Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2017

Til dokument

Sammendrag

Forests and wooded land cover 39% of the land area of Norway, with two conifer species, Picea abies and Pinus sylvestris, dominating the forest area. Twenty-five of 35 native forest tree species have their northern limit in this country. The genetic resources of 18 species are considered to be vulnerable or threatened either at a local or national level. Genetic information is available for 13 of the native species, with Picea abies being the species that has been most thoroughly characterised. The National Programme for Forest Genetic Resources is administered by the Norwegian Genetic Resource Centre. This programme covers four major areas: generating knowledge and monitoring processes influencing genetic resources; in situ and ex situ conservation activities; sustainable use and development of forest genetic resources; and networking, coordination and dissemination of knowledge. In situ conservation of genetic resources of forest tree species is carried out in nature reserves. Twenty-three gene conservation units, covering ten species, have been established in such reserves. Ex situ conservation of forest genetic resources is achieved through collections in arboreta and botanical gardens and in the long-term field plantations of research and breeding programmes. In addition, seed samples of selected forest tree species are stored at Svalbard Global Seed Vault. Forests in Norway are regenerated both by natural and artificial means. A revised tree breeding strategy, with emphasis on Picea abies, has been developed to improve climatic adaptation, growth and quality, without decreasing the genetic diversity in future forests or the potential for adaptation to future climatic conditions.

Til dokument

Sammendrag

Et forsøk med sommer- og vintereik fra 14 populasjoner fra Borre i nord til Mandal i sør, i tillegg til tre danske frøkilder, ble etablert på Kaldvell, Aust-Agder, i 2001. De samme materialene ble plantet på fem forsøkslokaliteter i Danmark. Etter 15 år var 68 % av trærne i forsøket på Kaldvell fortsatt i live, med en variasjon fra 55 til 81 % i overlevelse mellom populasjonene. Middelhøyden på feltet var da 4,5 m. Det var klare forskjeller i høyde mellom populasjonene med en variasjon fra 3,5 til 5,7 m. Det var også forskjeller mellom populasjoner for andel trær som hadde sannsynlighet for god tømmerkvalitet med tilnærmet rett stamme de første tre meter fra bakken. Andel trær i de ulike populasjonene som hadde rett stammeform varierte fra 5 til 23 %. På to felt i Danmark ble det gjort registrering av tidspunkt for knoppskyting på våren, og det var variasjon mellom populasjoner også for denne egenskapen. Trær fra populasjoner med sein knoppskyting i Danmark hadde dårligst stammeform på Kaldvell. På feltene i Danmark var det også forskjeller mellom populasjoner for de samme egenskapene. For noen av disse var det samsvar med resultatene fra Kaldvell, men ikke for alle. Forsøket inneholder trær fra både vinter- og sommereik. Trærne fra populasjoner med betydelig andel sommereik har i dette forsøket både dårligst overlevelse og laveste høyder. Forsøket viser at det er betydelige forskjeller i mange egenskaper på trær fra forskjellige populasjoner av eik. Dersom en ønsker å etablere plantefelt av eik med god overlevelse og vekst og rette stammer, er det derfor viktig å ha kunnskap om vekst og kvalitetsegenskaper til trærne fra populasjonene eikenøttene kommer fra.