Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mold growth on the surface of wooden façades is usuall y dealt with by using surface treatment such as paint with fungicides. However, new developments in architecture ar e m oving towards less use of coating, and more use of untreated wooden clad dings. Mould growth is well understood and described, and several m odels for predicting mould growth on building materials exist. It is commonly k nown that mould growth is directly controlled by the cli mate which the w ood is exposed to. Several authors identify humidity, temperature and time as the main drivers of mould growth. However, most of the cu rrent g rowth models developed are based on lab oratory measurements at stable climatic conditions. Consequently, these models are less suitable for prediction of mould growth on exterior surfaces exposed to rapidly changing weather conditions . T his paper analyses the effect of variations of meteorological data on the mould growth on wooden clad dings. An experimental setup of wood samples was exposed to outdoor conditions and h ourly weather conditions as well as t he mould growth at different intervals were measured. The measurements were supplied with 1- D Heat And Moisture (HAM) simulations to provide a more accurate estimate of the conditions on the surface of th e sa mples. The purpose of the analysis was to evaluate if an existing mould growth model might be applicable also for predicting outdoor mould growth. Several profiles of temperature and moisture were co ntinuously monitored on different locations of an eight - story building made from Cross Laminated Timber (CLT). The results from the an alysis of the samples of wood cladding were used to model the mould growth on different l ocations of the building. Also the drying effect of wind around the building was studied. The study shows that there is large variatio n of potential mould growth on the façade of the building.
Forfattere
Lone RossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ryan BrightSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Formålet med denne rapporten er å presentere arbeidet med delprosjekt Fattig boreonemoral regnskog i ARKO-prosjektet (Arealer for Rødlistearter – Kartlegging og Overvåking) fra 2012 til 2015. Rapporten omfatter karakterisering av habitatet, beskrivelse av utbredelse, artsmangfold, artsfakta for diagnostiske arter, geografisk variasjon, samt et forslag til overvåkingspro-gram. Fattig boreonemoral regnskog defineres som et livsmiljø for oseaniske berg- og treboende ar-ter, særlig moser og lav, knyttet til skog med høy, relativt stabil luftfuktighet i vintermilde områder. Hotspotet er klimatisk betinget, og definisjonsområdet er begrenset av 0 grader januar-middeltemperaturen i normalperioden i områder under 250 moh. fra Lindesnes til grensen mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. Lokaliteter for kartlegging i ARKO-prosjektet ble valgt ut i kommuner der en har mangelfull kunnskap om forekomst av hotspotet og dets habitatspesifikke arter, ved hjelp av topografiske indikatorer på høy stabil luftfuktighet. Feltarbeidet ble koordinert med samtidige naturtypekart-legginger av regnskog på oppdrag av Miljødirektoratet/Fylkesmannen i Hordaland. I alt 59 loka-liteter ble feltundersøkt i ARKO-prosjektet, hvorav 56 kunne typifiseres som fattig boreonemo-ral regnskog basert på forekomst av habitatspesifikke arter. Gjennomsnittsstørrelsen på lokalitetene var 26,4 dekar, og de aller fleste områdene var mindre enn 50 dekar. Antallet habitatspesifikke arter varierte sterkt mellom lokalitetene med et gjen-nomsnitt på 2,14 rødlistearter og 2,64 andre kjennetegnende arter og tyngdepunktarter. Større lokaliteter var artsrikere enn små, og lokaliteter med forekomst av hassel var signifikant artsri-kere enn lokaliteter uten dette treslaget. Vi tolker dette som en kombinert effekt av forekomst av treslaget som substrat og som en indikator på rikere skogsmark. En oversikt over rødlistearter og andre arter som er knyttet til hotspotet, ble satt opp etter gjen-nomgang av rødliste 2010, norsk og britisk litteratur og egen felterfaring. Disse artene ble sys-tematisk kartlagt under feltarbeidet i prosjektet. En revidert liste over diagnostiske arter (kap. 4.6 Artsfakta) for hotspotet presenteres i rapporten. Mange av de habitatspesifikke artene for fattig boreonemoral regnskog er norske ansvarsarter. I alt 23 rødlistede mose- og lavarter, hvorav 14 er habitatspesifikke for hotspot-habitatet, ble registrert. I tillegg ble 21 andre kjennetegnende arter og tyngdepunktarter påvist. Seks lavarter og to mosearter ble funnet for første gang i Norge, hvorav sju også var nye for Norden. De fleste av disse antas å være habitatspesifikke for fattig boreonemoral regnskog. De viktigste livsmediene i fattig boreonemoral regnskog er berg og treslagene rogn, hassel og bjørk. Furu har mange forekomster av et fåtall kjennetegnende arter og tyngdepunktarter. De fleste habitatspesifikke artene er registrert på rogn og hassel, som er særlig viktige sett i for-hold til det oftest beskjedne habitatarealet de utgjør på lokalitetene. Fordelingen av de ulike artene på treslag viser en gradient i sekvensen hassel-rogn-bjørk-furu, som gjenspeiler en gra-dient fra glatt næringsrik bark til ru næringsfattig bark. Mange av artene med mange funn på bjørk eller furu er også hyppig registrert på næringsfattige silikatberg............... Fattig boreonemoral regnskog, hotspot-habitat, norsk rødliste, true-te arter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, lav, moser, Sør-Norge KEY WORDS Poor boreonemoral rainforest, hotspot habitat, Norwegian redlist, threatened species, survey, monitoring, lichens, bryophytes, South-Norway
Forfattere
Hans BlomSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norge har en av de mest artsrike mosefloraene i Europa. Dette skyldes først og fremst den store variasjonen i klima, topografi og substrat, noe som gir opphav til stor naturtypevariasjon. Fra Fastlands-Norge kjenner vi 1085 mosearter. Av disse er 2 nålkapselmoser, 279 levermoser og 804 bladmoser. Mosene forekommer i de fleste landhabitater i Norge, fra lavland til høgfjell, og de vokser på bakken, på berg og stein, på bark og ved, i naturlige og i menneskeskapte habitat. Totalt 239 arter eller 22 % av den norske mosefloraen er oppført på rødlista.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vegar Bakkestuen Hans Blom Tor Erik Brandrud Harald Bratli Björn Nordén Anne Sverdrup-Thygeson Frode ØdegaardRedaktører
Marianne EvjuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag