Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Rosettbakkels er en tynn og skjør smultstekt småkake som gjerne forbindes med julebakst. Kakene tilberedes ved hjelp av et karakteristisk rosettbakkelsjern som dyppes først i kakerøra og så i smultgryta.Det karakteristiske jernet kan ikke sammenlignes med kakejern som brukes for å lage jernstekte kaker. Jernet består av et langt håndtak med en rosett i enden. Rosetten kan på moderne jern byttes ut slik at man kan lage ulike fasonger. Det finnes for eksempel rosetter som er formet som en sommerfugl. Jernet omtales også i eldre kilder som krustadejern. I enden av et slikt jern er rosetten byttet ut med en kopp, slik at de tynne kakene får form som en kopp som kan fylles. Marie Blom (1890) omtaler kakene som «Roset-Bakkelse og Croustade».
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
I disse dager legger regjeringen fram Norges strategi for matsikkerhet i utviklingspolitikken. Strategien har fått tittelen Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning. Det er et paradoks at de norske myndighetene samtidig jobber målrettet for å fjerne drøvtyggerne fra den norske menyen. Dette betyr redusert matproduksjon på egne ressurser, og behov for mer import av protein. Med andre ord - svekket selvforsyning både i eget og andres land.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
I anledning Uddaspillet er Vadet kledd opp i 1600-talls drakt. Her vil du kjenne et pust fra en svunnen tid, og også møte personer fra romanen om Alv Udda. Da tistedalsforfatter Frithjof E. Bye skrev romantrilogien om skogskjempen Alv Udda, valgte han å legge handlingen til de harde 1670-årene. Klimaet var vanskelig for matproduksjon siden «den lille istid» var på sitt kaldeste. Norge var i union med Danmark, og tvillinglandet var i krig med Sverige. Import av korn ble hindret, og befolkningen sultet. Verst var det for den fattigste delen av befolkningen, men også de velstående merket matmangelen. I markedet vil du finne spor etter Alv Udda, Peter i Vastua og Mette Meng. De har alle bidratt til å fylle markedet med produkter og aktiviteter, godt hjulpet av andre romanfigurer fra Byes persongalleri – og ikke minst med god hjelp fra lokale ildsjeler fra vår tidsalder. Alv Udda, Peter i Vastua og Mette Meng representerer tre ulike samfunnsgrupper med ulik tilgang til mat. Skogskjempen Alv Udda er en dyktig jeger og fisker, og er også så heldig å ha en liten gård på Lilleøya. Her kan han dyrke korn og holde noen husdyr. Han får melk, smør, ost, egg, kjøtt og mel fra egen gård. Fra naturen rundt skaffer han seg kjøtt ved å jakte på både elg og skogsfugl, og han fisker i Femsjøen. Han er også en dyktig ulvejeger, og pelsverket er verdifullt som byttemiddel. Slik får han også penger som han kan bruke på litt luksusvarer – og han koster av og til på seg et besøk hos madame Britz` kro, Den Gyldne Hjort. Det kan du også gjøre! Peter i Vastua bor i en lågrøstet stue i Vadet sammen med kona Soffia. De har ni sultne unger. Både Peter, Soffia og den eldste datteren Thomine, jobber på sagene. Som lønn får de bygg, rug og sild – og noen «moneter», som betyr penger. For Peter er det livsviktig å skaffe fisk fra Femsjøen, og han er derfor en ivrig fisker. Vastuas Fesk i brød kan du få kjøpe fra Soffias salgsbod i markedet. Mette Meng er en historisk person (død 1696) som var en betydningsfull partisipant i sagbrukskompaniet i Tista – forløperen til Norske Skog Saugbrugs. Mette Meng driver handel med det store utland. Hun er meget velstående, og er godhjertet, raus og hjelpsom. Mette har bidratt med eksotiske råvarer i markedet, og du vil blant annet finne Mette Mengs urtekonfekt. Hun har bidratt med det fineste melet til finbakst og takkebakst. Hun har også fått tak i en mørk og mystisk drikk fra fjerne himmelstrøk som du får mulighet til å smake. Du treffer også håndverkere, saugarbeidere og bønder fra nærområdet som er kommet til Vadet for å møte deg. Du kan ri på kjepphester utformet som Alv Uddas Gullfaks og Mette Mengs ridehoppe. Og du kan besøke Va'renna sagbruk der du blant annet får vite hva bakhonved er. God fornøyelse!
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
I disse dager legger regjeringen fram Norges strategi for matsikkerhet i utviklingspolitikken. Strategien har fått tittelen Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning. Det er et paradoks at de norske myndighetene samtidig jobber målrettet for å fjerne drøvtyggerne fra den norske menyen. Dette betyr redusert matproduksjon på egne ressurser, og behov for mer import av protein. Med andre ord - svekket selvforsyning både i eget og andres land.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Bygg står stødig i norsk landbruk. Våre forgjengere bakte sitt daglige brød av bygg, kokte graut på bygg og brukte byggryn i supper og sodd. Disse sterke tradisjonene bør vi føre videre i en verden som preges av krig, blokader og uår. Slik kan vi øke matsikkerheten for egen befolkning, men også bidra til at matkorn på verdensmarkedet kan fordeles mer rettferdig.
Forfattere
Toby Marthews Holger Lange Alberto Martinez-de la Torre Richard J. Ellis Sarah E. Chadburn Martin G. de KauweSammendrag
The role of soil in current climate models is reviewed and discussed, with a focus on developments over the last two decades. Soil modeling may be divided into three major parts: simulation of soil hydrological dynamics, soil biogeochemistry and the soil thermal environment. Each of these three major parts is summarized with a brief description of current best practice and developments. Specific issues and modifications relevant to four extreme environments are highlighted: drylands, tropical moist and wet forests, cold regions, and peatlands and wetlands. Finally, current advances in the areas of hyperresolution and coupled model environments are discussed, which we see as the two leading edges of current soil model development.
Sammendrag
The three-dimensional structure of forest canopies is essential for light use efficiency, photosynthesis and thus carbon sequestration. Therefore, high-quality characterization of canopy structure is critical to improving our carbon cycle estimates by Earth system models and better understanding disturbance impacts on carbon sequestration in forested ecosystems. In this context, a widely used observable is the Leaf Area Density (LAD) and its integral over the vertical dimension, the Leaf Area Index (LAI). A multitude of methods exists to determine LAD and LAI in a forest stand. In this contribution, we use a mature Norway spruce forest surrounding an ICOS flux tower at Hurdal site (NO-Hur) to investigate LAD and LAI with six different methods: field campaigns using (1) the Plant Canopy Analyzer LAI-2000; (2) the LaiPen LP 110; (3) Digital Hemispheric Photography at a set of plots within the area; (4) a Lidar drone flight covering the footprint area of the tower; (5) an airborne Lidar campaign, and (6) a satellite LAI product (MODIS). The horizontal spatial structure of LAI values is investigated using marked point process statistics. Intercomparison of the methods focusses not only on biases and root mean squared errors, but also on the spatial patterns observed, quantifying to which extent a simple bias correction between the methods is sufficient to make the different approaches match to each other.
Forfattere
Holger LangeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bertold Mariën Dimitri Papadimitriou Titta Kotilainen Paolo Zuccarini Inge Dox Melanie Verlinden Thilo Heinecke Joachim Mariën Patrick Willems Mieke Decoster Aina Gascó Holger Lange Josep Peñuelas Matteo CampioliSammendrag
Accurate estimations of phenophases in deciduous trees are important to understand forest ecosystems and their feedback on the climate. In particular, the timing of leaf senescence is of fundamental importance to trees’ nutrient stoichiometry and drought tolerance and therefore to trees’ vigor and fecundity. Nevertheless, there is no integrated view on the significance, and direction, of seasonal trends in leaf senescence, especially for years characterized by extreme weather events. Difficulties in the acquisition and analyses of hierarchical data can account for this. We collected four years of chlorophyll content index (CCI) measurements in thirty-eight individuals of four deciduous tree species (Betula pendula, Fagus sylvatica, Populus tremula and Quercus robur) in Belgium, Norway and Spain, and analyzed these data using generalized additive models for location, scale and shape (GAMLSS). As a result, (I) the phenological strategy and seasonal trend of leaf senescence in these tree species could be clarified for exceptionally dry and warm years, and (II) the daily average (air) temperature, global radiation, and vapor pressure deficit could be established as main drivers behind the variation in the timing of the senescence transition date. Our results show that the onset of the re-organization phase in the leaf senescence, which we approximated and defined as local minima in the second derivative of a CCI graph, was in all species mainly negatively affected by the average temperature, global radiation and vapor pressure deficit. All together the variables explained 89 to 98% of the variability in the leaf senescence timing. An additional finding is that the generalized beta type 2 and generalized gamma distributions are well suited to model the chlorophyll content index, while the senescence transition date can be modeled using the normal-exponential-student-t, generalized gamma and zero-inflated Box-Cox Cole and Green distributions for beech, oak and birch, and poplar, respectively.