Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Sammendrag

Relationships between crown density and growth of Norway spruce stands are presented, after removal of the effects of major natural influences. On 569 monitoring plots comprising 40 000 trees, crown density has been annually assessed during 1991 to 1996.Stand growth was determined from measurements of diameter and height in 1991 and in 1996. Various models explaining mean crown density and annual growth of the stands as a function of natural factors, like age and site index, were compared.The influence of the natural factors were then removed by recalculating crown density to residual values from one preferred model, and by recalculating growth to relative values given in percent of model predictions.Crown density and its residuals were positively correlated to growth. These relationships were weak in terms of their ability to explain variation (low R2). However, the various relationships consistently indicated that roughly 1% change in crown density corresponded to 1% change in growth. This relationship also included common spatial variation over Norway: a large part of southeast Norway had unexplained low crown density and unexplained low growth.Some other, smaller regional consistencies were found as well. The study supports the use of crown density assessments, and further it encourages the use of growth data in the search for major stress factors responsible for present forest condition.

Sammendrag

I rapporten er det sett på om råtefrekvens i eldre granbestand kan forklares ut fra ti forklaringsvariabler for skoglige, klimatiske og edafiske forhold. Det er gjort for total råte, rotkjukeråte og honningsoppråte i slike bestand. Materialet bygger på den landsomfattende råteundersøkelsen på stubber etter hogst i eldre granskog vinteren 1992 (HUSE ET AL. 1994). Her er forklaringsvariablene kombinert, og fire nye forklaringsvariabler er tatt inn; tetraterm, nedbørssum, kværtærgeologi og berggrunn. Beregningene er begrenset til granas naturlige utbredelsesområde med 395 bestand i Midt Norge og 2324 bestand på Østlandet. Generelt var forklaringsgraden svært lav. Geologi var den enkeltvariabelen som viste seg å forklare mest av den totale råtefrekvensen (R2 = 2.7 %). Bestand på hav og fjordavsetninger og/eller kalkholdig berggrunn kom ut med høgest frekvens av total råte (32.0 %), bestand på silt, sand og/eller grusavsetninger kom i en mellomstilling (28.9 %), mens de laveste råtefrekvensene var å finne på dypbergarter (”Oslo-feltet”) med tynt eller usammenhengende løsmassedekke (26.5 %), grunnfjell eller sedimentære bergarter med tynt eller usammenhengende løsmassedekke (26.4 %) og tykk morene som ikke ligger på kalkholdig berggrunn (26.3 %). Hver for seg var forklaringsvariablene geologi, andel gran, bonitet, nedbørssum, alder og stående volum signifikante for frekvens av både total råte og rotkjukeråte. For frekvens av honningsoppråte gjaldt dette variablene alder, geologi, tetraterm, treslags-sammensetning og høyde over havet. Det ble ikke funnet forskjeller mellom tynna og utynna bestand og heller ikke mellom planta og ikke planta bestand, hverken for frekvens av total råte, rotkjukeråte eller honningsoppråte. En kovariansanalyse, hvor alle forklaringsvariablene inngikk, forklarte kun 5.0 % av den totale råten, 5.7 % av rotkjukeråten og 1.3 % av honningsoppråten. For å estimere frekvens av total råte og rotkjukeråte i et eldre granbestand var geologi, granandel, nedbørssum og bonitet viktige forklaringsvariabler. For å estimere frekvens av honningsoppråte var geologi, alder og andel gran viktige forklaringsvariabler.

Sammendrag

På 17 skogfelter, spredt over hele landet, foregår intensiv overvåking av tilstanden i skogøkosystemet. Disse flatene inngår i Overvåkingsprogram for skogskader, og i det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater. Denne overvåkingen har i Norge foregått siden 1986. Formålet er å beskrive skogtilstanden og belyse virkninger av langtransportert forurensing. Siden 1988 er antall felt redusert til 17, etter at granfeltet i Kårvatn (KV) er nedlagt etter omfattende snøbrekk i 1998. Furufeltet i Kårvatn går videre som tidligere. Tilførslene av de langtransporterte luftforurensningene svovel og sterk syre (H+) har avtatt gjennom de siste 20 år for, mens for nitrogen og ozon har det vært årlige variasjoner uten noen trend over tid. De sørvestligste delene av landet har hatt de største tilførslene. Resultatene tyder på at vi ikke har direkte eller indirekte skader av langtransporterte luftforurensninger på skog i Norge. Konsentrasjoner av luftforurensninger i luft og av mulig toksisk aluminium i jordvann på de intensive flatene er generelt klart lavere enn grenseverdier for skadelige effekter. Men noe usikkerhet er det omkring dette. Når det gjelder skogtilstanden (vitalitet, nålekjemi, tilvekst og strøfall), så er det verken tydelige trender over tid, eller tydelige regionale mønstre. Generelt er det betydelige variasjoner fra år til år. Det var en gjennomgående forbedring av vitaliteten til trærne fra 1998 til 1999, med tettere og grønnere trekroner. Bunn- og feltvegetasjonen har også vært stabil, kun med enkelte endringer som kan ha hatt med klimatiske forhold å gjøre. Generelt er det forøvrig er det som i tidligere år en del forskjeller mellom felter, som både kan tilskrives naturlige forskjeller i geologi, klima og skoglige forhold, og også langtransporterte luftforurensninger kan bidra.

Sammendrag

We have studied how callus cultures from two clones of Norway spruce influence the growth of two pathogens, Ceratocystis polonica and Heterobasidion annosum, when co-cultivated in vitro. In field experiments, trees of clone 409 were susceptible to both fungi, whereas clone 589 was less affected. Callus was cultured on medium containing cytokinins (benzylaminopurine, kinetin) and with or without auxin (2,4-dichlorphenoxy acetic acid). For co-cultivation with fungus, one piece of callus was placed towards the edge of each Petri dish. One and 14 days after inoculation with callus the dishes were co-inoculated with the fungus. Both clones strongly stimulated the initial growth of both fungi. Clone 589 inhibited the growth of both fungi when the fungi were inoculated one day after the callus. When the callus was cultured on medium without auxin for 14 days before co-inoculation clone 589 strongly inhibited the growth of both fungi, whereas clone 409 inhibited H. annosum only.