. Andre næringer har stor betydning for bosettinga på øya. Det betyr at Nerlandsøy er interessant å følge over tid når det gjelder forvaltning av arealene. Nerlandsøy er en velegna studielokalitet fordi det fortsatt er aktivt landbruk der og det er mulighet for fortsatt og økt matproduksjon fra landbruket. Store deler av fôret hentes fra beite i utmarka, noe som bidrar til lavere klimagassutslipp på det kjøttet som produseres når en tar hensyn til nye beregningsmåter for metanutslipp fra drøvtyggere. Kystlyngheia: På Nerlandsøy er det et helt spesielt og verdifullt og godt kartlagt kulturlandskap. Her har en mulighet til å følge utviklinga på areal som er skjøtsla gjennom rydding og brenning. Studiet viser blant annet, med Ystevika som eksempel, at kystlyngheiene påvirkes av ekstremvær som vintertørke. Biologisk mangfold – sammensetning av insektsamfunnet: Mengde og artssammensetning av insekter er en viktig indikator på tilstanden når det gjelder biodiversitet i et område. Vi har kartlagt insektsamfunnet på en lokalitet mellom Kvalsvika og Ystevika, i samarbeid med NINA. Jordsmonn og produksjonspotensiale: Jordsmonnet på Nerlandsøy er relativt næringsfattig, men enkelte steder gir morene og rasmateriale med gode sigevannsforhold fruktbar jord. Jordsmonnet er fattig på en del essensielle mikromineraler, noe lokaliteten har til felles med resten av kysten. Det betyr at det er behov for å finne alternativer til gjødsling som tilfører jorda mineraler og dermed også økt mineralinnhold i beitegras og vinterfôr. Dyrehelse: Varmere klima kan gi økt mulighet for planteproduksjon, men også problemer med skadegjørere og smitte som vi ikke har i dag. For husdyr vet vi at sjukdom kan bli et problem og forårsake tap og dårlig dyrevelferd og økt risiko for sjukdommer som kan smitte fra dyr til mennesker. Parasitter kan bli et problem når samme husdyrart beiter på samme areal år etter år, og et mildere klima kan gi større problemer. På Nerlandsøy var sauene behandla mot parasitter, likevel fant vi overraskende mye parasitter hos dyra. Videre kartlegging av parasittbelastning og planlegging av beitebruk for å redusere problemet er viktige spørsmål å følge opp over lengre tid. En annen «skummel» parasitt er skogflåtten, Ixodes ricinus, som trives bedre under varmere og våtere klima. Alle dyr er utsatt for flått og kan bli smitta med sjodoggbakterien A.phagocytophilum eller andre bakterier som kan gi alvorlig sjukdom hos dyr og mennesker. I et av beiteområda fant vi at alle lamma var smitta med sjodoggbakterien. Oppsummering: Nerlandsøy er en egna lokalitet for å etablere langtidsserier for studier og scenarieutvikling for kystsonelandbruket og vi vil foreslå følgende oppfølging. Noen prøver må tas hvert år, andre kan tas med noen tids mellomrom: • Fortsatt oppfølging av insektsamfunnet sammen med NINA • Systematisk registrering av arealbruksendringer • Systematisk registrering av endringer i plantesamfunnet på kystlyngheia (brente og ikke brente områder) • Systematisk registrering av flåttforekomst, innmark, skog og kystlynghei • Jordanalyser og fôranalyser etter plan • Blodprøver og andre prøver for kartlegging av flåttbårne sjukdommer og mineralstatus hos husdyr og ville hjortedyr • Innsamling av produksjonsdata fra landbruket på øya Dataserier kan brukes fortløpende til å vurdere næringsutvikling, mulighet for reduserte klimagassutslipp og økt naturmangfold i driftsopplegga, og synergier til andre verdikjeder i blå eller grønn verdikjede.
Forfattere
Vigdis Vandvik Aud Helen Halbritter Yan Yang Hai He Li Zhang Alex Brummer Kari Klanderud Brian S. Maitner Sean T. Michaletz Xiangyang Sun Richard James Telford Genxu Wang Inge Althuizen Jonathan Henn William Fernando Erazo Garcia Ragnhild Gya Francesca Orinda Holl Jaroszynska Blake L. Joyce Rebecca Lehman Michelangelo Sergio Moerland Elisabeth Nesheim-Hauge Linda Hovde Nordås Ahui Peng Claire Ponsac Lorah B. Seltzer Christien Steyn Megan K. Sullivan Jesslyn Tjendra Yao Xiao Xiaoyong Zhao Brian J. EnquistSammendrag
This project reports on plant functional traits, vegetation, ecosystem, and climate data in response to climate change experiments and along a 1000 m elevational gradient in the Gongga Mountains, Sichuan Province, China. Across four sites along the elevational gradient, we conducted whole-community TransPlant warming and cooling experiments and passive Open Top chamber (OTC) warming experiments. In these experiments we measured plant community composition and structure, plant population dynamics, plant functional traits, carbon fluxes, and climate. The data were collected between 2012 and 2020 as part of several Chinese and Norwegian research projects and the international Plant Functional Traits Courses 1 and 2 (PFTC1 and PFTC2).