Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Takseringen av Hedmark i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den 8 takseringen av Hedmark utført. Registreringene er basert på 2239 permantente prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal, som kan anvendes til skogbruk, er beregnet til 1 332 000 ha, noe som er en liten nedgang siden forrige takst i 1997. Det stående volumet er beregnet til 125 mill m3 uten bark. Dette er en økning på 9 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Takseringen av Sør-Trøndelag i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den sjette takseringen av Sør-Trøndelag utført. Registreringene er basert på 2 073 permantente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 412 500 ha, noe som er 14 % økning siden forrige takst i 1988. Det stående volumet er beregnet til 31,8 mill m3 uten bark på produktive markslag, dette er også en økning på 12 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Takseringen av Telemark i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den femte takseringen av Telemark utført. Registreringene er basert på 2 215 permantente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 530 131 ha, noe som er en økning på ca 2 % siden forrige takst i 1990. Det stående volumet er beregnet til 49,4 mill m3 uten bark på produktiv skogmark, dette er en økning på ca 8 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Takseringen av Vestfold i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den sjette takseringen av Vestfold utført. Registreringene er basert på 1740 prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 123 000 ha, noe som er på same nivå som forrige takst i 1990. Det stående volumet er beregnet til 13,3 mill m3 uten bark på produktiv skogmark, dette er en økning på nesten 11 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Sammendrag
Takseringen av Møre og Romsdal i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og det femte omdrevet i Møre og Romsdal utført. Registreringene i Møre og Romsdal er basert på 2997 prøveflater som er lagt ut i fylket etter ett gitt system. Produktivt skogareal er beregnet til 281 344 og ligger på samme nivå som ved takseringen i 1993. Det stående volumet er beregnet til 24,5 mill m3 under bark. Dette er en økning på 23% sammenliknet med forrige fylkestakst i 1993. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktig avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Beitepress hemmer foryngelsen av barlind (Taxus baccata) i Norge Barlind forekommer i Skandinavia helt i ytterkanten av sin geografiske utbredelsen i Europa og danner i Norge sine mest nordlige populasjoner. Treslaget trenger varm sommer og mild vinter og vokser i spredte populasjoner i lavlandet langs kysten i det sørlige Norge. Det har lenge vært kjent at hjort og rådyr beiter sterkt på foryngelsen av barlind, og Genressursutvalget for skogtrær (http://www.genressurser.no/skogtrer/) initierte en kartlegging av beitetrykket. Undersøkelsen viser at beiting sterkt begrenser foryngelsen med frøplanter og at den har skadet bark og bar på trærne på et flertall av feltene som ble undersøkt. På kort sikt er ikke beitingen en trussel mot treslaget fordi trærne kan bli svært gamle. Men dersom den fortsetter på samme måte over lang tid, kan den påvirke den naturlige utbredelsen av barlind i denne nordlige utposten. En rapport fra første del av undersøkelsen er nå publisert og er tilgjengelig på http://skogforsk.pdc.no/pdf/2005/A-2005-6.pdf.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Based on field observations of leaf morphology and variation in chloroplast DNA (cpDNA) in Scandinavia, Norway has been suggested as a suture zone for elm (Ulmus glabra) from different glacial refugia. The aim of this paper was to study the geographical concordance between the maternally inherited cpDNA markers (16 populations) and the assumed polygenic and biparentally inherited leaf traits, studied in a field trial (five populations).Two cpDNA haplotypes were detected, but without geographical structure. Leaf traits showed a gradient from typical ssp. montana traits (relatively long, long tapering, absent acute lobes) in western populations to more ssp. glabra-like traits (relatively broad, short tapering, acute lobes present) in eastern and northern populations.The overall geographical concordance between haplotype distribution and leaf traits was limited, probably owing to different inheritance of cpDNA and leaf traits, but the spatial variation in leaf traits and cpDNA in a subset of common populations (n=5) was compatible with a dual migration of elm to Scandinavia. Both measures suggest a broad suture zone, covering the entire distribution of elm in Norway.The results are discussed in relation to the use of maternally inherited markers, such as cpDNA, in delimiting suture zones.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag