Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
I dette prosjektet har vi ved hjelp av naturtypekartlegging, botaniske analyser, GPS-data, observasjoner av beitedyr, modellering og GIS arbeid undersøkt beitepreferanser og beitemønstre til kjøttfe og sau på utmarksbeite i en fjellbygd. Dette for å få mer kunnskap om hvordan dagens skogs- og utmarksbeite på en best mulig måte kan bidra til bevaring av biologisk mangfold knyttet til gamle kulturmarker. Beitedyra valgte fortrinnsvis å beite i åpne seminaturlige engtyper og andre naturtyper med høy tetthet av gras og urter. Kyrne beita også på starrdominerte slåttemyrer, i myrkanter og, i større grad enn sau, i enger delvis gjengrodd med busker. Ved beiting i skog oppsøkte dyra fortrinnsvis skogstyper med glissent til middels tett tredekke der de beitet på engflekker og hogstflater. På beiteplassene, og langs stier og tråkk (se rapport fra delprosjekt, Svalheim og Sickel 2017), var det overveiende arter som har som spredningsstrategi å bli spredt med beitedyr. Beitedyra fungerer som «korridorer» for slike kulturavhengige arter i landskapet og motvirker dermed effekter av fragmentering og isolasjon av seminaturlige naturtyper. Beitedyra oppnådde god tilvekst og spiste arter som det er påvist har et høyt næringsinnhold. Sauene og kyrne konkurrerer delvis om de samme ressursene, men i områder som dette, med gode og varierte fôrressurser, er sambeite en fordel da det både reduserer ytterligere gjengroing og forringelse av beiteressursene samt bidrar til å ivareta det biologiske mangfoldet i flere seminaturlige naturtyper.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Wendy Marie Waalen Pia Heltoft Thomsen Marte Skattebu Jan Tangsveen Håkan BlusiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simon Jakobsson Marianne Evju Erik Framstad Alexis Imbert Anders Lyngstad Hanne Sickel Anne Sverdrup-Thygeson Joachim Paul Töpper Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Per Arild Aarrestad Signe NybøSammendrag
Sustainable nature management and ecosystem conservation depends critically on scientifically sound and stakeholder-relevant analytical frameworks for monitoring and assessing ecological condition. Several general frameworks are currently being developed internationally, including the Essential Biodiversity Variables (EBV), and the UN’s SEEA EEA Ecosystem Condition Typology (ECT). However, there has so far been few attempts to develop empirical implementations of these general frameworks, or to assess their applicability for environmental decision-making at national or regional scales. In this paper, we aim to fill this implementation gap by demonstrating a practical application of an empirically-based ecological condition assessment framework, the Index-Based Ecological Condition Assessment (IBECA). IBECA defines seven major classes of indicators of ecological condition, representing distinct ecosystem characteristics, and empirically synthesizes indicators for each of these characteristics from various monitoring data. We exemplify and explore the utility and robustness of IBECA using a case study from forest and alpine ecosystems in central Norway, and we investigate how IBECA aligns with the two international frameworks EBV and ECT. In particular, we analyze how the different approaches to categorize indicators into classes affect the assessment of ecological condition, both conceptually and using the case study indicators. We used eleven indicators for each of the two ecosystems and assessed the ecological condition according to IBECA for i) each individual indicator, ii) the seven ecosystem characteristics (indicator classes), and iii) a synthetic ecological condition value for the whole ecosystem. IBECA challenges key concepts of the international frameworks and illustrates practical challenges for national or regional level implementation. We identify three main strengths with the IBECA approach: i) it provides a transparent and management-relevant quantitative approach allowing assessment of spatio-temporal variation in ecological condition across indicators, characteristics and ecosystems, ii) the high degree of flexibility and transparency facilitates updating the ecological condition assessments, also back in time, as improved data and knowledge of indicators emerge, and iii) the quantitative and flexible procedure makes it a cost-effective approach suitable for fast management implementations. More generally, we stress the need for carefully choosing appropriate classification and aggregation approaches in ecological condition assessments, and for transparent and data-driven analytical approaches that can be adjusted as knowledge improves.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag