Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Ulike renseløsningerBehov for drift og oppfølging av mindre avløpsanleggKostnader ulike løsninger
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Nettbasert studium, mindre avløpsrenseanlegg (
Sammendrag
Dimensjonering av mindre avløpsrenseanleggGrunnundersøkelser - viktige momenterFeltbefefaring med gjennomføring av grunnundersøkelserRenseløsninger for hytter - dimensjonering og ulike løsninger
Forfattere
Guro HenselSammendrag
På oppdrag for Vestby kommune har Bioforsk Jord og miljø foretatt prøvetaking av bekk og drensvann nedenfor det nedlagte deponiet på åmodt ved Hølen i Vestby. Deponiet var i drift fra 1957- 1978, og det ble deponert husholdningsavfall, industriavfall og slam. Deponiet er godt overdekket med leir-holdige jordmasser og tidligere vurderinger tilsier ingen konflikt mellom deponiet og dagens arealbruk. Det er god avskjæring av overvann, og liten innstrømning av grunnvann til deponiet. Sigevann fra deponiet slippes ut i åmodtbekken sammen med vann fra nedbørfeltet oppstrøms deponiet. Tidligere undersøkelser har ikke påvist utslipp av gass fra deponioverflaten. Etter krav fra Fylkesmannen høsten 2006, er det satt opp et overvåkningsprogram for å følge opp sige-vannspåvirket vann, samt resipienten som er åmodtbekken. Bioforsk Jord og miljø har vært ansvarlig for prøvetaking og oppfølging av deponiet i 2010.
Sammendrag
Det er sommeren 2010 og våren 2011 gjennomførst befaring og tilstandsvurdering av totalt 477 separate avløpsanlegg i tiltakssone Sagstuåa i Nes kommune. Tiltakssone Sagstuåa omfatter seks resipienter: Drogga, Glomma, Sagstuåa, Mangenvassdraget, Haveråa og Sæteråa. Det ble registrert anlegg i de fire første resipientene. Tilnærmet alle de registrerte avløpsanleggene er inspisiert og alle 477 anlegg er registrert i dataprogrammet WebGIS avløp. All informasjon er her gjort tilgjengelig for Nes kommune. Befaring på den enkelte eiendom ble gjennomført av personell fra Bioforsk Jord og miljø og studenter fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap på ås. Enketle anleggseiere var tilstede ved befaringen, men på de fleste eiendommene er avløpsanleggene inspisert uten at anleggseier var til stede. All anleggsinformasjon, samt en kommentar om de enkelte anleggene, er lagt inn i WebGIS avløp, og er der tilgjengelig for Nes kommune. Denne rapporten gir en kort gjennomgang av hva som er registrert i WebGIS og en oppsummering av hovedresultater fra undersøkelsen. Av anleggene som ble registrert i tiltakssonen, er det en hovedvekt av eldre slamavskillere der utløpet ledes til jordbruksdrenering eller lukkede bekkesystemer. Renseeffekten i de undersøkte anleggene er svært begrenset, gjennomsnittlig 47,8 % mht. fosfor ut til resipient, og flesteparten av anleggene kommer ut med "Meget høy" eller "Høy" miljøindeks.
Sammendrag
Det er sommeren 2009 og våren 2010 gjennomført befaring og tilstandsvurdering av totalt 524 separate avløpsanlegg i tiltakssone Drogga i Nes kommune. Tiltakssone Drogga omfatter fire resipienter: Drogga, Glomma, Haldenvassdraget og åa. Tilnærmet alle de registrerte avløpsanleggene er inspisert og alle 524 anlegg er registrert i dataprogrammet WebGIS avløp. All informasjon er her gjort tilgjengelig for Nes kommune. Befaring på den enkelte eiendom ble gjennomført av personell fra Bioforsk Jord og miljø og studenter fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap på ås. Enkelte anleggseiere var til stede ved befaringen, men på de fleste eiendommene er avløpsanleggene inspisert uten at anleggseier var til stede.All anleggsinformasjon, samt en kommentar om de enkelte anleggene, er lagt inn i WebGIS avløp og er der tilgjengelig for Nes kommune. Denne rapporten gir en kort gjennomgang av hva som er registrert i WebGIS og en oppsummering av hovedresultater fra undersøkelsen.Av anleggene som ble registrert i tiltakssonen, er det en hovedvekt av eldre slamavskillere der utløpet ledes til jordbruksdrenering eller lukkede bekkesystemer. Renseeffekten i de undersøkte anleggene er svært begrenset, gjennomsnittlig 29 % mht. fosfor, og flesteparten av anleggene kommer ut med ”Meget høy” eller ”Høy” miljøindeks.
