Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I oktober 2017 ble det lagt ut åte på Kjerringskjæret ved et blåskjellanlegg i Botnfjorden for å forsøke å tiltrekke seg havørn. Ideen var at nærvær av havørn ville holde blåskjellspisende ærfugl unna anlegget. I tillegg ble det satt opp naturtro plastugler på flyteelement langs blåskjellanlegget og to falkedrager i anleggets ytterpunkt for å øke ubehaget for innpåslitne ærfugler. Tilstedeværelse og adferd av havørn og ærfugl ble dokumentert av flere synkroniserte viltkamera satt opp for å dekke hele forsøksområdet. Til tross for en del usikkerhet og forstyrrelser i forsøksoppsettet kan det virke som om at hverken nærvær av havørn og utsetting av forebyggende tiltak hadde noen særlig effekt på ærfuglene. Ærfuglene har en ekstrem sterk motivasjon til å beite i blåskjellanlegg hvis de først får smaken på de fristende oppdrettsskjellene. Det som til slutt klarte å få ærfuglene til å forlate området var aktiv skremming ved bruk av båt.
Sammendrag
I oktober 2017 ble det lagt ut åte på Kjerringskjæret ved et blåskjellanlegg i Botnfjorden for å forsøke å tiltrekke seg havørn. Ideen var at nærvær av havørn ville holde blåskjellspisende ærfugl unna anlegget. I tillegg ble det satt opp naturtro plastugler på flyteelement langs blåskjellanlegget og to falkedrager i anleggets ytterpunkt for å øke ubehaget for innpåslitne ærfugler. Tilstedeværelse og adferd av havørn og ærfugl ble dokumentert av flere synkroniserte viltkamera satt opp for å dekke hele forsøksområdet. Til tross for en del usikkerhet og forstyrrelser i forsøksoppsettet kan det virke som om at hverken nærvær av havørn og utsetting av forebyggende tiltak hadde noen særlig effekt på ærfuglene. Ærfuglene har en ekstrem sterk motivasjon til å beite i blåskjellanlegg hvis de først får smaken på de fristende oppdrettsskjellene. Det som til slutt klarte å få ærfuglene til å forlate området var aktiv skremming ved bruk av båt.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for Havstein i Dønna kommune er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdeling. Skjøtselsplanen baserer seg på feltbefaring og intervjuer med beitebruker. Store deler av utmarksarealet på Havstein er definert som kystlynghei med verdi B, viktig. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av kystlynghei. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas Holm CarlsenSammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for kystlynghei på Staulen i Herøy kommune er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdeling. Skjøtselsplanen baserer seg på feltbefaring og intervjuer med beitebruker. Den opprinnelige registrerte kystlyngheilokaliteten på østsida av Staulen har blitt redusert i størrelse. I tillegg har det blitt registrert en ny kystlyngheilokalitet på vestsida av Staulen. Begge lokaliteter får verdi B, viktig. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av kystlynghei. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.