Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Marius HauglinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Holm NygaardSammendrag
Skogtilstanden i høyereliggende arealer i Nord-Østerdalen som ble overutnyttet i ved gruvedrift frem til ca. 1900 viser fortsatt stort innslag av fjellbjørk og glisne furuskoger med et stående volum varierende rundt 3-6 m3 per dekar. Den dårlige gjenveksten av furu i området kan trolig delvis forklares ut fra endret lokalklima etter rovhogstene, mangel på frø, vedvarende hardt beitetrykk og lokal forurensning fra smeltehyttene. I områder som ble klassifisert som skogreisingsarealer (70.000 daa) er det utført ulike kulturtiltak som viser at disse arealene har et langt større produksjonspotensiale. En tidobling av stående volum vil være mulig med aktiv kultursatsing og treslagsskifte om formålet er størst mulig produksjon og karbonbinding. Vrifuru kan være et bra alternativ på mange lokaliteter. Vektlegges restaurering av den tidligere furuskogen vil det naturlige treslagsvalget være stedegen furu. Per i dag er det begrenset tilgang på frø og plantemateriale fra høydelag 7, men mulighetene for naturlig foryngelse bør klarlegges. De siste tiårene med gunstigere temperatur har trolig medført økt andel modent frø i høyereliggende furuskog. Langtidsvirkninger av kølbrenning på bonitet og næringstilgang er tema i en masteroppgave knyttet til prosjektet og vil utgjøre endelig rapportering når oppgaven foreligger i 2024.
Forfattere
Hanne Kreutz-Hansen Andreas Wolden Fredriksen Øyvind Stranna Larsen Sveinung Skjesol Brede Børud Simen Gjølsjø Øyvind SkreibergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hanne Kreutz-Hansen Andreas Wolden Fredriksen Øyvind Stranna Larsen Sveinung Skjesol Brede Børud Simen Gjølsjø Øyvind SkreibergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mireia Pecurul-Botines Laura Secco Laura Bouriaud Alex Giurca Maria Brockhaus Vilis Brukas Marjanke Hoogstra-Klein Agata Konczal Lenka Marcinekova Krzysztof Niedzialkowski Knut Øistad Špela Pezdevšek Malovrh Niina Pietarinen Jeanne-Lazya Roux Bernhard Wolfslehner Georg WinkelSammendrag
What is at stake? The new Forest Strategy for 2030 for the European Union (EU) was adopted in July 2021, creating a new drive for forest policymaking on an EU level. Its main reference is the European Green Deal that puts forests in the light of a decarbonised society until 2050, and emphasises carbon sequestration, biodiversity protection, and forest restoration. The strategy aims to improve the quality and quantity of EU forests, enhance their multifunctionality and resilience, and address challenges linked to the increasing strain on forests through human activities and natural processes, including climate change. The Strategy’s priorities include: 1. supporting the socio-economic forest functions and boosting bioeconomy within its sustainability boundaries; 2. protecting, restoring and enlarging forests in the EU; 3. ensuring a strategic forest monitoring, reporting and data collection and 4. encouraging dialogue and stakeholder engagement. Compared to earlier versions, the new EU Forest Strategy has become more concrete and comprehensive in its vision and tries to tie in different objectives of the plethora of EU forest-related policies (such as e.g., bioeconomy enhancement, biodiversity protection, climate mitigation and adaptation etc.). The implementation of the new EU Forest Strategy and meeting its goals has therefore potentially larger implications for national authorities than earlier ones, through its stronger embedding in the overall political framework of the EU, although the Strategy as such is not legally binding. What are the study’s aims? This study assesses whether and to what extent national and regional policy developments meet the EU Forest Strategy goals. It analyses those policies in 15 countries in and outside the EU, as well as in three regions in Spain. The countries are: Austria (AT), Czech Republic (CZ), Finland (FI), Germany (DE), Ireland (IE), Italy (IT), Lithuania (LT), the Netherlands (NL), Norway (NO), Poland (PL), Romania (RO), Slovakia (SK), Slovenia (SI), Spain (ES), and Sweden (SE). Although not a member of the EU, Norway was included into this study as it is closely related through the EEA agreement and a bilateral agreement on cooperation with the EU to fulfil the 2030 climate target. What patterns emerge? There is a striking diversity of socio-economic, environmental and political settings for forests and forestry in Europe and even within countries, which affect the impact of the Forest Strategy. Differences related to both ecological site conditions (determining the type of forest), basic socioeconomic factors (such as ownership), societal demands and needs as well as private sector interests, and urban or rural forest settings determine past and current forest governance and management practices in European countries. At the same time, there are common issues for forest governance and management across Europe, relating to: • a considerable divide of forestry and conservation interests found in all studied countries; • the increasing impact of climate change and related forest disturbances (with regionally different consequences for forests and forestry); and • the embeddedness of European forest governance and markets within larger structures, for example related to (global) energy and resource trade and investment patterns. Other patterns relate to ‘silences’ in member states’ policies, e.g., missing references to forest-sector specific internal threats to biodiversity, as well as to the risk (and reality) of conversion of old growth forests, or missing action and strategies to collect data that is not (yet) part of ‘traditional’ monitoring and reporting activities and systems. ...........................
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag