Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Hilde Karine WamSammendrag
Vet du hva som skjer når en fremmed art kommer til et nytt sted, hvor den ikke hører hjemme? Kan kloden invaderes fullstendig av fremmede arter? Hva er egentlig en fremmed art? I denne læringspakka ser vi på hvordan invaderende arter er et økende problem og hvordan de kan påvirke miljøet, andre arter og til og med hele den globale bioøkonomien.
Forfattere
Hilde Karine WamSammendrag
I denne læringspakka vil du lære om de fantastiske (og noen ganger rare) tilpasningene som dyr har til det å leve i sitt miljø, spesielt under polare ekstreme forhold. Du vil få innblikk i hvordan forskerne tror disse dyrene vil takle et varmere klima. Dette er del 1 av 3 i en serie. Den er introduksjon til faget, mens del 2 og del 3 er om dyrene i taiga og på tundra.
Forfattere
Hilde Karine WamSammendrag
Taiga er de dype boreale skogene i nord. Der ulven streifer, brunbjørn plukker blåbær, og tiuren spiller. Naturmangfoldet er stort, og i taigaens økosystemer er alle artene forunderlig påvirket av hverandre. Hva skjer her når klimaet endrer seg?
Sammendrag
Forskningsformidling til ungdom 13-19 år. Et nettbasert undervisningstilbud som bruker naturforskning til å fremme ungdoms miljøbevissthet og interesse for vitenskap.
Forfattere
Hilde Karine WamSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I ‘Skogsbeite-prosjektet’ (2012-2015) undersøkte vi matvalg hos sau og storfe på beite i produktiv lavlandsskog. Studien ble gjort i tre områder med ulik tetthet av dyr (ca. 17 dyr/km2 i Nannestad, 36 dyr/km2 på Vestskauen i Sande-Eiker og 59 dyr/km2 i Ringsaker) (søye-ekvivalenter). Analyser av fersk møkk viste at gras dominerte dietten hos både sau (69% ± 18.7 SD) og storfe (81% ± 15.4). Satt opp mot felttakseringer av vegetasjonen fant vi også at begge dyreslag sterkt selekterte for gras, i tillegg til bringebær og for sau, også urter. Alle områdene hadde svært høy grad av diett-overlapp (76-92%) mellom dyreslagene. Det indikerer at de sterkt konkurrer om den samme typen mat. Mer storfe i et beiteområde betyr da mindre mat for sau, og visa versa. Ringsaker, med svært høy tetthet av dyr, hadde det høyeste diett-overlappet. Ringsaker hadde også mindre artsdiversitet i dietten både hos storfe og sau. Hvis målet er bærekraftig beitebruk bør enhver lokal forvaltning innhente detaljert kunnskap (f.eks. via radiobjeller) om hvordan dyreslagene lokalt påvirker hverandres arealbruk.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde Karine WamSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde Karine WamSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde Karine WamSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag