Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Arne SteffenremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jorunn Elisabeth Olsen Camilo Chiang Hazel Aynaga Navidad Oda Toresdatter Aas Inger Sundheim Fløistad Sissel TorreSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra fem serier med forsøk der rumenske granpopulasjoner er testet sammen med norske og tyske materialer. Noen av populasjonene var med i flere av forsøksseriene. Den ene serien omfatter både planteskole-, korttids- og feltforsøk. Forsøkene ble etablert i perioden 1964 til 1988. Målinger er blitt gjort av vekstrytme, høyde, diameter og kvalitetsegenskaper. I alle seriene hadde gran fra Romania god vekst på plantefelt i lavere høydelag på Østlandet, og veksten var betydelig bedre enn for gran fra lokale norske provenienser. På de fleste lokaliteter hadde den rumenske grana også bedre høydevekst enn gran fra proveniensen Westerhof fra lavere høydelag i Harz, Tyskland. Det var betydelige forskjeller mellom rumenske populasjoner for høyde og diameter, og de fra de nord-østlige området i Karpatene vokste best. Trærne fra de rumenske populasjonene hadde i noen forsøk mer skader og feil enn de fra norske provenienser. Det var godt samsvar med veksten til disse populasjonene når de var testet i flere av seriene, og også mellom høydevekst i kortidsforsøket og feltforsøkene. Innen populasjoner var det store forskjeller mellom familier både for høydevekst, tidlighet, andel trær med høstskudd og skader og feil. Tidspunkter for start og avslutning av skuddstrekningen er de egenskapene som viste de største forskjellene mellom rumensk og norsk gran, med inntil 10 dagers forskjeller. Dette gjør at den rumenske grana vil være mindre utsatt for skader av frost om våren. I noen av disse forsøkene bør det kunne gjøres utvalg av materialer til en ny foredlingssone tenkt etablert for frøproduksjon for et varmere klima.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Denne studien hadde til formål å karakterisere den genetiske variasjonen i fenologi og vekst mellom og innen granpopulasjoner fra ulike høydelag i to dalfører på Østlandet. Trær fra frø samlet inn på mortrær i naturlige populasjoner av gran (Picea abies (L. Karst)) på fem høydelag i Østerdalen og i tre høydelag i Hemsedal ble testet i to kortidsforsøk og i to feltforsøk sammen med trær fra frø fra handelsprovenienser og frøplantasjer. Målinger ble gjort av høyde og bedømmelser ble gjort av tidlighet, høstskudd og skader og feil. For høyde var det klare forskjeller mellom populasjonene. Trehøyde var sterkt korrelert med høydelag for populasjoner i samme dalføre; de mer lavereliggende populasjonene hadde best høydevekst på alle felt. I korttidsforsøket startet skuddskytingen litt senere i populasjonene fra de laveste høydelagene enn i de fra større høyder, mens forskjellene var mindre i feltforsøkene som hadde senere skuddskyting. For alle egenskaper var det store forskjeller mellom familier innen populasjoner. Denne variasjonen var noe mindre i populasjoner nærmere skoggrensa enn i de fra lavere høydelag.