Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Solberg Kjell Andreassen Nicholas Clarke Kjetil Tørseth Ole Einar Tveito Geir-Harald Strand Stein Michael TomterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2003
Sammendrag
Etter oppdrag fra AVINOR har Jordforsk og Aquateam vurdert miljomessige forhold og behov for tiltak ved bruk av avisingsmidler ved Banak lufthavn, Lakselv. Vurderingene omfatter spredningsforhold, selvrensing i vegetasjon, jordsmonn og losmasser samt tilforsel og virkning i resipienten. Ved vurdering av miljorisiko er det tatt utgangspunkt i en '\vorst ease"-situasjon. Banak lufthavn, Lakselv, ligger innerst i Porsangerfjorden ved tettstedet Lakselv i Porsanger kommune. Flyplassen ligger på elveavsetninger av sand ved utlopet av og langs Lakselva. Rullebanen og grontområdene langs banene er anlagt på stedegen sandjord. Grontområdene er dekket med tett gras- og urtevegetasjon. For store deler av flyplassen ligger grunnvannet i snitt ca. 1,5 111 under overflaten. Grunnvannsnivået antas å styres av vannstanden i Lakselva, men vil også kunne påvirkes av springflo. Resipientene for avrenning fra flyplassen er forst lokalt grunnvann og deretter den innerste delen av Porsangerfjorden, dvs. Brennelvfjorden og Vesterbotn. Befaring og kartstudier tilsier at det er lite sannsynlig at Lakselva vil tilfores forurensning fra avisingskjemikalier. Lakselva er et nasjonalt laksevassdrag som er varig vernet mot kraftutbygging gjennom vcmeplan 3. Middelforbruket av glykol (I 00 %) til flyavising ved Banak lufthavn er 1,4 tonn per år, mens antatt maksimalt framtidig forbruk er satt til 20 tonn. Omtrent 15 % av det totale glykolforbruket har vært type Il væske. Flyavising utfores på flyoppstillingsområdet. Det er ingen oppsamling av overskuddsvæske, og det er antatt at 80 % av tilfort mengde glykol infiltrerer på grontarcalene langs sidene av flyoppstillingsområdet. Dagens middelforbruk av glykol antas i hovedsak å brytes ned i umettet sone langs flyoppstillingsområdet og banekant. Ved et angitt maksimalforbruk med glykol på 20 tonn, tilsier grove beregninger at inntil 70 % av de oksygenforbrukende komponentene vil kunne trenge ned til grunnvannet i grontområdene rundt flyoppstilling. På grontområdene langs sidekantene av banen forventes tilfort glykol i hovedsak å bli nedbrutt for nedtrengning til grunnvannet. Fram til i dag har det ikke blitt brukt baneavisingsmidler ved Banak lufthavn, da nodvendig friksjon har blitt opprettholdt gjennom stroing med sand. Det er ingen planer om å endre denne praksisen. Likevel har vi antatt at maksimalt framtidig forbruk av baneavisingsmidler kan komme opp i 20 tonn formiat, acetat eller urea. Ut fra antatt nedbrytningskapasitct i grontområdene langs rullebanen, vil 20 tonn formiat kunne brytes ned, mens 20 tonn acetat vil gi et restutslipp til lokalt grunnvann. Bruk av urea vil bidra til en forventet okt nitrogenbelastning for de indre delene av Porsangerfjorden. I en total vurdering synes det å være små miljomessigc konflikter knyttet til bruk av avisingsmidler ved Banak lufthavn. Selv ved angitte maksimalforbruk på 20 tonn bancavisingsmidler eller 20 tonn glykol, forventes miljoeffektene å være begrensede.
