Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Vi forventer en del positive effekter av endret klima for nordnorsk husdyrproduksjon, særlig med tanke på lengre beitesesong og enklere husløsninger. Men det er viktig å forberede seg på- og jobbe for å redusere virkningen av de negative effektene, særlig med tanke på dyresjukdommer og dyrevelferd. Det er også viktig å forske på de klimasmarte metodene som kan redusere og/eller utnytte klimagassutslippene fra husdyrholdet.
Sammendrag
I Kraksletta sankelag har Bioforsk i samarbeid med Helsetjeneste for sau og Statens naturoppsyn gått inn med en tiltakspakke for å redusere totaltapene av sau og lam på beite. Tiltak har vært helse- velferdsvurdering på besetningsbasis, fôringsrådgiving, bestandsregistreringer av rovvilt, beitetaksering, kartlegging av mikromineralstatus, uttak av rødrev og utdanning av kadaversøkende hunder. Tapene er forventet å gå ned over tid.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tapsreduserende effekt, kostnader og ulemper ved ulike forebyggende tiltak mot tap av sau og rein til rovvilt ble gjennomgått.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Standarder utarbeidet av Norsk viltskadesenter ved Bioforsk Nord Tjøtta og godkjent av Direktoratet for naturforvaltning over de fire mest effektive forebyggende tiltakene mot rovviltskader på sau (rovviltsikkert gjerde, vokterhund, tidlig nedsanking, beredskapsareal) ble gjennomgått . Standardene inneholder en detaljert beskrivelse av de enkelte tiltak og en liste med minimumskrav som brukeren må følge dersom han/hun skal vær berettiget tilskudd.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Standarder utarbeidet av Norsk viltskadesenter ved Bioforsk Nord Tjøtta og godkjent av Direktoratet for naturforvaltning over de fire mest effektive forebyggende tiltakene mot rovviltskader på sau (rovviltsikkert gjerde, vokterhund, tidlig nedsanking, beredskapsareal) ble gjennomgått . Standardene inneholder en detaljert beskrivelse av de enkelte tiltak og en liste med minimumskrav som brukeren må følge dersom han/hun skal vær berettiget tilskudd.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Resultatene fra tapsundersøkelse på lam ved bruk av mortalitetssendere i beiteområdet Ørpen-Redalen i Krødsherad kommune 2007 og 2008 viste at gaupa tok 94 % av alle lammene som omkom på beite.
Sammendrag
Ved hjelp av dødsvarslere ble årsakene til lammetapene kartlagt i to besetninger i Nordreisa kommune sommeren 2009. Femten av de 217 instrumenterte lammene omkom på beite (6,9 %), hvorav tre kadavre ble gjenfunnet. Av disse døde ett lam av ulykke, ett av sykdom og ett lam ble tatt av jerv. Tolv kadavre ble aldri gjenfunnet. Gaupeklaver ble benyttet i to besetninger beitesesongen 2009 for å forebygge gaupeskader. Tapstallet i disse besetningene har gått betraktelig ned sammenlignet med fjorårets lammetap. Nedgangen i lammetap skyldes mest sannsynlig liten rovviltaktivitet i området sommeren 2009.
Rapport – Tapsundersøkelser: Tapsårsaker hos lam på beite i Ørpen-Redalen, 2007 og 2008
Inger Hansen
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tapskartlegging ved bruk av dødsvarslere på lam i tre besetninger i Ørpen-Redalen beiteområde i 2007 og 2008 viste at gaupe var hovedårsak til de høge lammetapene begge år. I snitt over de to forsøksårene tok gaupa 94,2 % av alle instrumenterte lam som omkom på beite, mens andelen som døde av sjukdom og ulykker utgjorde bare 5,8 %.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tapsårsaker hos lam fra tre besetninger i Ørpen-Redalen beiteområde, Krødsherad kommune, ble kartlagt somrene 2007 og 2008 ved bruk av mortalitetssendere (”dødsvarslere”). Gaupe var hovedårsak til de høge lammetapene begge år. I snitt over de to forsøksårene tok gaupa 94,2 % av alle instrumenterte lam som ble borte i dette studieområdet, mens andelen som døde av sjukdom og ulykker utgjorde bare 5,8 %.