Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2018

Til dokument

Sammendrag

Faba beans are highly nutritious because of their high protein content: they are a good source of mineral nutrients, vitamins, and numerous bioactive compounds. Equally important is the contribution of faba bean in maintaining the sustainability of agricultural systems, as it is highly efficient in the symbiotic fixation of atmospheric nitrogen. This article provides an overview of factors influencing faba bean yield and quality, and addresses the main biotic and abiotic constraints. It also reviews the factors relating to the availability of genetic material and the agronomic features of faba bean production that contribute to high yield and the improvement of European cropping systems. Emphasis is to the importance of using new high-yielding cultivars that are characterized by a high protein content, low antinutritional compound content, and resistance to biotic and abiotic stresses. New cultivars should combine several of these characteristics if an increased and more stable production of faba bean in specific agroecological zones is to be achieved. Considering that climate change is also gradually affecting many European regions, it is imperative to breed elite cultivars that feature a higher abiotic–biotic stress resistance and nutritional value than currently used cultivars. Improved agronomical practices for faba bean crops, such as crop establishment and plant density, fertilization and irrigation regime, weed, pest and disease management, harvesting time, and harvesting practices are also addressed, since they play a crucial role in both the production and quality of faba bean.

Til dokument

Sammendrag

European pulse production faces a continued loss of cultivated area along with decreasing or stagnant yields. Vicia faba is a traditional legume with high genetic diversity cultivated in a wide range of European climates. Therefore V. faba is promising to identify stable and high yielding genotypes for specific target environments. The Nordic-Baltic region is challenging for legume growing due to short vegetation period and heat/drought stress in continental climates. Within the pan-European Eurolegume project a set of 18 V. faba accessions containing var. minor and major local landraces and modern cultivars of different geographical origin was evaluated in multi-environmental trials. The aim of this study was to identify ideotypes for Northern Europe and reveal key phenotypic traits conferring high yield potential and stability. Four target environmental clusters represented the range of Nordic growing conditions with yield levels from 128 gm−2 to 380 gm−2. Multivariate classification differentiated distinctive groups of var. minor and var. major accessions with few overlapping genotypes, the former having higher average yield, taller structure, more pods per node and longer flowering duration. Late sowing under long-day conditions above 55°N latitudes resulted in early flowering due to short vegetative development (650 °Cd). Extended flowering duration and tall stature were the most important traits conferring high yields. A negative trade-off between yield potential and yield stability was detected, with yield advantages of stress resistant genotypes only in a limited range of low yielding target environments (< 180 gm−2). The highest yielding accessions (Latvian var. minor landrace Bauska and var. major landrace Cēres) represented a favourable combination of yield potential and stability. High temperatures at flowering, within a range of average maximum July temperatures between 20.5–24.5 °C, were identified as most critical environmental variable depressing yield levels between 38.5 (var. major) and 56.2 (var. minor) gm−2 °C−1. It was concluded that Baltic landraces are promising ideotypes, with adapted flowering phenology and morphological structure, for increased V. faba yields in Nordic target environments.

Sammendrag

Rapporten tar for seg effekter av fjerning av sitkagran i kystlynghei på Svinøya i Vikna kommune. Det ble valgt å se på spredning og frøspiring med sitkagran over to vekstsesonger som respons på skjøtselstiltak i form av: 1. hogst av plantasjer med sitkagran, 2. brannflater i kystlyngheia, 3. beite. Resultatene viser at sitkagran re-etablerer seg forholdsvis tallrik første vekstsesong etter hogst med frøspirer fra frøbanken i hogstflater der sitkagrana er hugget ut. Andre vekstsesong reduseres overlevelsen til førsteårs-spirer betydelig. Helårsbeite fra rasen gammelnorsk sau ser ut til å være hovedårsaken til tilbakegangen for frøspirer mellom første og andre år. I tilgrensende kystlynghei ble det registrert flest frøspirer 10 m. fra hogstflata, mens tettheten var lavere ved avstand 3 og 20 m, og med mindre utslag mellom første og andre vekstsesong. Det ble ikke påvist frøspirer med sitkagran i brannflater beliggende 300 m. fra nærmeste hogstfelt.......

Sammendrag

Rapporten tar for seg effekter av fjerning av sitkagran i kystlynghei på Troningen i Åfjord kommune. Det ble valgt å se på spredning og frøspiring med sitkagran over to vekstsesonger som respons på skjøtselstiltak i form av: 1. hogst av plantasjer med sitkagran, 2. brannflater i kystlyngheia, 3. beite. Resultatene viser at sitkagran re-etablerer seg tallrik første vekstsesong etter hogst med frøspirer fra frøbanken i hogstflater der sitkagrana er hugget ut. Andre vekstsesong reduseres overlevelsen til førsteårs-spirer betydelig. Helårsbeite fra rasen gammelnorsk sau ser ut til å være hovedårsaken til tilbakegangen for frøspirer mellom første og andre år. I tilgrensende kystlynghei ble det registrert flest frøspirer nærmest hogstflata, mens tettheten avtar raskt videe utover, og med mindre utslag mellom første og andre vekstsesong. Det ble ikke påvist frøspirer med sitkagran i brannflater med høy brannintensitet fra ryddet kvistavfall i hogstfeltene...........

Sammendrag

For å kunne evaluere og ivareta skjøtselen av slåttemarka og kulturminnet Herlaugshaugen på best mulig måte ble lokaliteten rekartlagt 2018 og ny skjøtselsplan utformet, på oppdrag for Leka kommune. Undersøkelsen viste at skjøtsel på Herlaugshaugen gjennom siste 7 år har styrket vegetasjonsstruturen knyttet opp mot slåttemark. Dette har gitt en oppgradering fra verdi B til A (høyeste verdi). Konklusjonen er at utført skjøtsel siden oppstarten 2009 har hatt positiv effekt på vegetasjonsstrukturen for naturtypen, og anvendte skjøtselsmetoder kan anbefales videreført.