Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1993
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – The female flowering environment influences adaptive traits in Norway spruce
Tore Skrøppa
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Registreringer av vekst og kvalitetsegenskaper ble utført sommeren 1992 i 110 granbestand i Østfold. Av bestandene var 79 av mellomeuropeisk, 21 var av norsk CØ1 og 10 var av ukjent proveniens. De mellomeuropeiske proveniensene var fra fire områder i Østerrike (GAS10, MAR10, BIS10 og MUR13) og fra ett område i syd-vest Tyskland (FRE9). Bestandene representerer et tilfeldig utvalg av plantefelt fra 1965, fordelt over hele fylket. To eller flere takstflater på 50 m2 ble tilfeldig lagt ut i hvert bestand. Diameter ble målt på alle trær på hver flate. Det ble gjort registreringer i tre klasser av hver av egenskapene:gankvist kvistmengdestammeretthetandre skader. Høyder ble målt på et utvalg av trærne, slik at stående volum kunne estimeres for hvert bestand. Plantefeltene med mellomeuropeisk proveniens har på skogsmark i gjennomsnitt 8,8% høyere volum enn feltene med CØ1. En har derfor ikke fått den betydelige produksjonsøkningen som mange forventet ved planting av slike provenienser. Det er små vekstforskjeller mellom de østerrikske proveniensene, mens FRE9 er noe svakere. Bestandene med mellomeuropeiske provenienser har betydelig mer skader og tekniske feil enn de norske. I gjennomsnitt har 26% av trærne i norske bestand minst én gankvist, mot 58% for de mellomeuropeiske. CØ1 proveniensen er også betydelig bedre for kvistmengde og stammeretthet. Når alle egenskapene sees samlet, kommer CØ1 proveniensen best ut: 30% av trærne kommer i beste klasse og vil gi skurtømmerkvaliteter. I skogbestand med mellomeuropeiske provenienser viser tilsvarende tall at: 6,7% av trærne kommer i beste klasse og det er få trær som vil gi skurtømmerkvaliteter. Kvaliteten på bestand med mellomeuropeiske provenienser er dårligere på tidligere dyrka mark enn på skogsmark. Innenfor hver proveniens er det stor variasjon mellom bestand både for vekst og kvalitetsegenskaper. Konklusjonen fra vurderinger av verdiutviklingen i bestand med dårlig kvalitet er at:de bør avvirkes noe tidligere enn bestand med normal utviklingdet er rent unntaksvis at tynninger kan foretas.
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
I denne undersøkelsen ble treslagsskifte fra naturskog (selvsådd furuskog og løvskog) til gran kartlagt i 20 prøveområder (3142 da hver) i Hordaland og Sogn og Fjordane. Målsetningen var å beskrive hvordan treslagsskiftet påvirker sammensetningen av skoglandskapene på Vestlandet, og diskutere hvilke effekter dette kan ha på faunaen. I prøveområdene var 12% av det produktive naturskogsarealet treslagsskiftet, og andelen varierte mellom 0.1% og 28.5%. Hittil har derfor treslagsskiftet i liten grad ført til en oppsplitting av naturskogene. Arter knyttet til naturskog på de mest produktive marktypene opplever imidlertid en langt større grad av habitatfragmentering som følge av treslagsskifte.Av lavereliggende furuskogsområder på svært høy bonitet var 31% av arealet erstattet med gran, og i noen prøveområder var hele 50-70 % treslagsskiftet. Disse arealene bestod hovedsakelig av lågurt/småbregne-furuskog og blåbærfuruskog isprengt flekker med løvskog. Prøveområder dominert av løvskog hadde mindre treslagsskifte (4%) enn områder dominert av furuskog (14%). Flekker med løvskog i furuskogsdominerte områder var imidlertid like utsatt for treslagsskifte som furuskogen. Totalt sett var det liten forskjell mellom barskog (13%) og løvskog (11%). Ca halvparten av alle plantefelt var mindre enn 10 da.Gjennomsnittsstørrelsen for granplantefelt var 64 da, og kanter (ytteste 50m av plantefelt) mot naturskog utgjorde hele 48% av granarealet. For noen arter knyttet til naturskog vil en høy andel kanter trolig bety at effektene av treslagsskiftet vil være mindre enn tapet av naturskogshabitat skulle tilsi, fordi deler av granarealene kan innlemmes i leveområdene.De ulike artenes avhengighet av naturskog på de mest produktive marktypene, og deres respons på forskjellig landskapsmosaikk må imidlertid avklares gjennom feltstudier. Det produktive skogarealet på Vestlandet har økt med ca 55% de siste 30 årene. Nydannelsen av naturskog har vært større enn avgangen ved treslagsskifte. Økningen i skogarealet de siste tiårene er hovedsakelig et resultat av gjengroing av snauarealer i lyngheiregionen og kulturlandskap, og det er usikkert i hvilken grad slike arealer kan erstatte habitat som treslagsskiftes i mer sammenhengende, boreale skogområder på Vestlandet. Følgende satsingsområder foreslås for det videre arbeidet med faunahensyn i Vestlandsskogbruket: (1) Lokalisere og ta vare på spesielle habitattyper, (2) unngå treslagsskifte i marginale områder med god bonitet, (3) øke kvaliteten av granplantefelt som habitat, og (4) Gjennomlandskapsplanlegging tilstrebe en optimal fordeling av gran.
1992
Sammendrag
Behovet for, og ønsket om å kunne mekanisere avvirkningen på Vestlandet har ført til fortsettelse av tidligere forskning ved NISK omkring prestasjonene med hogstmaskinen FMT TOR. Hensikten var å vurdere maskinens prestasjoner og begrensninger i bratt terreng i kulturskog, og sammenligne dette med tidligere forskning på Østlandet. FMT TOR er en norskprodusert, spesialbygd hogstmaskin til bruk i tynning og sluttavvirkning. Den har et FMT 45 hogst-aggregat montert på en maskinenhet med seks hjul. Prøvedrifta ble gjennomført på seks forskjellige steder i Voss kommune i løpet av seks uker i mars/april 1991. Hovedtreslaget var gran, der middeltrevolumet i de seks prøvedriftene varierte fra 255-455 dm3. Terrenghellingen varierte fra flatt til over 70 %, gjennomsnittet var ca. 30 %. Kubikkmasse pr. daa var fra 24 m3 i naturlig granskog (med innslag av furu), til 73 m3 i plantet granskog. FMT TOR gjennomførte sluttavvirkningsdriftene der en Rottne Blondin lastetraktor transporterte ut virket. TOR-maskinen ble også brukt til kvisting/ kapping ved standplass etter heltredrift med Lama SA 315B helikopter og etter heltredrift med Igland 203 Interlock slepebanevinsj. Ved slepebanedriften ble en ØSA 260 lastetraktor brukt til fremkjøring fra standplass til velteplass. Tidsstudier ble foretatt i fire av de i alt seks driftsområdene. I tillegg til å studere FMT TOR ble det også gjort studie av vinsjen, Rottne lastetraktor og helikopteret. Atskilt fra tidsstudiene ble det ført driftsstatistikk for FMT TOR, Igland 203 og begge lastetraktorene.Tidsstudiene viste at FMT TOR, gjennom driftsperioden, hadde en middelprestasjon på 21 m3/virketime, med middeldimensjon 380 dm3/tre og gjennomsnittlig terrenghelling på 27 %. I et forholdsvis jevnt terreng arbeidet maskinen seg rett oppover en gradvis brattere bakke til stigningen var ca. 55 %. Stigningen hadde ubetydelig virkning på produksjonen inntil en kom svært nær den øvre grensen. I et felt med mer ujevn overflate mislyktes maskinen i å komme forbi en kneik på ca. 65 %, der den generelle stigningen på arealet lå ved ca. 40 %.Som kvistemaskin etter slepebanedrift viste FMT TOR en gjennomsnittsprestasjon på 25 m3/virketime, der middel trestørrelse var 398 dm3. En kan trekke den konklusjon at FMT TOR arbeidet bra i forsøksfeltene opp til der terrenget satte grenser for framkommeligheten. TOR-maskinen kan være et alternativ i sluttavvirkning, men en må ha et relativt stort driftsvolum på minst 20.000 m3 pr. år, og et velorganisert arbeidsprogram for å minimalisere flyttetid mellom driftene og for å opprettholde produktiviteten.