Sammendrag
Several biocells varying from 100 m3 to about 8000 tons have been established at waste treatment locations in Norway since 1998. We studied biocells by characterizing the waste material by degradation, gas and leachate emission and post-treatment potential, by taking several samples distributed in space and time. Field sample analyses were water content, leachate temperature, redox conditions, oxygen content, electrical conductivity and pH, and gas temperature, O2, CH4 and CO2 concentrations. Waste samples were drilled up by a 10-inch auger down to 6 m depth. The collected samples were analyzed and used for composting experiments. The temperature in the biocelles varied between 10 to 14 ºC in the period from august to December. The waste was characterised as completely or slightly completely degraded after 4 years of biocell storage/treatment, based on "Rotte-test" and respirometer analyses. Microbial analyses showed that the material was free from salmonella, but contained some thermotolerant colibacteria in the most degraded part. Samples from the slightly degraded waste were also free from thermotolerant colibacteria. None of the waste samples showed any inhibition against the germination of plants. The temperature in the most degraded material did not increase significantly during composting. This material can thus not be treated aerobically after removal from the biocell, ie. for reducing pathogens. The factors leachate strenght measured as electrical conductivity, BOD and C/N-ratio best explained the methane content of the biogas in each sampling point. A total production of 593 t landfill gas has been measured from the large biocell. The annual mean methane concentration increased from 28 to 56%, with an overall mean of 48%. This gives a 21% degradation of organic carbon in four years, based on certain assumptions on the incoming waste. The estimated degradation of organic matter is between 50% and 75% in four years.
Sammendrag
Hydrogen sulphide (H2S) is known to be a major odourant in landfills. We have studied H2S production from landfill residual waste with and without added sulphur as waste from plasterboards. We also studied the influence of water content in the waste. The lab experiments were conducted in 30-l plastic containers with controlled water level. We also studied the effectiveness of different reactive layers to remove H2S. The organic waste produced H2S in the order of 40 ppm over a period of 80 days. When plasterboard was added, the H2S production with a high water level increased to 800 ppm after a lag period of about 40 days, and to about 100 ppm after 50 days with low water content. The CH4 concentration in the initial experiment increased to 55% to 70% after 80 days. The CH4 concentration in the second experiment increased to nearly 70% in the container with high water content, slowly declining to nearly 60% between 20 and 60 days. In the container with low water content the CH4 concentration increased to 60% and stayed nearly constant. In the container with high water level a decline in the CH4 concentration was observed coinciding with a presence of CO. The results from the experiments with reactive layers were not available before submitting the proceeding.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Isesjø har hatt en meget dårlig vannkvalitetsutvikling de siste årene med bl.a. Algeoppblomstring, noe som skaper bekymring med tanke på at Isesjø er drikkevannskilde. Oppblomstringen av alger kan også ha helsemessige effekter for badende. Fosfortilførselen er hovedproblemet og det er aktuelt med tiltak mot avløpsutslipp fra spredt bebyggelse og avrenning fra landbruksarealer i nedbørfeltet. Det er gjennomført kvalitetsundersøkelse av alle separate avløpsanlegg og fosforutslipp er beregnet. For landbruket er data om faktisk arealbruk sammenholdt med kart over erosjonsrisiko og erosjon og fosforavrenning er beregnet. Husdyrgjødselproduksjonen er beregnet og det er estimert et tap av fosfor til Isesjø fra husdyr. Det er aktuelt med tiltak mot avløpsutslipp fra spredt bebyggelse og avrenning fra landbruksarealer i nedbørfeltet. Fosforregnskapet indikerer at det kan være en betydelig egengjødsling fra sedimenter. For avløp er det foreslått tiltak som vil redusere fosforutslippet fra ca 85 til ca 35 kg fosfor per år. For landbruksarealene er det foreslått endrede driftsformer som etter beregningen vil redusere fosforutslippet fra ca 260 til 90 kg fosfor per år. Bruk av fosforresponsmodeller på overvåkingsdata indikerer en fosfortilførsel til Isesjø tilsvarende ca 2300 kg P/år. Modellene indikerer at ca 980 kg må fjernes for å gi Isesjø en total fosfor konsentrasjon lavere enn 10ug P/l. I forbindelse med fosforresponsmidelleringen ble det avdekket at den søndre delen av Isesjø er en meget mer sårbar resipient enn den nordre. Det kan være grunnlag for differntiert forvaltningspraksis. Kommunen anbefales å løse spredt avløp etter en helhetlig plan for alle anlegg i området. Kommunen bør vurdere å iverksette videre undersøkelse av interngjødslingsproblematikken. Det er knyttet betydelig usikkerhet til beregningene, men etter vår vurdering bør resultatene kunne benyttes som beslutningsgrunnlag for tiltak. Kommunen anbefales å føre en restriktiv politikk for alle mulige fosforkilder i nedbørsfeltet, og ta i bruk de virkemidler som kommunen har bl.a gjenom drikkevannsklausulering om nødvendig for å få en rask reduksjon av tilførslene. Etter vår vurdering vil det være muligheter for ytterligere tiltak for å redusere avrenning fra landbruket. Forholdene krever videre undersøkelser i felt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag