Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Authors
Svein SolbergAbstract
Forest damage will result in two general effects: defoliation and/or discolouration. The two available techniques in remote sensing of forests today, LiDAR and spectroscopy, are promising tools for monitoring these two, respectively. Merging data on foliar mass, estimated by LiDAR, with data on chlorophyll concentrations, estimated by spectroscopy, can provide data on chlorophyll mass pr area unit. Monitoring the temporal changes of this is likely to be a very good measure for variations in forest health.In order to check out the possibilities for this, we are now working on building relationships between foliar mass data and LiDAR data for single spruce trees. In total we have measurements of position and stem diameter on about 2000 trees distributed on 16 plots, where 64 trees are intensively sampled for estimating foliar mass, as well as crown size.We need to parameterize a relationship between the LiDAR data for each of these trees and their foliar mass (or leaf area). If we succeed to build this relationship, we will scale it up to provide foliar mass (or leaf area) estimates for every 10x10 m pixels in two SPOT images of the area.Together with a similar up-scaling of chlorophyll concentrations, based on spectroscopy, we will test the possibility of estimating chlorophyll mass per area from SPOT or other satellites. In addition, we have visually assessed data on crown density for all the trees, being a rough, but valuable data-set for validating the relationship.The work, being in progress now, includes several tasks:a) finding an appropriate canopy surface modelb) segmentation of treesc) estimating crown volume, and evt d) handling of smaller trees standing below (this is a heterogenous canopy layer forest) and e) handling of the relative influence of stem and branches.Additionally, we see some other benefits from using LiDAR together with airborne hyperspectral data and satellite data in general. Firstly, the combination of high resolution LiDAR and hyper-spectral data, is a good basis for separating the signals from ground vegetation and from the tree canopy. Secondly, LiDAR provides both a DTM and a canopy surface model, and they are two alternative surface models for the geo-referencing of other data, and for appropriate handling of effects of shadowing and obstacles from tall trees.
Authors
Inger HansenAbstract
Tre store vokterhundprosjekter har blitt utført i Norge de siste 8 år og totalt fire ulike bruksmåter har blitt evaluert. Disse er: 1. Vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting; 2. Vokterhunder på inngjerdet beite; 3. Vokterhunder alene med sau i utmarka og 4. Vokterhunder på patrulje i lag med en tilsynsperson. Basert på metodens tapsreduserende effekt og kost/nytte-analyser av tiltaket, anbefales kun metode 2 og 4under norske forhold.
Authors
Inger HansenAbstract
Med dagens rovviltforvaltning og et mål om og ha levedyktige betander av rovvilt samtidlig som det skal kunne drives utmarksbasert beitenæring, vil det i framtida være et økende behov for å sette i verk effektive forebyggende tiltak mot rovviltskader på bufe og tamrein. Det er behov for en egen nasjonal institusjon som kan samle den erfaring som er gjort i inn- og utland, delta i videreutvikling av tilktak, informere brukere og forvaltningen om ulike tiltak, samt igangsette, følge opp og evaluere tiltakene. Et norsk "viltskadesenter" kan være løsningen. Dette senteret bør også kunne håndtere andre typer skader i landbruket forårsaket av vilt, f.eks. beiteskader av gås på dyrka mark og beiteskader på skog forårsaket av elg.
Authors
Inger HansenAbstract
Fire ulike vokterhundmetoder i Norge har blitt evaluert de siste 8 år: Vokterhunder i kombinasjon med gjeting og bruk av nattkve, vokterhunder alene med sau på inngjerdet beite, vokterhunder alene med sau i utmarka og vokterhunder på patrulje i lag med gjeter/tilsynsperson. De ulike bruksmåtene varierer mht. tapsreduserende effekt, kostnader og sosialiseringsmetode. Vokterhunder brukt på inngjerdet beite og vokterhunder på patrulje kan anbefales under norske forhold. Førstnevnte metode har stor forebyggende effekt og anbefales i sterkt rovdyrutsatte områder, der alternativene er enten å legge ned eller å legge om sauedrifta. Sistnevnte metode anbefales i områder som har totaltap opp mot 15 % og hvor rev, gaupe og/eller jerv er hovedproblemet. Denne metoden har ikke så stor tapsreduserende effekt som førstnevnte, men fordelene er at bruksmåten er tilpasset utmarksbasert beitedrift hvor sauene går spredt og den krever heller ikke sterk sosialisering mellom hund og sau.
Authors
Inger HansenAbstract
Leserinnlegg til en reportasje i lokalavisene angående vokterhunder som potensielle sauedrepere, der jeg på et faglig grunnlag argumenterer for hvilke egenskaper som ligger og ikke ligger til denne type hunder.
Authors
Inger HansenAbstract
Generelt om atferden til vokterhunder
Authors
Inger HansenAbstract
Tre store vokterhundprosjekter har blitt utført i Norge de siste åtte år og totalt fire ulike bruksmåter har blitt evaluert. Disse er: 1. Vokterhunder på inngjerdet beite; 2. Vokterhunder på patrulje i lag med en tilsynsperson; 3. Vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting og 4. Vokterhunder alene med sau i utmarka. Basert på metodens tapsreduserende effekt og kost/nytte-analyser av tiltaket, kan kun bruksmåte 1 og 2 anbefales under norske forhold. Bruksmåte 1 anbefales i områder med svært høge rovdyrtap - der alternativene er enten å legge om eller å legge ned. Bruksmåte 2 kan benyttes i utmarksbeiter hvor rovdyrskadene ennå ikke overstiger 10-15 %. Bruk av vokterhund er ikke noe enkelt tiltak. Mye kan gå galt underveis, både mht. atferd, sosialisering, sjukdom med mer. Pyreneerhunden anbefales som en god nybegynner-rase, bl.a. fordi denne rasen har vist minst aggressivitet overfor mennesker, hunder og bufe. Ingen av vokterhundmetodene er kostnadseffektive i seg selv. Men det finnes gode etiske, dyrevelferdsmessige og driftsmessige argumenter for å benytte vokterhund som forebyggende tiltak. For å motivere næringa ytterligere til å benytte vokterhund, bør vokterhunder brukt etter ovenfor nevnte anbefalinger få offentlig støtte.
Abstract
Adaptive traits in Picea abies (Norway spruce) progenies are influenced by the maternal temperatures during seed production. Here, we have extended these studies by testing the effects of maternal photoperiod and temperature on phenology and frost hardiness on progenies. Using eight phytotron rooms, seeds from three unrelated crosses were made in an environmental 2 x 2 factorial combination of long and short days and high and low temperatures. The progenies were then forced to cease growth rapidly at the end of the first growing season. An interactive memory effect was expressed the second growth season. Progenies from high temperature and short days, and from low temperatures and long days, started growth later in spring, ceased shoot growth later in summer, grew taller and were less frost hardy in the autumn than their full siblings from low temperatures and short days, and from high temperatures and long days. Norway spruce has developed a memory mechanism, regulating adaptive plasticity by photoperiod and temperature, which could counteract harmful effects of a rapidly changing climate.
Authors
Tore SkrøppaAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag