Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1986
Forfattere
Finn Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
H. FottlandSammendrag
Bruk av lauvskog har i lange tider vore grunnleggande i landbruksnæringa på Vestlandet. Dei siste tiåra har likevel interessa vore konsentrert om enkelte bartreslag, og verdiane i lauvskogen har vorte meir og mindre oversett. Det er både næringsmessig interessant og biologisk ønskeleg å sjå nærare på kva alternativ ein har til einsidig satsing på eit fåtal bartreslag. Fornya utnytting av lauvtrevirke er mogeleg økonomisk, både for skogeigarar og for skogindustri. Det er dessuten ein klar fordel i ein biologisk fleirbruksamanheng. Enkelte organisatoriske hindringer må løysast før ein kan forventa større omsetnad i lauvtrebaserte næringar. Likeeins må både forskning og utvikling planleggast. Rapporten påviser tilgjengelege lauvskogressursar på Vestlandet og distrikt der meir målretta aktivitetar kan startast.
Forfattere
Trond Andersen Fred MidtgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Kvalitetsbestemmelse av industriflis skjer på grunnlag av sålding av flisen i 5 fraksjoner samt registrering av barkandel. I dette materialet var det i gjennomsnitt 0,4% av fraksjon 1 (grovflisandelen), 6,2% av fraksjon 2 (tykkflisandelen), 82,1% av fraksjon 3 (normalflisandelen), 8,8% av fraksjon 4 (stikkerflisandelen), og 2,5% av fraksjon 5 (bøssandelen). Dessuten var det 1,0% bark i flislassene. Ved verdiberegningen av flislassene gjøres det fradrag i verdien når andelene av flisfraksjonene 1, 4, og 5 samt barkandelen overstiger visse grenser. Maksimum verdifradrag for et flislass er 30%. I dette materialet var det 51,7% av lassene som fikk verdireduksjon, og 18,7% av lassene fikk maksimum verdireduksjon på 30%. I gjennomsnitt var verdireduksjonen 7,5%. Verdireduksjonen er størst midt på vinteren (18%), og minst midt på sommeren (3%).
Forfattere
Finn Roll-HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ved tynning kan gjenstående trær skades. Sårene vil være inngangsport for soppinfeksjon med misfarging og råte som resultat. Denne rapporten beskriver misfarging og mikroflora etter kunstig såring av gran. Materialet er en del av en større undersøkelse der 98 felt ble anlagt over store deler av landet. Trær ble såret med forskjellige sårtyper og til forskjellige årstider. Etter to år ble tre bestand i Akershus (Ås) og tre bestand i Troms (Bardu, Målselv, Lyngen) høstet. I samtlige trær ble det i forbindelse med såret registrert misfarging. Denne hadde i gjennomsnitt bredt seg 19 cm pr. år oppover fra såret, med maksimalverdier opp mot 1 meter. Det var stor variasjon i misfargingen. Sårdybde forklarte mye av denne variasjonen, men også sårstørrelse spilte en viss rolle. Fra misfarget ved ble det isolert sopper i 81% av trærne. Misfargingen skyldtes i hovedsak infeksjon av toppråtesoppen (Stereum sanguinolentum). Favnvedsoppen (Cylindrobasidium evolvens) var også vanlig i begge landsdelene. Rotkjuka (Heterobasidion annosum) infiserte kun to trær, i Akershus. Råtesopp ble isolert fra i alt 57% av trærne. Blåved ble registrert i 24% av trærne. Blåvedsopp var årsak til mest misfarging i junisår. De viktigste artene var Ceratocystis coerulescens, Leptodontidium beauverioides og Ophiostoma piceae. Resultatene fra feltene i Akershus samsvarte godt med tidligere undersøkelser på Østlandet. De fleste av soppartene som ble funnet i Akershus ble også funnet i Troms. Størst sesongmessig variasjon ble funnet i Akershus, hvor det var lite misfarging og infeksjon av S. sanguinolentum i augustsårene. I Troms var denne variasjonen liten, men det var store forskjeller mellom feltene.
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Tømmermålingsforeningene i Norge målte i 1983 inn et totalkvantum av rundvirke på 7,36 mill. m3 under bark. Av dette var 42,8% massevirke, 53,2% skurtømmer, 2,5% helstammevirke og 1,5% spesialvirke. Av massevirkekvantumet ble 80% FMB-målt, 13% vektmålt og 7% stokkmålt. Av det innmålte skurkvantum ble 64% stokkmålt. Av totalkvantumet ble 89% innmålt på terminal i 1983. Av det resterende kvantum ble 7% innmålt på velteplass og 4% ble målt i skogen.
Populærvitenskapelig – Nitrogengjødsling til fire jordbærsortar dyrka på svart plast.
Mekjell Meland
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kåre Olav Venn Martin Sandvik Bjørn LangerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag