Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Beitlandet har i dag to slåttemarker registrert i Naturbase med høyeste verdi. Lokalitetene ble kartlagt 2011 og beskrevet som; «slåttemarker med høy artsdiversitet og god hevd. Den er et fint eksempel på hvordan en tradisjonell driftsform påvirker det stedegne biologiske mangfoldet». For å kunne evaluere og ivareta skjøtselen av verdifulle naturtyper på en best mulig måte ble det gjennomført rekartlegging av naturengene på Beitlandet 2016, finansiert av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Undersøkelsen viste at gjennomført skjøtsel på Beitland siste fem år har styrket A-verdien på slåttemarkene Stakkekra og Nergården. Skjøtselsmetodene som er anvendt for denne lokaliteten kan derfor anbefales videreført. To naturbeitemarker ble registrert med verdi B, og der skjøtselen fremstår som god. Driftsformen på selve innmarka på Beitlandet har siden 2005 hatt et ekstensivt preg med fravær av pløying og gjødsling, slik at de økologiske forutsetningene for vegetasjonssammensetning er under kontinuerlig endring. Dette har i dag medført begynnende etableringer med slåttemark verdi
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Bergsnova i Vikna kommune har i dag store intakte areal med verdifull kystlynghei med en mer nordlig karakter enn lyngheia på Sør- og Vestlandet. Området beites av gammelnorsk sau på helårsbeite. En begynnende gjengroing medfører imidlertid en stadig økende trussel for lyngheia på Bergsnova, og i den anledning er det utformet skjøtselsplan for kystlyngheia. Målsetting er å fjerne plantasjer med sitkagran og buskfuru innenfor beiteområdet, rydde oppslag med bjørk og gjeninnføre lyngsviing. Dette både for å ivareta en sterkt truet naturtype og for å bedre utnytte fòrressurser i utmarka ved å øke beitekvaliteten. Bergsnova inngår også i en stor helhetlig landskapsverdi for Mellom-Vikna med store intakte kystlynghei områder.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Valderås i Melhus kommune er en gammel gård med kulturminner som synliggjør en driftshistorikk som strekker seg over flere tusen år. Kulturminnene ligger i naturbeitemarker, som ble kartlagt og verdisatt til Verdi B. I nyere tid hadde denne også partier med ljåslått fram til 1930, men slåttemarksstrukturen er i dag utgått. Naturbeitemarka har fra gammelt av en skjøtsel hvor enkelte bjørketrær får etablere seg og fungere som ly for dyra, for så å hogges ut ved vindfall/skader, noe som gir tendenser til Hagemark. Enga er i dag utsatt for økende trussel i form av gjengroing der stadig flere individer med bjørk og gran etablerer seg i beitemarka. Dette nødvendiggjør restaurering i form av hogst for å kunne bevare kulturminnene og naturtypen. Naturbeitemarka på Valderås framstår som en veldig viktig lokalitet i Melhus grunnet de mange fredete kulturminnene som er registrert i enga. Dette medfører at enga har høy verdi både når det gjelder arkeologi og kulturminner, rødlistet naturtype og kulturlandskap.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
På oppdrag fra Nærøy kommune ble det kartlagt viktige naturtyper på Stor-Sandøya og de to mindre øyene Tjønnholman, og tilhørende skjøtselsplan utformet for videre skjøtsel av området. Det ble registrert kystlynghei verdi B, naturbeitemark verdi A og strandeng verdi B. Området som helhet opplever likevel en økende trussel i form av tiltagende gjengroing. Det anbefales derfor restaurering med gjeninnførsel av lyngsviing i kystlyngheia i tillegg til dagens beite. Dette vil opprettholde den truede naturtypen kystlynghei, samtidig som beiteressursene i lyngheia øker. Stor-Sandøya har også en landskapsverdi for regionen bestående av gammelt kulturlandskap preget av kystjordbruk.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Sør-Gjæslingan er et fiskevær med nasjonal verdi. Det fredete området består av mer enn 80 små øyer og holmer og er et eksempel på mange hundre års fiskeværhistorie langs kysten. Øygruppen var i sin tid ett av de største og viktigste fiskeværene sør for Lofoten. Arbeidet med denne rapporten er utført i forbindelse med forvaltnings- og skjøtselsplan for kulturlandskapet på Sør-Gjæslingan, og inneholder skjøtselsplan for Heimværet. Øya har i dag kystlynghei og slåttemarker, men dette kulturlandskapet er nå truet av gjengroing som følge av manglende skjøtsel i form av slått, beite og lyngsviing. Skjøtselsplanen inneholder skjøtselsråd for restaurering og hevd av naturtypene på Heimværet. Sør-Gjæslingan er i dag et fredet kulturmiljø med nasjonal verdi som også inkluderer kulturlandskapet på øyene. Skjøtsel er avgjørende for å holde de kulturbetingede naturtypene levende. Faller bruken bort endrer naturtypen seg, og man kan vente seg en endring i vegetasjonssammensettingen og til slutt gjengroing med busk- og tresjikt.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Sør-Gjæslingan er et fiskevær med nasjonal verdi. Det fredete området består av mer enn 80 små øyer og holmer og er et eksempel på mange hundre års fiskeværhistorie langs kysten. Øygruppen var i sin tid ett av de største og viktigste fiskeværene sør for Lofoten. Arbeidet med denne rapporten er utført i forbindelse med forvaltnings- og skjøtselsplan for kulturlandskapet på Sør-Gjæslingan, og inneholder skjøtselsplan for Kjerkøya. Øya har i dag kystlynghei verdi B og strandeng verdi B. Skjøtselsplanen inneholder skjøtselsråd for restaurering av kystlyngheia. Sør-Gjæslingan er i dag et fredet kulturmiljø med nasjonal verdi som også inkluderer kulturlandskapet på øyene. Skjøtsel er avgjørende for å holde de kulturbetingede naturtypene levende. Faller bruken bort endrer naturtypen seg, og man kan vente seg en endring i vegetasjonssammensettingen og til slutt gjengroing med busk- og tresjikt.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Beitlandet har i dag slåttemarkene Stakkekra og Nergården registrert i Naturbase med høyeste verdi. Lokalitetene ble kartlagt 2011, beskrevet som; «slåttemarker med høy artsdiversitet og god hevd. Den er et fint eksempel på hvordan en tradisjonell driftsform påvirker det stedegne biologiske mangfoldet». For å kunne evaluere og ivareta skjøtselen av verdifulle naturtyper på en best mulig måte ble naturengene på Beitlandet rekartlagt 2016, og nye skjøtselsplaner utformet for Stakkekra og Nergården. Undersøkelsen viste at skjøtsel på Beitland gjennom siste fem år har styrket A-verdien på slåttemarkene Stakkekra og Nergården. På Stakkekra har restaureringsarbeid med hogst av kantskog og skogøyer redusert omfanget av skyggesoner i enga og økt innslaget av urter. Marinøkkel ble påvist i Stakkekra 2016 (ikke tidligere beskrevet her) og er en indikator på ekstensiv skjøtsel av slåttemarker og fravær av gjødsling. Nergården fremtrer med større innslag av urter fremfor gras siden 2011 og et høyt artsmangfold. Konklusjonen er at utført skjøtsel siden forrige kartlegging har hatt positiv effekt på vegetasjonsstrukturen for naturtypen, og anvendte skjøtselsmetoder kan anbefales videreført.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten inneholder fire skjøtselsplaner for verdifulle slåttemarker i Møre og Romsdal.Slåttemarkene er; 1. Fremste Kilsti, Norddal kommune. 2. Muriås: Storåkeren, Norddal kommune. 3. Severinbrauta, Norddal kommune. 4. Stordalsholmen, Stordal kommune. Samtlige lokaliteter utgjør artsrike slåttemarker med god hevd og verdi B. De inngår i et helhetlig kulturlandskap med både nedlagte og aktive fjell- og fjordgårder langs Storfjorden og har i tillegg til verdien av slåttemarka stor landskapsverdi. Det er avgjørende at den tradisjonelle ekstensive skjøtsel videreføres hvis man skal kunne opprettholde verdien på disse slåttemarkene.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten inneholder fire skjøtselsplaner for verdifulle slåttemarker på Vesterås i Geiranger,Stranda kommune. Slåttemarkene er; 1. Litjegjerdet, 2. Bruateigen, Småbakksenden, Litjebakken og Øvste Starreiten, 3. Trekanten, 4. Gardskroken, Almene og Trekanten. Vesterås er en gammel gård,nevnt skriftlig fra 1600-tallet, der de fleste slåtteteigene har hatt en lang kontinuerlig, ekstensiv skjøtsel frem til i dag. Lokaliteten inngår i et samlet kulturlandskap med både nedlagte og aktive fjell- og fjordgårder langs Storfjorden. I tillegg til slåttemarka har gården kulturminner som bl.a. rydningsrøyser og styvingstrær, steingjerder, og utgjør et større og svært verdifullt kompleks sammen med Hole. Gården inngår i området Vestnorsk fjordlandskap som i 2005 ble innskrevet på UNESCOs verdsarvliste. Det gamle kulturlandskapet med slåtteteiger, beitelandskap og stølsområde tilfører verdensarvområdet en viktig kulturell dimensjon som utfyller og øker den samla verdien av området, der Vesterås har en sentral plassering og viktig betydning for disse kulturverdiene.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten presenterer kartlegging av viktige naturtyper etter DN-håndbok 13, med tilhørende skjøtselsplan for kystlynghei for utvalgte øyer ved Vågsøya i Bjugn kommune. Følgende fem øyer ble kartlagt; Vågsøya, Litlvågsøya, Fåøya, Søre Auholmen og Nordre Auholmen. Kystlynghei verdi B ble registrert på samtlige øyer unntatt Nordre Auholmen. Det ble påvist generelt intakt og fin kystlynghei med fravær av gjengroing. Kystlyngheia ved Vågsøya og omkringliggende øyer utgjør sammen med Asen en viktig del av et større kystlyngheiareal i Bjugn, der også de rødlistede naturtypene naturbeitemark og slåttemark inngår i et helhetlig kulturlandskap preget av kystjordbruk. Arealet er i dag brakklagt, og en gjeninnførsel av skjøtsel er nødvendig for å kunne opprettholde kystlyngheia.