Sammendrag
Det er somrene 2010 og 2011 gjennomført befaring og tilstandsvurdering av totalt 742 separate avløpsanlegg i tiltakssone Glomma i Nes kommune. Tiltakssone Glomma omfatter fire resipienter: Glomma, Rømua, Risa og Vormalågen, det ble ikke registrert noen anlegg i resipienten Risa. Tilnærmet alle de registrerte avløpsanleggene er inspisiert og alle 742 anlegg er registrert i dataprogrammet WebGIS avløp. All informasjon er her gjort tilgjengelig for Nes kommune. Befaring på den enkelte eiendom ble gjennomført av personell fra Bioforsk Jord og miljø og studenter og nyutdannede fra Universitetet for Miljø og Biovitenskap på ås. Enkelte anleggseiere var tilstede ved befaringen, men på de fleste eiendommene er avløpsanleggene inspisiert uten at anleggseier var tilstede. All anleggsinformasjon, samt en kommentar om de enkelte anleggene, er lagt inn i WebGIS avløp og er der tilgjengelig for Nes kommune. Denne rapporten gir en kort gjennomgang av hva som er registrert i WebGIS og en oppsummering av hovedresultater fra undersøkelsen. Av anleggene som ble registrert i tiltakssonen, er det en hovedvekt av eldre slamavskillere der utløpet ledes til jordbruksdrenering eller lukkede bekkesystemer. Renseeffekten i de undersøkte anleggene er svært begrenset, gjenomsnittlig 20 % mht. fosfor, og flesteparten av anleggene kommer ut med "Meget høy" eller "Høy" miljøindeks.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Bioforsk Jord og miljø utarbeidet i 2006 en avløpsplan for ølnester hyttegrend i Sør-Aurdal kommune, med en søknad om utslippstillatelse. Det ble da laget en samlet plan for rundt 100 hytter på ølneseter. Forslaget til løsning var da et felles avløpsrenseanlegg fra den konsentrerte delen av hyttefeltet.Fellesanlegget for rundt 75 hytter skulle bestå av et mekanisk-biologisk-kjemisk renseanlegg før utslipp i grunnen. De første årene, ved opparbeidelse av hyttefeltet, skulle begrensede mengder avløpsvann ledestil rensing i stedlige jordmasser. For den delen av hyttefeltet som hadde "spredt bebyggelse", rundt 25 hytter, skulle avløpsvannet renses lokalt. Toalettavløp skulle for de fleste av disse hyttene ledes til tett oppsamlingstank, alternativt annen avløpsfri toalettløsning. Det ble planlagt felles vannforsyning fra borebrønn for hele hyttefeltet. Etter ønske både fra utbygger og hytteeiere i den delen av ølneseter som har spredt bebyggelse, samt enkelte hytteeiere i vestre del av Bøhnseter hyttefelt, er det nå ønskelig å etablere felles avløpsrense-anlegg for hele ølneseter og vestre del av Bøhnseter. Dette vil være et hyttefelt med rundt 160 hytter. Det er ønskelig å etablere et mest mulig kostnadseffektivt og driftsekstensivt anlegg, samt utnytte de stedlige jordmassers rensekapasitet maksimalt. Det er også viktig at renseanlegget kan bygges ut etappevis.